Jeg har gitt meg i kast med boken til Patriark Bartholomeus: 'Møte med Mysteriet - et håp for jorden'. Patriark Bartholomeus er blitt kalt Den grønne patriarken og skriver i boken om sin hjertesak: miljøvern og om andre aktuelle spørsmål i lys av ortodoks tro.
Jeg kommer garantert tilbake til boken. Denne gangen vil jeg bare nevne noe som erkebiskop Kalistos Ware skriver i sitt eminente forord. Han siterer en markant serbisk biskop fra det tyvende århundre, Nikolai Velimirovich (bildet), som har skrevet følgende:
'Vår religion er basert på åndelig erfaring, like påtakelig som noe fysisk faktum i denne verden. Ikke teori, ikke filosofi, ikke menneskelige følelser, men erfaring'.
Det er her ortodoks spiritualitet skiller seg fra mye annet. Den vektlegger erfaringen. Erfart nåde.
Også pariark Bartholomeus skriver om det å gjøre seg erfaringer med Gud:
'Ortodoks kristendom er en livsanskuelse som har en inngående og dirkete forbindelse mellom dogmer og praksis, tro og liv. Denne forbindelsen mellom tro og liv innebærer at de evige sannheter kan kan erfares; de hører ikke kun hjemme i et abstrakt teologisk system'.
Bartholomeus oppsummerer denne erfaringsbaserte anskuelsen, slik:
'Sannhet må iakttas, den kan ikke forstås på intellektuelt vis. Gud må ses, han kan ikke undersøkes på teoretisk vis. Skjønnheten må fornemmes, det kan ikke grubles over på abstrakt vis'.
Personlig synes jeg mye har gått tapt i den tradisjonen jeg står i; blant annet fordi alt skal forklares, og alt skal forstås. Da går man glipp av Mysteriet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar