'Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn'. (Matt 5,9)
De som representerer Guds rike forkynner forsoningens evangelium, det evangeliet som skaper fred med Gud og mennesker, som river ned skillelinjer, arbeider for rettferd, leger sår, legger ned sine liv for andre.
Den kirkelige tradisjonen jeg står i og identifiserer meg med har aldri tydd til våpen for å forsvare oss med, eller anvendt vold for å oppnå våre mål. Tvert om. Den har vært kjennetegnet av å bli forfulgt for å ha levd i tråd med Bergprekenens prinsipper. Jesu ikke-volds linje har vakt og vekker fremdeles sterke reaksjoner. Den provoserer - også kristne. Kanskje fordi kristne glemmer at de først og fremst tilhører Guds rike - et rike med helt andre lover og prinsipper enn de som er rådende i mange av verdens nasjoner.
I dag arbeider mange kristne i noen av verdens mest alvorlige konflikter. De arbeider med å skape forsoning. Med livet som innsats. La oss be for dem i dag. De oppnår resultater som få andre. Gjennom kjærlighet, gjennom offer, gjennom bønn. De graver brønner, bygger skoler, trener helsearbeidere, driver med opplysning om HIV og AIDS, arbeider med ofre for sexslavehandelen.
De er salige.
Det vil si: de er velsignet, og de kalles Guds barn. Noen større tittel finnes vel ikke, enn å være et barn av Den Høyestes Gud.
Fredsskatt
På denne dagen er det grunn til også å minne om fredsskatten. Dessverre har det ikke blitt noe gjennomslag for denne. Men vi må ikke gi opp håpet om at vi en dag vil lykkes med å få norske myndigheter å få gjort det slik at vi på selvangivelsen kan få krysse av at vi ikke vil bruke våre skattepenger til det militære, til kuler og krutt, men kan avsettes til å skape fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar