William Harold Coltman var den mest dekorerte 'ikke-stridende' britiske soldaten under 1.verdenskrig. Med andre ord: det gjør ham til en svært modig mann. Men det bemerkelsesverdige er at han ikke avfyrte et eneste skudd. Som en samvittighetsfull protestant ønsket han å være bårebærer og på den måten reddet han utallige liv. Han tok aldri liv.
Kanskje vi skulle ha William i tankene når vi blir presentert for den falske motsetningen om å foreta en militær aksjon mot Syria eller 'å gjøre ingenting'. Det blir fremstilt slik at om man er mot en militæraksjon så betyr det at man har manglende omsorg for Syrias befolkning, eller at man mislykkes i å være forferdet over bruken av kjemiske våpen. Men det er mye vi kan gjøre for å hjelpe den syriske befolkningen som ikke innebærer at vi dreper flere av dem, eller som fører til at konflikten eskalerer.
Over en million traumatiserte barn har flyktet fra konflikten, men de får ikke den hjelpen de trenger på grunn av manglende ressurser. Regjeringene har mislykkes i å skaffe tilveie adekvat hjelp, så vi - folket - blir bedt om å trå til. Vi stilles overfor appeller som denne: 'UNICEF arbeider 24 timer i døgnet med skaffe barna rent vann,mat, medisiner og varme klær. Men ressursene er på bristepunktet og vi trenger ekstra med penger for fortsette vårt viktige arbeid med de berørte familiene. Vennligst bidra med din gave i dag og hjelp oss med å nå hvert barn som trenger oss'.
Hvorfor er det slik at flyktninger må sette sin lit til bistandsorganisasjoner for å få hjelp, mens det ikke er spørsmål om penger i det hele tatt om man skulle gå til en militær intervensjon? Vi blir fortalt at om man ser seg nødt til å gå til aksjon, så vil et av våpnene man vil velge være krysserraketter. Hver eneste en av dem koster 1,5 millioner USD eller drøyt 6 millioner norske kroner! Hvis våre ledere er så opptatt av folket i Syria, hvorfor er de da villige til å bruke enorme pengesummer på våpen, mens ofrene for konflikten får minimal hjelp?
Heldigvis - det finnes en sunn offentlig skepsis om 'etterretningstjenesten' og offisielle kunngjøringer med begrunnelser for militære aksjoner i kjølvannet av Irak-krigen. Bare noen få minutter med søk på Google vil hjelpe oss til å forstå at det å foreta raske handlinger er langt fra humane.
Hos oss har General Wesley Clark avslørt at rett etter 11.september ble han fortalt av Pentagon at hadde planer om å få kontroll over syv land, deriblant Syria, før noe annen rivaliserende supermakt dukket opp.
Selvsagt - i Midt-Østen er oljen en faktor å regne med - og allerede her burde vi være mistenksomme. I februar ble Israel gitt rettighetene til oljen som finnes i det illegalt-okkuperte Golan-høydene konfiskert av Syria av et selskap som er eid blant annet av Dick Cheney og Robert Murdoch. For å utnytte disse ressursene og tjene massevis av penger, så er et svekket syrisk regime å foretrekke.
Det er også blitt sagt at fordi han trakk den røde streken, så er president Obama forpliktet til å handle nå, hvis ikke står han i fare for å bli sett på som svak, og hvis ikke David Cameron er å finne ved hans side vil det være flaut. Dette reduserer årsaken til en krig til en ungdommelig egotripp.
William Harold Coltman viste at det å være ikke-voldelig er ikke det samme som å være svak eller feig, og det å nekte å ta liv er å være handlingslammet. Det er også verd å merke seg at han satte sitt eget liv i fare ved å redde mange andres. Han overlevde krigen og døde fredelig 82 år gammel i Burton on Trent (Staffordshire).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar