Profetisk: Hva skjer med Tyrkia akkurat nå?

Lenge før Recep Tayyip Erdogan for alvor entret scenen sa en god venn av meg som er en ivrig gransker av det profetiske ord i Skriften: "Hold øye med den mannen! Han vil spille en viktig rolle i det som heretter vil skje!"  Så jeg har forsøkt å følge med både på det som skjer i Tyrkia, og særlig med Erdogan. 

Jeg følger jevnlig med på oppdateringene til Amir Tsarfati og hans Middle East Update. Tsarfati i dag major i Den israelske hærs reservestyrke. Han har vært guide i Israel for mer enn 20 år, og vært styreformann for Sar El Tourrs. Amir Tsarfati er messiansk-jøde, og grunnlegger og president for Behold Israel som produserer relevant nyhetstoff fra Israel og Midt-Østen fra et bibelprofetisk perspektiv. Han er gidt, har tre barn og bosatt i et område av Israel som har Megiddo-sletten, stedet for Harmageddon-slaget, som nærmeste nabo.

I sin aller siste nyhetsoppdatering er han innom det som nå skjer i Tyrkia. Tsarfati peker på fem forhold vi bør merke oss, gjengitt med mine ord etter en TV-sending, ikke som direkte sitater: 

1) Tyrkia opplever en full nedstegning på grunn av Covid-19:

50.000 smittes av korona hver eneste dag i Tyrkia. Omlag 40.000 er døde på grunn av viruset. 4 millioner er smittet. Sykehusene er på bristepunktet. Dette fører til at Tyrkia må stenge ned midt i en økonomisk krise for landet, 

2) En devaluering av pengeverdien

Verdien av tyrkiske lira er nå rekordlav. Tyrkia er ute av stand til å betjene en stor mengde lån som landet har tatt opp i arabiske land. Tyrkere som har tatt store lån til billig rente på biler og hus klarer heller ikke å betjene dem. Dette er blitt et stort problem for Erdogan akkurat nå. 

3. USAs anerkjennelse av det armenske folkemordet

Dette forvolder Erdogan virkelig hodebry. Tyrkia har fornektet hele tiden at det har funnet sted noe folkemord på armenere. Siden Tyrkia er medlem av NATO har ingen ville røre ved dette spørsmålet - før nå. Ikke før Joe Biden kom på banen. Reaksjonene fra Tyrkia har ikke uteblitt. De har vært sterke. For første gang i historien sier nå den amerikanske regjeringen at Det ottomanske regimet er ansvarlige for og har begått et folkemord på armenerne.

4. 'Kiced out' av F-35 programmet 

Tyrkia var del av de som har produsert dette kampflyet. Faktisk er 188 deler av flyeet tilvirket av 22 tyrkiske selskaper. Nå kanselleres disse. Dette er et slag mot tyrkisk forsvarsevne, men mot den tyrkiske økonomien. 

5. Tyrkia gjør det ikke særlig bra på noen av sine frontlinjer 

Med det mener Tsarfati Hellas, Kypros, Israel, Egypt, Libya, heller ikke med Russland eller USA. Tyrkia opplever virkelig store problemer for tiden. Tyrkia har vært gode venner med både Israel og USA, men Erdogan mislikte militærkuppet i Egypt, siden han er en tilhenger av Det muslimske brorskapet. Erdogan har derfor vært særlig fiendtlig overfor egypterne. Det var et stort feilgrep, fordi Tyrkia trenger Egypt, og Egypt trenger Tyrkia. Som en følge av dette er Egypt blitt bestevenner med Tyrkias fiender. Som for eksempel Hellas. Og Israel styrker sin relasjon med Hellas. Tyrkia har oppført seg som en bølle, og det er ingen som liker det. Tyrkia har truet Europa med å slippe løs alle flyktningene de huser, og slippe millioner av flyktninger inn til de europeiske kontinentet. For å svare på dette sende Hellas 52 kystvakt-skip og fikk stanset dette. De få båtene som klarte å komme seg inn til Hellas, ble stanset og ble tatt i arrest. Fra det øeblikket stanset Tyrkia med dette. Ved siden av dette har Tyrkia opplevd en stor boikott av deres handelsvarer fra arabiske land. 

Tyrkia holder nå på med å bygge opp en ny marine med nye våpen. Blant annet fregatter, som er som små krigsskip. 

Nå når Tyrkia har mistet sin fremste allierte, USA, vender de seg bare en vei. Til Russland og Putin. En dag skal Russland, Iran og Tyrkia danne en allianse som vil gå til angrep på Israel. Den er i ferd med å dannes rett foran våre øyne. 

'Hold øye med Erdogan'

En god venn av meg som er en ivrig gransker av Bibelens profetiske ord, sa til meg for flere år siden: 'Hold øye med Erdogan!' Han mente allerede den gangen - og det var før Erdogan i det hele tatt var særlig synlig - at han så kimen til noe som kunne bli farlig, ikke bare for nærområdene i Midt-Østen, men for Europa. Min venn har fått helt rett. Det er mange grunner for å uroe seg over denne mannen.

Det er ingen tvil om at Tyrkias president ser seg selv som en kommende sultan i et islamistisk kalifat. Enkelte har hevdet at det også har vært en av drivkreftene til at Erdogan ønsket å nedkjempe IS. De kunne komme til å komme ham i forkjøpet.

Med gjenåpningen av Hagia Sofia i går som moske viser Erdogan nok en gang at han mener alvor. Gjenåpningen gjør ham i mange tyrkiske muslimers øyne svært populær. I 900 år var Hagia Sofia verdens største og mest berømte kirke. Det var under den romerske keiseren Justinian at denne mektige katedralen med de fantastiske mosaikkene ble åpnet i år 537. Denne basilikaen var selve sentrum for den østlige delen av det vi omtaler som Den udelte kirke. Som kjent ble storkirken delt i to deler  i 1054, og man begynner først da å tale om Vestkirken - det vil si Den romersk-katolske kirke og Østkirken - det vil si Den ortodoke kirke. Til belgrepet Østkirken hører også Den koptiske og de orientalske kirkene.

I 1453 erobret så den ottomanske sultan Mehmet II det kristne Konstantinopel og det største trofeet for sultanen var kronjuvelen Hagia Sofia. Overtagelsen av denne kirken pg den senere konverteringen av den til en moske, fremsto som Islams seier over den kristne tro. Så når Erdogan åpnet Hagia Sofia igjen i går nøyaktig klokken 1453 for muslimsk bønn var det på ingen måter tilfeldig. Det skulle sende et kraftig signal, ikke bare til Tyrkias muslimer, om at Erdogan er en slagkraftig president som mener det han sier, men til alle verdens muslimer at vi her har å gjøre med en som vil erobre verden for Islam.  Erdogan fremstår som en ny sultan Mehmet.

At dette skjer akkurat nå er heller ikke tilfeldig. I flere år har president Erdogans mest konservative og religiøse tilhengere presset på for å få dette mest kjente landemerket i Istanbul konvertert fra museum til moske igjen. Men det er først nå det ble mulig, etter nedkjempelsen av IS. Erdogan hadde en ryddejobb først, slik at det er ham, og ikke en islamist fra IS, men Erdogan som kan fremstå som en ny sultan for et islamistisk kalifat. Så sent som i fjor sa nemlig Erdogan nei til å gjøre dette. Men nå var tiden inne 89 år etter at Hagia Sofia ble omgjort til museum. Og det er altså ikke det at Istanbul mangler moskeer som gjør dette. Byen er full av dem, og ved siden av Hagia Sofia ble det nylig reist en splitter ny moske: Camica. Den har plass til ikke mindre enn 63.000 mennesker.

Omgjøringen av Hagia Sofia er ledd i en mye større plan for Erdogan. Ambisjonene er tydelige: et nytt islamsk kafifat, fra Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem til Al-Andalus, det vil si en muslimsk gjenerobring av Spania. For islamistene er dette 'det tapte kongeriket', det vil si det islamske storriket som i 700 år okkuperte Spania, pluss hele Nord-Afrika og Midt-Østen inkludert. I et slikt islamsk kalifat er det selvsagt ikke plass for Israel. Ksmpen om Jerusalem, som profeten Sakarja profeterte om, har for lengst begynt.

Syriske kristne - sviktet av Trump, i skvis mellom tyrkere og kurdere

Jeg har vært litt fraværende de siste dagene. Tankene og bønnene mine har vært et bestemt sted: hos kurderne og de assyriske kristne. Når disse linjene skrives er over 200.000 mennesker på flukt. Mange av dem våre trossøsken. Donald Trump lovte å være forfulgte kristnes fremste talsmann og skulle sørge for deres sikkerhet. Nå er hans politikk en sterkt medvirkende årsak til å de må flykte fra alt de har kjært og for sine liv - enda en gang.

Og kurderne, som heltemodig sørget for å bekjempe IS, blir sveket og må kjempe mot den tyrkiske militærmaskinen. Det er verdenssamfunnets takk for innsatsen. På en måte er Norge trukket med i Erdogans galskap. Tyrkia er jo et NATO-land som oss. Da hjelper det ikke om vi ikke lenger sørger for de sofistikerte våpnene Tyrkia bruker til å drepe med.

Kristne i Nord-Syria har all grunn til å være redde for å komme i skvis mellom tyrkiske og kurdiske styrker. Tyrkiske raketter har rammet flere byer med en kristen befolkning. Det dreier seg blant annet om landsbyen Ras al-Ayn og Al-Darbasiyah. I landsbyen Tal Jihan er en syrisk-ortodoks kirke skadet på grunn av et rakettangrep.

De siste 10 årene har kurderne vært de kristnes beskyttelse. Våre kristne trossøsken som flyktet fra drapsmaskinen IS, søkte tilflukt i de kurdiske områdene i den nordlige delen av Syria. Nå er de på flukt igjen. Hvor skal de vende seg? Donald Trump har sviktet dem. Kanskje kan de syriske kristne håpe på mer beskyttelse fra sine ortodokse venner i Russland?

Det vi kan gjøre er å be. La oss følge oppfordringen fra misjonsorganisasjonen Back to Jerusalem, og bruke de neste 30 dagene ti å be for denne forferdelige situasjonen, for våre syrisk-kristne venner, for kurderne, og for alle som lider.

Erdogan er dårlig nytt for Tyrkias kristne

En styrket president Erdogan, en endring av den tyrkiske grunnloven, dette er svært dårlige nyheter for Tyrkias kristne befolkning. President Recep Tayyip Erdogan arbeider aktivt for å begrense demokratiet i Tyrkia.

Dette vil få store følger for både jødene og de kristne i denne i utgangspunktet sekulære muslimske staten, men som under regimet til Erdogan beveger seg mer og mer over i en ekstrem tolkning av Islam.

Med de nye lovendringene har Erdogan nærmest fått ubegrenset makt. Dødsstraff er gjeninnført. Vi har de siste månedene sett massearrestasjoner av mennesker som uttrykker politiske meninger Erdogan misliker, og i kjølvannet av disse arrestasjonene er også kristne arrestert, som ikke har gitt uttrykk for politiske meninger, men som er arrestert ene og alene fordi de er kristne.

La oss be for våre kristne trossøsken i Tyrkia i tiden fremover.

Nye angrep på kristne i Tyrkia - mange flykter fra landet

Det er rapportert minst to voldsepisoder mot kristne menigheter i Tyrkia etter det mislykkede militærkuppet. Angrepene vekker vonde minner.

Et av angrepene skjedde i Trabzon. En gruppe 10 personer angrep Hellige Marias kirke med steiner og hammere. De klarte å knuse noen vinduer, og var i ferd med å trenge inn i kirken da muslimske naboer til den fikk stanset dem.

Medlemmer av denne menigheten, som ligger ved Svartehavet, ble for 10 år siden vitne til at en ultra-nasjonalistisk tenåringsgutt skjøt den katolske presten, fader Andrea Santoro, i bakhodet mens presten sto og ba. Fader Santoro døde på stedet.

For ni år siden ble en annen menighet i denne tyrkiske provinsen angrepet. Denne gangen dreide det seg om Malatya protestantiske kirke. Angrepet skjedde på nøyaktig samme måte som det nylige angrepet på Hellige Marias kirke.

Den anglikanske presten, Ian Sherwood, som er prest for The Crimea Memorial Church i Istanbul, sier til menneskerettighetsorganisasjonen, Middle East Concern, at mange kristne nå flykter fra Tyrkia. De frykter at de nye innstramningene fra Erdogan vil gjøre det enda vanskeligere for kristne i dette altoverveiende sunni-muslimske landet.

Tyrkia i det profetiske lys. Del 2

Første del av denne artikkelserien ble publisert i går:

Gårsdagen viste til fulle at Tyrkia vet å stille krav, og forstår at EU ikke har noe annet valg enn å gi etter om flyktningkrisen som har veltet inn over Europa og er i ferd med å ta kvelertak på det europeiske kontinentet, skal løses.

Og mens Europas ledere havner i klørne på en fryktløs og skruppelløs Reecep Tayyip Erdogan som drømmer om å gjenreise det ottomanske rikes storhet, slår han til mot tyrkisk presse og tar jerngrep om landets opposisjon.

Samme dag som Donald Tusk, presidenten i EU, møtte den tyrkiske presidenten, Reecep Tayyip Erdogan, til samtaler i forkant av EU-toppmøtet i Brussel, slo tyrkiske myndigheter på presidentens ordre til mot den frie pressen i landet. Men EU kan ikke bry seg mindre. I den situasjonen Europa er i nå trenger den Tyrkia for å hjelpe seg med å løse flyktningkrisen og da overser de Erdogans totalitære styre og stadige overgrep mot ytringsfriheten i landet.

I gårsdagens artikkel nevnte jeg stormangrepet mot landets største avis, Zaman. Men dette er ikke første gang et slikt angrep på den frie pressen skjer i Tyrkia. Før G-20 møtet i november i fjor, samme dag som Angela Merkel, Barak Obama, Francois Hollande og David Cameron ankom landet stengte Erdogan 14 TV- og radiokanaler, og i forrige uke stengte han den pro-kurdiske kanalen IMC. At dette skjer samtidig som verdens- og Europas statsledere møter Erdogan viser hvor fryktløs denne mannen er. Han kunne ikke bry seg mindre hva andre statsledere måtte mene om ham og den måten han styrer Tyrkia på!

Erdogan spiller et høyt spill, og gjør de politiske og sosioøkonomiske skillelinjene i landet enda djupere. Dette får han holde på med uten at det får noen som helst konsekvenser for hans forhold til Europa eller verdens forøvrig. Nå banker han også på døra og vil inn i EU. Landet er allerede en del av NATO, og det kan innebære at NATO-landene, inkludert Norge, må stille opp og forsvare Tyrkia og et annet land skulle angripe dem. Norge er dermed dratt med i dette dragsuget hvor vi altså må lukke øynene for alvorlige brudd på menneskerettighetene - for å slippe å få flere flyktninger inn i landet vårt.

Tyrkia er på mange måte et land Europa har sett til fordi landet klarte på en underlig måte å forene demokrati og Islam. Nå har den boblen sprukket. Landet er på god vei til å bli en diktatur. Og landet er strategisk svært viktig. Som naboland til et Syria hvis blodige konflikt blir stadig mer uoversiktlig og farlig, har Tyrkia fått en viktig sikkerhetspolitisk og geopolitisk rolle. Det vet Erdogan å utnytte.

Erdogan har makt og tilraner seg enda mer makt. Og vet å bruke den. Mot kurderne. Og mot Russland. Vi husker alle hvordan denne makten til fulle ble demonstrert i november i fjor da Tyrkia skjøt ned et russisk fly som Tyrkia påsto hadde krenket tyrkisk luftrom. Flyet hadde utført bombetokter i Syria. Fikk nedskytingen noen konsekvenser? Nei. Det viser at få våger å stå opp mot Erdogan.

Hva sier så Bibelen om den rollen Tyrkia skal spille i endens tid? I neste artikkel skal vi se litt nærmere på de navnene som finnes i Esek 38-39 og forsøke å finne ut hvilke støttespillere Gog har når denne koalisjonen går til angrep på Israel. Så mye kan sies at det ikke er noen som helst tvil om at Tyrkia kommer til å spille en svært viktig rolle i dette angrepet.

(fortsettes)

Tyrkia i det profetiske lys. Del 1

I en serie med artikler skal vi se nærmere på den rolle Tyrkia vil spille i tiden før Jesu gjenkomst.

Profeten Esekiel forteller om et angrep på Israel i endens tid, den såkalte Gog-krigen. Av de åtte stedene som omtales som vil stå bak dette angrepet finner vi fem av dem i Tyrkia. Jesus forteller selv at i Pergamum, som også ligger i Tyrkia, finner vi 'satans trone' og Tyrkia fremstår i vår tid som en anti-kristelig og anti-jødisk nasjon.

Det skjer samtidig med at EU i dag møter Tyrkia til det som er blitt kalt Europas skjebnemøte eller skjebnedag. Møtet kan representere et vendepunkt i EU's flyktningepolitikk. Høyeste prioritet er å få stengt den såkalte Balkan-ruten, som siden i fjor sommer er blitt brukt av en million flyktninger og asylsøkere for å komme seg nordover i Europa. Flyktningekrisen har brakt Europa til bristepunktet, og europeiske politikere er nå villige til å vende ansiktet bort fra bruddene på menneskerettighetene i Tyrkia for å få til en avtale. Tyrkiske myndigheters stengning av en ledende opposisjonsavis - som også er landets største avis viser med all tydelighet at landet er på vei mot diktaturet. Det var tidlig lørdag morgen da tyrkisk politi tok i bruk tåregass og vannkanoner for å fjerne flere tusen demonstranter som hadde samlet seg utenfor redaksjonslokalene til avisen Zaman. Deretter tok politiet seg inn i redaksjonslokalene med makt, og eskorterte avisens medarbeidere ut med makt. Avisens sjefredaktør uttalte til Dagbladet:

'I praksis betyr dette slutten på mediefriheten i Tyrkia. Media har alltid vært under press, men det har aldri vært så åpenbart'.

Det er svært alvorlig og bør bekymre europeiske politikere, men sannsynligvis kommer det ingen reaksjoner. Europa er i desperat behov av å få stanset flyktningestrømmen, og da vil de ikke legge seg ut med tyrkiske myndigheter.

En venn av meg, som er en ivrig gransker av det profetiske ord, sa til meg for en tid tilbake: 'Hold øye med Tyrkia og Erdogan!' Det gjorde meg nysgjerrig, derfor satte jeg meg ned med Bibelen og jeg er overrasket over hvor mye den har å si om Tyrkias rolle i tiden før Jesu gjenkomst. Jeg spør også om ikke Tyrkia kommer til å spille en rolle med hensyn til Antikrist og hans fremtreden.

(fortsettes)

Be for det strategisk viktige valget i Tyrkia i morgen

I morgen går Tyrkia til valgurnene. Det er derfor strategisk viktig at vi ber for dette landet som en viktig og stabil aktør i det ellers så urolige Midt-Østen. Det har i hvert fall vært slik frem til nå.

Men det er sterke spenninger i landet, og situasjonen for de kristne, særlig de som tilhører evangeliske menigheter, er vanskelig. Drap, drapstrusler, sjikanering hører med i dette bildet.

Morgendagens valg er ikke viktig bare for Tyrkia med sine nesten 75 millioner mennesker, men for storparten av Europa, inklusive Norge. Av to årsaker: Hvilken rolle kommer Tyrkia til å spille i krigen mot terrorgruppen IS, og hvordan vil den pågående flyktningekrisen bli håndtert i samarbeide med EU. Takker Tyrkia nei til EU's forespørsel om å ta hånd om flere flyktninger i Tyrkia, mot et betydelig økonomisk vederlag, vil det strømme enda flere flyktninger inn over de europeiske landene med alle de utfordringer dette medfører.

De mange utfordringene Tyrkia står overfor vil true demokratiet og stabiliteten i landet. En av disse utfordringene er terrorangrepene mot landet som har krevd mange menneskeliv. Det finnes krefter i landet som er sympatiske til både IS og andre islamistiske grupperinger. At IS kan slå i Ankara og drepe 100 fredelige demonstranter har forverret den spente situasjonen i Tyrkia. Beleiringen av den tyrkiske grensebyen Cizre, og drapet på 21 sivile, er et symbol for den økte volden.  Spørsmålet er ikke om denne volden kan øke, men heller når det smeller på nytt. Tyrkia er strategisk viktig for de som har proklamert det nye kalifatet.

Det er knyttet store spenning til hva som vil skje med det pro-kurdiske partiet 'Folkets demokratiske parti'. For aller første gang i Tyrkias historie er et kurdisk-vennlig parti valgt inn i Parlamentet. Det var som et jordskjelv når det skjedde. Det regjerende partiet mistet flertallet. 'Folkets demokratiske parti' fikk 13 prosent av stemmene. Hva vil skje i morgen? Vil dette partiet få økt oppslutning eller vil nåværende presidenten, Recep Tayyip Erdogan, gå styrket ut av det?

Det er Erdogan med sitt 'Rettferdighets- og utviklingsparti', som har styrt Tyrkia de siste årene. Det var ikke måte på hva han skrøt av ville skje når han tok over roret. Blant annet lovte han økt demokratisering. Og det skulle forhandles frem en fredelig løsning på den væpnede konflikten mellom den kurdiske geriljaen PKK og det tyrkiske militæret. Dette er en konflikt som har pågått sammenhengende siden 1980-tallet. Men Erdogan har brukt kampen mot IS som et påskudd mot å gå til angrep på kurderne.

La oss ikke passivt registrere at det er nyvalg i Tyrkia i morgen! La oss aktivt ta del i å forme morgendagens historie gjennom bønn! Jeg håper mange av bloggens lesere bruker denne lørdagen og søndagen til å be for Tyrkia og veivalget videre, og ikke minst be for våre forfulgte brødre og søstre i dette landet som så mange nordmenn har som sitt ferieland.

Tyrkias evangeliske kristne uttrykker uro og bekymring over landets angrep på kurderne

Tyrkias bombing av kurdiske stillinger i Irak og Tyrkia skaper uro blant landets evangeliske kristne. De frykter ustabilitet og store vanskeligheter i det sørøstlige Tyrkia.

Det hevder Ihsan Özbek (bildet), pastor i Ankara og leder for Den evangeliske alliansen i Tyrkia.

De tyrkiske myndighetene har som kjent gått til det skritt å angripe både IS og Det kurdiske Arbeiderpartiet (PKK).                                  

Når det ble kjent i forrige uke at Tyrkia hadde bestemt seg for å slå til mot terrorgruppen IS, var det mange som hilste dette velkommen. Mange har nemlig undret seg over den passiviteten Tyrkia har vist med hensyn til IS. Flere har pekt på at Tyrkia i praksis har håndtert terrorgruppen IS som en alliert i kampen mot Syrias og dets president Bashar Assad.

At Tyrkia samtidig velger å gå til krig på to fronter skaper bekymringer hos mange, deriblant landets evangeliske kristne.

Til den svenske avisen 'Världen i dag' sier pastor Özbek:

'Naturligvis uroer mange mennesker seg for hva som skjer bak kulissene. Vi tviler på angrepene mot IS er 'genuine' ettersom man samtidig bomber både kurdere både i Syria og det nordlige Irak.'

Den evangeliske alliansen i Tyrkia har forsøkt å skape gode relasjoner til andre religiøse minoriteter i landet, som kurderne.

'Den nye politiske utviklingen gjør oss urolige for framtiden', sier pastor Özbek til avisen.

Kurdere og kristne samarbeider godt i flyktningeleirene i grenseområdene til Syria og Irak. Mange opplever at det er lettere å leve som kristne i de områdene som styres av det pro-kurdiske Folkets demokratiske parti. Det tyrkiske regimet under ledelse av den nåværende presidenten, Recep Tayyip Erdogan har ikke gjort det lettere for de kristne i landet. Det er nesten umulig å få tillatelse til å bygge nye kirker, selv kristne elever undervises i sunnimuslimsk tro i skolene og mange kristne opplever trakassering i sin hverdag.

La oss huske Tyrkias kristne i våre forbønner.

Historisk dekret fra Tyrkias statsminister til landets kristne og jødiske befolkning

Det ser ut som om Tyrkias regjering har gjort en uventet u-sving forrige helg, og har utferdiget et offisielt dekret hvor de inviterer Tyrkias jødiske og kristne samfunn å til å få tilbake konfiskert eiendom. Om dette stemmer, og det er god grunn til å tro dette, er det ganske sensasjonelt. Jeg er forundret over at norsk presse ikke har snappet det opp ennå.

Lørdagens dekret kommer 75 år etter at den tyrkiske staten konfiskerte hundrevis av bygninger og landområder tilhørende greske, armenske, syriske og jødiske samfunn.

Tyrkias statsminister, Recep Tayyip Erdogan, annonserte den overraskende beslutningen søndag kveld, 28. august, i Istanbul, hvor han adresserte en stor samling av Istanbuls ikke-muslimske ledere som representerte 161 minoritets organisasjoner. Statsminister Erdogan var invitert som gjest til Iftar, som markerer slutten på fastemåneden Ramadan.

I den forbindelse sa statsministeren: "Tiden da borgere i vårt land ble undertrykt for deres tro, deres etniske arv eller måten de kler seg på er over."

Den som satt side ved side med statsminister Erdogan var Den økumeniske patriarken, Bartholomeos, som uttalte etterpå:

"Dette er gjennopprettelsen av uretten."

De som vil ha tilbake sine konfiskerte eiendommer og landområder må fremme kravet innen 12 måneder.

Tyrkere, kurdere, israelere og norsk naivitet

I ulike sammenhenger hylles deltagerne på den såkalte "freds"-konvoien til Israel som de store heltene. Og Tyrkia fremheves som et godt eksempel på en nasjon som vil kjempe for fred og rettferdighet blant den lidende palestinsk-arabiske befolkningen. I den siste tiden har vi sett hvordan statsminister Recep Tayyip Erdogan opptrer som megler mellom Iran og USA og refser Israel på grunn av blokaden av Gaza.

Men det få - om noen medier - skriver om er hvordan den samme Erdogan nekter å godta et minimum av selvstyre for de 15 millioner kurdere som befinner seg i Tyrkia. Erdogan er betingelsesløs i sitt krav om selvstendighet for palestina-araberne, men kurderne bryr han seg ikke om. Og dette godtas stilltiende av Norge og Vesten. Hvorfor snakker ingen om dette? Det ser ut som kurderne fortsatt skal ofres, og Israel er jo den store syndebukken for all verdens elendighet.

Kurderne i Tyrkia utsettes for rasistisk vold. Det fortelles om daglige hendelser. Nylig ble en mann drept av en politimann på en restaurant i Ankara fordi han ønsket at musikerne skulle spille en kurdisk melodi. En annen blir mishandlet til døde fordi han bærer et kurdisk navn. En politimann som skjøt og drepte en 12 årig kurdisk demonstrant med 20 skudd, blir frikjent av domstolen.

I mars ble det eneste kurdiske partiet i nasjonalforsamlingen forbudt, og i mai i år ble sjefredaktøren i landets eneste dagsavis på kurdisk dømt til 166 års fengsel!

Når så vi noe om dette i norsk dagspresse?

Dette ser ut til å være et ikke-tema for Mats Gilbert og "heltene" fra "freds"-konvoien. Jeg synes det er interessant å merke seg.

Ved valget lovte Erdogan at kurderne skulle settes på dagsorden. I nasjonalforsamlingen ble dey kurdiske spørsmålet tatt opp til allmenn debatt. Erdogan oppfordret geriljaen til å legge ned våpnene og støtte fredsprosessen. 35 geriljasoldater kom ned fra fjellene for å teste dette ut den nye "viljen" til endring til bedre for kurderne, men da de ble tatt imot som helter av èn million kurdere, gikk Erdogan umiddelbart fra sine løfter.

Dette er sannheten om den "store fredsdiplomaten" Recep Tayyip Erdogan.

Positive signaler fra Tyrkia overfor kurdere og kristne

Det skjer spennende og gledelige ting i Tyrkia for tiden. Den tyrkiske regjeringen planlegger nå en stor reform av mindretallets rettigheter. Men det skjer ikke uten motstand. Opposisjonspartiene er rasende.

Det er ennå for tidlig å si noe sikkert om hva dette blir, men patriark Barthelomeos (bildet), som har deltatt på samtalene med den tyrkiske regjeringen beskriver dem som "meget positive og meget vennskapelige."

Reformene vil blant annet bety at kurderne offentlig får tale, skrive og undervise på sitt eget språk, og at trossamfunn for respektert deres eiendomsrett.

Det var lørdag at statsminister Recep Tayyip Erdogan og fem av hans minstre møtte lederne for en rekke ikke-muslimske trossamfunn, blant dem den gresk-ortodokse patriarken, den jødiske overrabbineren og den armenske erkebiskopen. Det ble også ført samtaler med kurdiske ledere.

Etter opposisjonens mening er regjeringen en gruppe med landsforrædere.

På møtet understreket statsminister Erdogan at regjeringen på sin side er motstander av regional, etnisk og religiøs diskriminering.

"Det er viktig å omfatte hele nasjonens 71,5 millioner innbyggere med respekt og omsorg. Det mangler stadig å bli gjennomført noen reformer i praksis, men vi skal nok få rettet på det. Jeg er sikker på at dette demokratiske initiativ vil endre mange ting i dette land," sa statsministeren i følge CNN.

De religiøse lederne benyttet anledningen til å overrekke statsministeren den 88 siders "tilstandsrapporten" over de problemene, som mindretallet i dag må leve med i det tyrkiske samfunnet. Rapporten nevner blant annet stengningen av det gresk-ortodoks presteseminaret Halki, og krenkelser av mindretallets eiendomsrettigheter.

Den gresk-ortodokse patriarken og statsministeren førte private samtaler etter møtet.

Det er all grunn til å takke Gud for det som nå skjer, og be om at reformen kan settes ut i livet. Dette vil kunne bety en større frihet både for kurderne og de kristne i Tyrkia.