Et møte med Mamma Maggie

I går fikk jeg tegnet korset ved håndleddet mitt av Mamma Maggie Gobran (bildet) fra Egypt. Det var jeg ikke alene om. Vi stod i kø flesteparten av de, som var møtt frem for å lytte til den lille store koptiske kvinnen, som ser Jesus i øynene til de fattigste av de fattige i Kairo. Lambertseter kirke var fullsatt og vel så det. Parkeringsplass var det nesten umulig å finne, og de måtte åpne veggen til lillesalen og fylle opp den også, for å få plass til alle som ville høre henne.

Mamma Maggie som var nominert til årets fredspris, snakket om at det beste Nobelprisen man man vinne, er Jesus. Hun talte lavmælt og inderlig om betydningen av å ta vare på, og pleie, vårt indre menneske og hun talte varmt om betydningen av å lese Bibelen. 20 minutter hver dag. Lese - ikke for å tilegne seg kunnskap - men for å bli kjent med Han som elsker oss.

Nok en gang slår det meg hvordan de koptiske kristne vektlegger betydningen av bibellesningen. Det er akkurat det samme med biskop Thomas. Også han snakker seg varm om det å lese Bibelen hver dag.

Mamma Maggie er professoren i informasjonsteknologi, og legedatteren, som solgte alt hun eide av verdisaker og gav alt til de fattige, for å vinne Jesus!

I går hadde hun feber, og slet med halsen, men gav alt for å vitne om den som hun elsker over alt på jord: Jesus. Det ble et gripende møte, jeg ikke vil glemme. Når hun tegnet meg med korset, sa hun: 'Fra nå av tilhører du Jesus for evig. Han går med deg'. I hjertet mitt gav det gjenklang: Ja, slik vil jeg det skal være, og slik er det.

Mamma Maggie lærte oss en bønn, den vil jeg gjøre til min egen:

Gjør kroppen min stille, så jeg kjenner mine ord,
gjør tungen min stille, så jeg hører mine tanker,
gjør tankene stille, så jeg merker hjertet slå, 
gjør hjertet mitt stille, så min ånd kan tre frem,
gjør ånden min stille, så Din Ånd kan tale i meg.