Hva bønn er

"Bønn er prøvesteinen i en persons åndelige liv. Bønnelivet avdekker personens sanne natur og åndelige tilstand. Det er bønn som til syvende og sist avslører hvem vi er i forhold til Gud og andre mennesker. Hvis vi kan be, kan vi også snakke med andre; hvis vi kan kunsten å be, kan vi også kunsten å forholde oss til andre. Bønn er et speil som viser vårt indre liv... Bønn er ikke de fås privilegium, men alles jobb.

Det finnes mange ulike måter å be på...

Vi lærer ikke å be ved hjelp av bruksanvisninger eller bønnebøker. Bønn har ikke engang noe eget liv. Bønn eksisterer som en handling, når noen faktisk ber. For å si det enkelt, er en beder, en person som ber. Det er ikke en tekst, men et levende menneske, ikke en bok, men et brennende hjerte."

- Patriark Bartholomeus av Konstantinopel
i boken "Møte med mysteriet - et håp for jorden." Luther forlag 2012, side 85-86. Foto: Wikipedia.

Patriark Bartolomeos besøker Taize

Ti dager etter påske, den 25. april, for den økumeniske kommuniteten i Taize et svært sjeldent besøk. For aller første gang besøker patriark Bartholomeos av Konstantinopel (bildet) Taize. I forbindelse med besøket vil den økumeniske patriarken delta i fellesbønnen i den store Forsoningskirken kl.12.00, og vil da tale i forbindelse med avslutningen av bønnen.

Det er ventet mange gjester til Taize denne påsken. På Palmesøndag vil Taize-brødrene og gjestene møtes ved foten av høyden som Taize ligger på, og vil gå i prosesjon til nattverdgudstjenesten. Påskenatt vil kveldsbønnen holdes utendørs, om været tillater det. Det vil bli tent et stort bål, og brødrene og gjestene vil skifte på med å be natten igjennom.

Påskemorgen vil det bli holdt nattverdgudstjeneste i Forsoningskirken klokken halv syv.

Billedtekst: For første gang i historien besøker patriarken av Konstantinopel Taize. Foto: Wikipedia

Storfint besøk i Bose klosteret

Bose klosteret i Italia er en fargerik plante i Guds hage, og denne uken fikk de 'storfint' besøk:

Først av den økumeniske patriarken, Bartoholomeos, og så i går av kopternes nye pave, Tawadros II, her fotografert sammen med prior for Bose klosteret, Enzo Bianchi.

Bose klosteret er økumenisk, og ble grunnlagt i 8.desember 1965. Det ble begynte med noen studenter i byen Turin som møttes i Bianchi's studenthybel for å be tidebønner og studere Bibelen. Gruppen fikk etter hvert navnet 'den lille flokken'. Flere av gruppens medlemmer ville gjerne grunnlegge et kloster, og de gikk sammen om å kjøpe til hus i Bose. Men når de endelig ta steget, var det bare Enzo som flyttet dit.

Enzo Bianchi, eller broder Enzo som han kalles til daglig, levde tre år i ensomhet før tre menn og en kvinne sluttet seg til ham. Vi skriver året 1968, det er oktober måned. To av de som sluttet seg til den gryende kommuniteten var katolikker, tre protestanter. I dag lever det drøyt 80 munker her, de fleste er katolikker, men noen tilhører også protestantiske og ortodokse tradisjoner. Spiritualiteten i Bose preges av Lectio Divina.

Medlemmene av kommuniteten i Bose starter morgenbønnen klokken seks, men da har de allerede lest sin Bibel og bedt sine personlige bønner fra klokken 0430. Etter en kort frokost og et morgenmøte som tar for seg dagens praktiske gjøremål, begynner dagens arbeid kl.08.00. Det varer til kl.17.00, avbrutt av middagsbønn og lunsjpause. Det er kveldsbønn klokken kl.18.30 og så middagen som er det eneste måltidet som ikke inntas i stillhet. Men fra klokken 20.00 er det stillheten som råder, med personlig bønn og bibelstudium.

Det er et godt samarbeide mellom Bose klosteret og den økumeniske kommuniteten i Bjärka Säby. Peter Halldorf, som har besøkt Bose en rekke ganger, har ved en anledning sagt: "Det unike med Bose er at de kombinerer protestantenes kjærlighet til Ordet med de ortodokses sans for ikoner og katolikkenes bevissthet for tradisjonen'.

(Foto: Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby)

Avverget attentatforsøk mot patriark Bartholomeos

Tyrkiske myndigheter skal ha avverget et attentatforsøk mot Patriark Bartholomeos (bildet).

Det er den tyrkiske avisen Hurriyet Daily News som melder dette, og det skal være den offentlige påtalemyndigheten i Ankara som etterforsker saken.

Etterforskningen skal ha blitt satt i gang på bakgrunn av innholdet i et brev som var sendt fra den sentrale Anatolia provinsen Keyseri. I følge dette brevet forelå det planer om at patriark Bartholomeos skulle drepes 29 mai, på dagen for 560 års jubileet for Mehmed Beseirerens beseiring av Konstantinopel.

En mann er arrestert og politiet leter etter to andre menn som settes i forbindelse med planleggingen av drapet på den folkekjære patriarken.  Tyrkiske myndigheter mener å se en forbindelse mellom planleggingen av attentatforsøket og den paramilitære organisasjonen Ergenekon. De ønsker å detstabilisere Tyrkia og står bak drap på politikere og intellektuelle.

Historisk hendelse: Ikke siden 1054 har patriarken av Konstantinopel deltatt ved en paveinnsettelse

Innsettelsen av pave Frans I den 19. mars kommer til å bli en historisk hendelse i mer enn en forstand.

Ikke siden 1054 har noe lignende skjedd! Da skiltes Øst- og Vestkirken lag, i det som er blitt kalt Det store skisma. Aldri senere har en økumenisk patriark deltatt i en kroning eller innsettelse av en romersk-katolsk pave.

Men nå skjer det!

Blant de forventede 180 regjeringsdelegasjonene og tallrike representantene fra andre kirkesamfunn deltar patriark Bartholomeus 1. Den russisk ortodokse kirke sender metropolitt Hilarion, som er leder for den russisk-ortodokse kirkes utenriksavdeling.

At patriark Bartholomeus nå deltar ved innsettelsen av paven i Rom viser at klimaet mellom de to kirkene er blitt mye bedre gjennom årene, selv om der fortsatt er langt igjen til noen reell enhet.

100 ungdommer skal sammen med bror Alois oppmuntre de kristne i Istanbul

  
3.-6. januar neste år vil bror Alois, som er prior for den økumeniske kommuniteten i Taize, ha med seg 100 ungdommer til Istanbul, for å feire Epifania med byens kristne.

Den første kontakten med Taize og Den økumeniske patriarken av Konstantinopel går helt tilbake til 1960-tallet. I februar 1962 besøkte bror Roger og en annen Taize-bror den daværende økumeniske patriarken, Athenagoras.

Han møtte patriarken igjen i forbindelse med markeringen av 1000 års jubileet for grunnleggelsen av Athos, og dro også tilbake til Istanbul i 1970. I rommet til bror Roger i Taize henger det fremdeles et ikon av Guds mor som patriarken gav ham i forbindelse med hans siste besøk.

I 2005, samme år som bror Roger døde, sammen med to andre Taize-brødre. Det skjedde ved juletider, for å møte patriark Bartholomeos I. Den økumeniske patriarken ønsket dem varmt velkommen, og lyttet med stor interesse til det bror Alois kunne fortelle om bror Roger og hans kontakt med patriark Athenagoras. Han viste også stor interesse for de store ungdomsmøtene som Taize arrangerer. Som et tegn på fellesskap, ga bror Alois patriark Bartholomeos et skjerf som bror Roger ofte brukte.

I fjor ble bror Alios invitert til Istanbul sammen med 100 ungdommer. Da skal de feire vesper i den gresk ortodokse Treenighetskirken i sentrum av Istanbul. Det skjer 3. januar. Familier rundt om i Istanbul vil huse de mange ungdommene som kommer. Dette betyr veldig mye for de kristne i Istanbul, og vil oppmuntre dem i en ellers vanskelig hverdag. Ulike menigheter skal besøkes.

Erfart tro - møte med Mysteriet

Jeg har gitt meg i kast med boken til Patriark Bartholomeus: 'Møte med Mysteriet - et håp for jorden'. Patriark Bartholomeus er blitt kalt Den grønne patriarken og skriver i boken om sin hjertesak: miljøvern og om andre aktuelle spørsmål i lys av ortodoks tro.

Jeg kommer garantert tilbake til boken. Denne gangen vil jeg bare nevne noe som erkebiskop Kalistos Ware skriver i sitt eminente forord. Han siterer en markant serbisk biskop fra det tyvende århundre, Nikolai Velimirovich (bildet), som har skrevet følgende:

'Vår religion er basert på åndelig erfaring, like påtakelig som noe fysisk faktum i denne verden. Ikke teori, ikke filosofi, ikke menneskelige følelser, men erfaring'. 

Det er her ortodoks spiritualitet skiller seg fra mye annet. Den vektlegger erfaringen. Erfart nåde.

Også pariark Bartholomeus skriver om det å gjøre seg erfaringer med Gud:

'Ortodoks kristendom er en livsanskuelse som har en inngående og dirkete forbindelse mellom dogmer og praksis, tro og liv. Denne forbindelsen mellom tro og liv innebærer at de evige sannheter kan kan erfares; de hører ikke kun hjemme i et abstrakt teologisk system'.

Bartholomeus oppsummerer denne erfaringsbaserte anskuelsen, slik:

'Sannhet må iakttas, den kan ikke forstås på intellektuelt vis. Gud må ses, han kan ikke undersøkes på teoretisk vis. Skjønnheten må fornemmes, det kan ikke grubles over på abstrakt vis'.

Personlig synes jeg mye har gått tapt i den tradisjonen jeg står i; blant annet fordi alt skal forklares, og alt skal forstås. Da går man glipp av Mysteriet.

Ny bror tatt opp som medlem av kommuniteten i Taize

Høsten har kommet til Taize. Og med den grupper fra Belgia, Tyskland, Nederland, Sveits, så vel som fra andre europeiske land. Den økumeniske kommuniteten i Taize har også tatt opp et nytt medlem. En bror fra Frankrike kunne iføre seg den hvite bønnekappen i forbindelse med en av bønnegudstjenestene i september. En ortodoks munk fra Hvite-Russland har også vært gjest blant brødrene.

En god del forefallende arbeid er blitt gjort på området. Dette arbeidet har vært utført av flere ungdomsteam.

September har vært en spesiell bønnemåned for skaperverket. Ulike kommuniteter verden over har tatt del i den. Initiativet til denne bønnemåneden kom fra Patriark Bartholomeos av Konstantinopel. I januar neste år er det planlagt at prioren for den økumeniske kommuniteten i Taize, bror Alois, skal besøke patriarken sammen med 100 ungdommer.

Foto: Taize.

Historisk dekret fra Tyrkias statsminister til landets kristne og jødiske befolkning

Det ser ut som om Tyrkias regjering har gjort en uventet u-sving forrige helg, og har utferdiget et offisielt dekret hvor de inviterer Tyrkias jødiske og kristne samfunn å til å få tilbake konfiskert eiendom. Om dette stemmer, og det er god grunn til å tro dette, er det ganske sensasjonelt. Jeg er forundret over at norsk presse ikke har snappet det opp ennå.

Lørdagens dekret kommer 75 år etter at den tyrkiske staten konfiskerte hundrevis av bygninger og landområder tilhørende greske, armenske, syriske og jødiske samfunn.

Tyrkias statsminister, Recep Tayyip Erdogan, annonserte den overraskende beslutningen søndag kveld, 28. august, i Istanbul, hvor han adresserte en stor samling av Istanbuls ikke-muslimske ledere som representerte 161 minoritets organisasjoner. Statsminister Erdogan var invitert som gjest til Iftar, som markerer slutten på fastemåneden Ramadan.

I den forbindelse sa statsministeren: "Tiden da borgere i vårt land ble undertrykt for deres tro, deres etniske arv eller måten de kler seg på er over."

Den som satt side ved side med statsminister Erdogan var Den økumeniske patriarken, Bartholomeos, som uttalte etterpå:

"Dette er gjennopprettelsen av uretten."

De som vil ha tilbake sine konfiskerte eiendommer og landområder må fremme kravet innen 12 måneder.

Positive signaler fra Tyrkia overfor kurdere og kristne

Det skjer spennende og gledelige ting i Tyrkia for tiden. Den tyrkiske regjeringen planlegger nå en stor reform av mindretallets rettigheter. Men det skjer ikke uten motstand. Opposisjonspartiene er rasende.

Det er ennå for tidlig å si noe sikkert om hva dette blir, men patriark Barthelomeos (bildet), som har deltatt på samtalene med den tyrkiske regjeringen beskriver dem som "meget positive og meget vennskapelige."

Reformene vil blant annet bety at kurderne offentlig får tale, skrive og undervise på sitt eget språk, og at trossamfunn for respektert deres eiendomsrett.

Det var lørdag at statsminister Recep Tayyip Erdogan og fem av hans minstre møtte lederne for en rekke ikke-muslimske trossamfunn, blant dem den gresk-ortodokse patriarken, den jødiske overrabbineren og den armenske erkebiskopen. Det ble også ført samtaler med kurdiske ledere.

Etter opposisjonens mening er regjeringen en gruppe med landsforrædere.

På møtet understreket statsminister Erdogan at regjeringen på sin side er motstander av regional, etnisk og religiøs diskriminering.

"Det er viktig å omfatte hele nasjonens 71,5 millioner innbyggere med respekt og omsorg. Det mangler stadig å bli gjennomført noen reformer i praksis, men vi skal nok få rettet på det. Jeg er sikker på at dette demokratiske initiativ vil endre mange ting i dette land," sa statsministeren i følge CNN.

De religiøse lederne benyttet anledningen til å overrekke statsministeren den 88 siders "tilstandsrapporten" over de problemene, som mindretallet i dag må leve med i det tyrkiske samfunnet. Rapporten nevner blant annet stengningen av det gresk-ortodoks presteseminaret Halki, og krenkelser av mindretallets eiendomsrettigheter.

Den gresk-ortodokse patriarken og statsministeren førte private samtaler etter møtet.

Det er all grunn til å takke Gud for det som nå skjer, og be om at reformen kan settes ut i livet. Dette vil kunne bety en større frihet både for kurderne og de kristne i Tyrkia.