Blant anabaptister i Serbia

Jeg fikk brev fra min gode venn, Peter Hoover, her om dagen. De av dere som har fulgt bloggen en tid vet at Peter Hoover er leder for den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship, i Australia.

Peter forteller at helt siden hans oppvekst i det sørlige Ontario, Canada, har han følt seg dratt mot det Herren har gjort i Serbia.

17.august kunne Peter sammen med Tania og Dean Taylor, sistnevnte redaktør for The Remnant, deres sønn Stephen og en kroatisk broder ved navn Damir Cacica krysse elven Danube ved Batschka Palanka og inn i Serbia. Men ikke uten problemer. De seks kjørte en tyskregistrert bil og siden Serbia ikke er en del av EU kunne de ikke fortsette reisen med den. Dermed måtte reiseplanen endres. De planla å reise med buss fra Ilok i Kroatia til grensen ved Batschka Palanka, og så fortsette med en annen buss til Novi Sad i Kroatia. De siste 20 årene har det ikke vært mulig å krysse grensen mellom Kroatia og Serbia med buss, på grunn av fiendskapet som hersker her. På den østlige delen av Danube-elven støtter mesteparten av folket der den ortodokse kirke, og skriver kyrilliske bokstaver. På den vestlige siden av elva skriver de med latinske bokstaver, som oss, men der er fleste av de samme folket, ivrige katolikker. Og sør, langs en av sideelvene til Danube-elven, lever de bosniske muslimene. På 1990-tallet gikk 300.000 mennesker til grunne - over halvparten av dem sivile og mange av dem kvinner og barn - i en serie med forferdelige kriger i det det tidligere Jugoslavia ble delt opp i syv deler. Noen av dem er fremdeles djupt såret i sin ånd, samfunn og i sin sjel.

For å sitere Peter Hoover: 'Herre, miskunne Deg over oss, syndere!'

I Ilok ventet og ventet vårt reisefølge i den sviende heten kom det ingen buss. Damir fant en vennligstillet politimann, som gikk med på å ta dem med over grensen for en liten avgift.

Det gikk veldig bra. Mens vi krysset den nye broen - canadiske soldater under FN-kommando sprengt alle broene i området - kunne politimannen fortelle oss at dette var den aller første krysningen over Danube-elven på 20 år!

Det er virkelig noe å tenke på!

Anabaptistene i Batschuka Palanka og Novi Sad
Dette stedet ligger på den østlige siden av elva. Det er et vakkert landskap. Overfloden av frukt klart for innhøstning overveldet vårt reisefølge. Ganske annerledes enn de hadde tenkt seg i dette krigstrette landskapet. De spiste flere vannmeloner enn de noensinne har gjort. Endelig kom de frem til Novi Sad.

Her bor det fremdeles mange anabaptister. De finnes også i Syrmien (Srem).

Når bussen kjørte inn i Novi Sad la de merke til en ung mann som ivrig kikket gjennom bussvinduene om hun kunne få øye på dem. Milenko Isakov - eller Milesakov som folk her kaller ham - hilste oss varmt velkommen. Broren hans kom ganske raskt etterpå med en bil for å kjøre dem til landsbyen Katsch (Kac) hvor mange troende var kommet sammen for å ta imot de utenlandske gjestene.

På bildet ser du Milenko, hans kone og deres to gutter. Hun kommer fra den rumenske siden av Banat - et annet eldgammelt land som har lidd mye politisk uro og vold gjennom de siste århundrer. Milenko's yngre bror, Pavel, yngst i en veldig stor familie, er også gift og har en liten gutt. Hans kone og Milenko's kone er søstre.

Etter et godt måltid mat i Katsch, spilte noen av barna og de unge fotball. Tre gutter ble raskt kjent med serbiske ungdommer, og det til tross for de opplagte språkproblemene.

Så sang man og delte vitnesbyrd. De holdt på lenge i den varme sommernatten. Her møtte de også Olger og Suzana Kapxhiu som bor i Librazhd i Albania. Omgitt av muslimske naboer er de en del av en anabaptistisk menighet der. De reiste opp gjennom Makedonia og det sørlige Seribia, en reise som tok en hel dag, for å møte Peter Hoover og hans venner.