Med Bibelen som bønnebok

"I lengden er det ikke mange som klarer å holde liv i bønnen på egen hånd. Det skal ikke mye til før man begynner å kretse omkring seg selv på en måte som gjør bønnelivet intovert.

Gjennom tidebønnene vokser vi inn i en bønn der vårt forhold til Gud næres av Skriften, og bæres av kirkens bønn til alle tider. 

 'La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som priser hans navn.' (Hebr 13,5)

Oppfordringen til stadig bønn og takksigelse inspirerte de første århundrenes kristne til bønn - alene eller i fellesskap - ved bestemte tider på dagen. Bakgrunnen finner vi i den jødiske tradisjonen. Den tidlige kirken videreførte den jødiske skikken med å be til faste tider. Særlig ved daggry før soloppgang og ved skumring, på den tiden da lampene ble tent. Denne bønnegudstjenesten fremtrer altså veldig tidlig i kirkens historie, og vi kjenner den som tidebønn, der vi deltar i Kristi og kirkens bønn, først og fremst ved hjelp av Salmenes bok, men også andre tekster fra Bibelen.

Å be Guds Ord er tidløst og slitesterkt. Og kanskje er det fremfor alt på denne måten Bibelen skal benyttes. Som veiledning til bønn. Og som bønn."

- Peter Halldorf (bildet), fra forordet til Tidebønner gjennom året. Prøvetrykk av en kommende tidebønnsbok. Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

Kommuniteten i Bjärka Säby er 10 år

I dag er det akkurat 10 år siden de 27 første medlemmene av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby avla sine høytidelige løfter. Ti år senere har kommuniteten medlemmer i hele Norden, og feirer gudstjenester en rekke steder, blant annet i Kristi himmelfartskapellet.

Jeg ble tatt opp som novise 29. september i 2007, altså året før kommuniteten offisielt så dagens lys. Medlem ble jeg først 6. juli 2011. Det tok litt tid å leve med regelen for kommuniteten før jeg var klar til å avlegge mitt høytidelige løfte. Det har jeg aldri angret på at jeg gjorde. For meg personlig har det hatt og har stor betydning å være del av et større fellesskap, som lever i tidebønnens rytme og i den bedende lesningen av Den Hellige Skrift. Det har skapt ro og hvile i dette bønnens pulsslag. Dernest betyr det mye å finne sammen med mennesker som lever i det samme, enten på Bjärka Säby eller i forbindelse med samlinger her i Norge. Ikke minst betyr det mye at vi ber for hverandre.

Kommuniteten ledes i dag av Jonas Eveborn.

Bildet av Peter Halldorf, som var kommunitetens første preses, og meg ble tatt på verandaen til Nya Slottet Bjärka Säby, etter at jeg hadde avlagt det høytidelige løftet om å følge regelen til kommuniteten, 6. juli 2011. Det skjedde på Øvresalen. (Foto: May Sissel Hansen)

Nødvendig påfyll

Alle trenger å høre hjemme et sted, og alle trenger påfyll innimellom. Jeg får ikke alltid påfyll til livsvandringen der hvor det er mye støy, tempoet er høyt og bekjennelsene høye. Det skjer derimot oftest i små sammenhenger, hvor det er lavmælt, man kjenner man puster og hvor vennskap betyr noe.

I går var jeg i Oslo hvor det var samling i den kommuniteten jeg er en del av: Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka-Sæby. Jeg har vært medlem her siden 2011. Det innebærer å leve etter en rytme i hverdagen med tidebønner, bibellesning, nattverdfeiring. Jeg trådte inn som novise i 2007, så det tok litt tid før jeg fant ut at jeg ville avlegge en forpliktelse på at jeg vil leve etter en livsregel. Denne rytmen dette har gitt meg i min hverdag har brakt med seg en ro og hvile inn i mitt liv.

I går kom vi sammen til tidebønn i Filadelfiakirken i Oslo, sammen med den kommuniteten som finnes der. Det var så godt å kunne synge tidebønnene slik vi gjør det på Bjärka Säby igjen. Det er noe eget å synge Guds ord. Deretter kom vi sammen i leiligheten til kommuniteten som er knyttet til Filadelfiakirken til måltidsfellesskap og samtale.

Ellen Merete Wilkens Finnseth, som er historiker, innledet til samtale om den betydningen Salmenes bok hadde i de første kristnes liv og hva den regelmessige, daglige bibellesningen betydde for henne.

Når jeg gikk derfra for å reise hjem til Gjøvik kom jeg til å tenke på det Paulus sa på vei til Rom:

"Da Paulus så brødrene, takket han Gud og fattet mot. (Apg 28,15)

Det var akkurat det som skjedde: Når jeg så mine trossøsken fattet jeg mot.

Vennskap

Jeg er så takknemlig for gode vennskap! Mellom møter i Hamar og Oslo og på vei videre til Kristiansand tok Peter Halldorf seg tid til å besøke oss. Det satte jeg stor pris på. Når man er syk er det godt å få besøk av en god venn. Jeg har kjent Peter Halldorf gjennom noen år nå, og har lært ham å kjenne som en ydmyk, raus og ikke minst kunnskapsrik mann, med en tilstedeværelse som er sjelden. Vi fikk begge interesse for ørkenfedrene og kirkefedrene på omtrent samme tid.

Peter Halldorf kommer i disse dager ut med en ny bok. Denne gangen om profeten Jeremia. Det utgis på Artos forlag. Om den vil bli oversatt til norsk vet jeg ikke, men det er lov å håpe! Bøkene til Peter Halldorf er jo blitt godt mottatt i Norge, og mange er de som har hatt stort utbytte og velsignelse av å lese dem.

Peter Halldorf er ikke lenger leder for kommuniteten jeg er en del av, men han fortsetter å holde retretater, skrive, være redaktør for tidsskriftet Pilgrim og besøke Norge. Det er jeg ikke alene om å glede oss over.

Billedtekst: Vår Wheaton terrier, Poirot, liker å bli tatt bilde av, så han passet på nå også!

Peter Halldorf takket for tiden som forstander for Ekumeniska kommunitteten i Bjärka Säby

Det var en rørt og beveget Peter Halldorf som i dag ble takket for hans tid som forstander eller preses for Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby. Gaven han holder i hendene er en håndlaget bok hvor medlemmer av kommuniteten har skrevet sin personlige hilsen.

Jeg skulle så gjerne vært tilstede under kommunitetens Generalkapittel denne uken, men det ble for langt for meg slik helsesituasjonen min er nå. Derfor er jeg glad for at jeg fikk skrevet en personlig hilsen, sammen med mange andre. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for de syv årene jeg har vært medlem. Jeg trådte inn som novise i 2007, og ble tatt opp som medlem på minnedagen for Jan Hus 6. juli 2011. At det ble akkurat denne dagen passet meg veldig godt! Å være medlem av denne kommuniteten har fordjupet min tro og vært til stor praktisk åndelig hjelp. At den denne tiden har vært ledet på en trygg måte av Peter Halldorf er et stort takkeemne. Det skal bli spennende å følge Peter Halldorf i årene fremover. Må Herrens rike velsignelse hvile over ham og hans familie.

Kommuniteten ble stiftet i 1996 og har vært ledet av Halldorf alle disse årene.

Nå tar Jonas Eveborn over. Jeg ønsker ham Guds rike velsignelse.

Foto: Joel Halldorf. Brukt med tillatelse.

Fastebetraktninger 2017, del 5: Profeten Jeremia

Fastetid og åndelig lesning hører sammen. Profeten Jeremia er fasteboken som leses av medlemmene av den kommuniteten jeg tilhører. Det er vi ikke alene om. Jeremia er det mange som leser i fastetiden. Faktisk er det en gammel kirkelig tradisjon. Kanskje du har lyst til å slå lag?

Jeremia er kjent som 'den gråtende profeten'. Boken han skrev viser oss kanskje bedre enn noen annen de indre kampene som finnes hos en som Herren har kalt til å være profet for sitt folk. For Jeremia fikk ingen lett tjeneste. Han led virkelig sine kvaler. Likevel bar han fram Guds ord. Og det var heller ikke noe lettvint budskap. Det var et domsbudskap over folket i Juda, for deres avgudsdyrkelse, utroskap og deres ulydighet mot Guds vilje.

Jeremia er samtidig med andre profeter: Sefanja, Esekiel og Habakkuk. Han begynner sin skriftlige tjeneste i det fjerde året til kong Jojakims regjeringstid. Da skriver vi år 605 før Kristus. Hans tjeneste dekker en svært kritisk tid i Midtøstens oldtidshistorie.

Men det er først og fremst hans bønner, hans klagerop, hans bekjennelser som vi som lesere gripes så sterkt av. For Jeremia er Gud den ingen kan lignes med. Han er Gud over alt det skapte. Herren over både naturen og historien, som ikke bare hersker over Juda og Israel, men over alle nasjoner.

For Jeremia var Guds ord som en uslokkelig ild som brant i hans sjel. Han ordlegger seg så gripende på denne måten:

"Jeg tenkte: Jeg vil ikke lenger huske ham og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke." (Jer 20,9)

Hvis ikke Guds ord fikk fritt løp, ville Jeremia forgå. Jeremia var overveldet av det ordet Gud gav ham å videreformidle. Han var bare en ung mann da han ble kalt.

Men det var ikke bare domsord. Det var også et budskap om håp. Sannheten er at vi også trenger begge deler.

Slår du lag med meg i lesningen? Vi startet i går så det er ikke så vanskelig å henge med:

Mandag 6: Jer 1,1-10
Tirsdag 7: Jer 1,11-19
Onsdag 8: Jer 2,1-13
Torsdag 9: Jer 2,21-31
Fredag 10: Jer 3,6-18
Lørdag 11: Jer 3,19-4,4
Søndag 12: Søndagens tekster
Mandag 13: Jer 4,19-28
Tirsdag 14: Jer 6,8-19
Onsdag 15: Jer 7,16-28
Torsdag 16: Jer 11,18-20 + 12,1-6
Fredag 17: Jer 13,1-11
Lørdag 18: Jer 14,7-16
Søndag 19: Søndagens tekster
Mandag 20: Jer 14,17b-15,2
Tirsdag 21: Jer 15,10-11 + 15-21
Onsdag 22: Jer 16,1-13
Torsdag 23: Jer 17,5-18
Fredag 24: Jer 18,1-12
Lørdag 25: Jer 18,18-23
Søndag 26: Søndagens tekster
Mandag 27: Jer 19,1-11
Tirsdag 28: Jer 20,7-8
Onsdag 29: Jer 22,13-23
Torsdag 30: Jer 23,1-8
Fredag 31: Jer 26,1-11

Som den observante leser vil se er det ikke alt som leses. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke. Bibelleseplanen settes opp av andre. Det er ingenting i veien for at man selv kan lese de tekstene som ikke oppgis.

Tar Jonas Eveborn over etter Peter Halldorf som ny forstander for Ekumeniska kommuniteten?

Jonas Eveborn og Liselotte J. Andersson (bildet) foreslås til ny forstander og viseforstander for Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby. Om alt går som planlagt er det Jonas Eveborn som tar over etter Peter Halldorf.

Begge er pastorer i Equmeniakyrkan i Sverige, som er en sammenslutning av Svenska Baptistsamfundet, Missionskyrkan og Metodistkyrkan.

Navnene på de to ble presentert da kommuniteten hadde sitt Generalkapitel tidlig i august. Både Eveborn og Andersson har vært aktive bidragsytere i kommunitetens arbeid med retreater og seminarer.

Det endelige valget skal tas i januar måned, og blir Eveborn valgt vil han ta over etter Peter Halldorf høsten 2017. Den ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby har 150 medlemmer i Norden.

Foto: Equmeniakyrkan

Samtale weekend med Peter Halldorf - ledige plasser

6.-8 mai arrangerer den norske avdelingen av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby en samling på Johannesgården på Brøttum utenfor Lillehammer. Vi har noen få ledige plasser. Man behøver ikke å være medlem av kommuniteten for å delta. Dette er ingen retreat men en samling hvor preses for kommuniteten, Peter Halldorf (bildet), underviser og hvor det er god anledning for samtale. Tema for samlingen er: «Våre hjerter er hos Herren» - En helg om det skjulte livet med Kristus hos Gud

Mesteparten av lørdagen skal vi bruke i Kristi himmelfartskapellet på Eina, så dette er også en fin anledning til å bli kjent med det vakre bønnekapellet vårt. Her skal vi feire gudstjeneste sammen. Det hele avsluttes med en økumenisk gudstjeneste i Toten frikirke søndag.

Overnatting og mat og hele opplegget for 1.600 kroner pr person.

Er du interessert kan du ta kontakt med meg via bjornolav58@gmail.com Men vær rask! Det er få plasser igjen!

Den gode rytmen i 2016

I går traff jeg min 'gamle' ungdomsskolerektor. Det var et godt gjensyn, med en god mann. Vi snakket om det å 'høre heme', som vi sier det på vår dialekt. Om å ha røtter i en rotløs tid. Vi var enige om at vi bor godt her hvor vi bor, og at vi har så mye å være takknemlige for.

Som det å kunne stå opp om morgenen! Det er det ikke alle som kan. Gjøre de hverdagslige tingene. Leve i den hode rytmen.

Hos meg bestod den i dag av å tenne opp i ovnen. Det er 13,4 kalde grader utendørs og 16 varme innendørs, så det er godt å fyre opp. Jeg er glad vi har ved. Så brygger jeg dagens første tea-kopp, og lager meg frokost. Jeg er takknemlig for at vi har mat på bordet. Det kjennes godt og riktig å be: 'Gi oss i dag vårt daglige brød'. Det er da ingen selvfølge for mange.

Kommuniteten på Bjärka Säby som jeg tilhører har nettopp utgitt en liten bok med bordbønner. Til hjelp i vårt daglige liv. Peter Halldorf skriver i forordet: 'Bordbønnen kan bli et uttrykk for en lengsel etter omorientering i livet. Når vår takksigelse gjør det daglige måltidet til noe som har med Gud å gjøre, har vi tatt et viktig steg mot å gjøre hele livet til en gudstjeneste. Ved å velsigne Gud og takke for maten lar vi hvert måltid bli en forlengelse av det eukaristiske måltidet, festen i Guds rike, som kirken feirer hver søndag'.

Jeg har stor sans for Mattias Orheim og hans: 'Kvardagskristen vil eg vera'. For Orheim måtte det være 'samklang mellom liv og lære'.

Så sant.

Jeg kjenner på djup takknemlighet for den gode hverdagslige bønnerytmen, hvor tidebønnene spiller en stor rolle. Og for Lectio Divina. Den bedende, meditative lesningen av Guds ord. Hver dag, året rundt.

Den gode rytmen.

Så er det for min del tekster som skal skrives og møte med mennesker i deres hverdager. Jeg øver meg hver dag i oppmerktsomt nærvær.

Nå må jeg legge mer ved i ovnen.

Store felleskristne møter med Liselotte J. Anderson i Hamar

Hamar er heldige som nok en gang får besøk av Liselotte J. Anderson (bildet). Hun er en av Sveriges mest etterspurte talere, og gjester Hamar lørdag 3.oktober. Tema for møtene som holdes denne dagen er: 'Når troen møter motstand'.

Bak arrangementet står en økumenisk gruppe med medlemmer fra Filadelfia Hamar, Hamar frikirke, Den katolske kirke og Den norske kirke.

Liselotte J. Anderson arbeider som evangelist på halvtid i Equmeniakyrkan. Den andre halvdelen reiser hun på frie kallelser, skriver bøker og er svært engasjert i retreatarbeid. Hun er også fast bidragsyter til tidsskriftet Pilgrim, og som meg, medlem av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby. I forbindelse med årets sommermøte på Bjärka Säby holdt både hun og jeg en bibeltime hver. Hun har en djup innsikt i Guds ord, og en svært god formidlingsevne, så dette kan de som velger å reise til Hamar denne dagen glede seg til!

Her er programmet for lørdagen 3. oktober:

K.12.00-14.00: Seminar for ledere i menighetene om 'Kristen enhet'. Liselotte J. Anderson deler erfaringer og tanker i Filadelia .

Kl.15.00: Åpent seminar med tittelen: 'Når troen møter motstand'. Seminaret varer til 18.00 med en god pizza-pause mellom.

Kl.18.30 er det fokus på situasjonen til forfulgte kristne på Ynglingen, hvor Stefanusalliansen viser film og informerer. Filmen har spesiell fokus på dagens situasjon i Syria og Irak.

Kl.20.00: Kveldsbønn for de forfulgte kristne i Hamar domkirke.

Søndag 4. oktober inviteres det også til en økumenisk gudstjeneste i Hamar frikirke kl.11.00 hvor Liselotte J. Anderson taler. Helgen avsluttes med kveldsbønn med nattverd i Hamar domkirke kl.20.00 i regi av Kommuniteten i Bjärka Säby.

Anbefaler alle disse møtene på det aller varmeste.

Flott gudstjenestefeiring i Jesus Church med Peter Halldorf

I dag var jeg så heldig å få med meg gudstjenesten i Jesus Church i Markus kirke, hvor Peter Halldorf talte.

Peter Halldorf er på Norges-turne i forbindelse med sin nye bok: 'De fulgte Jesus', som han har skrevet sammen med sønnen, Joel. En bok om troens forbilder og vitner - en for hver dag i året. Jeg har skrevet en anbefaling av denne boken som er trykket på baksiden. Der heter det:

'Vår tid trenger gode forbilder! Peter Halldorf har sammen med sønnen Joel gitt oss del i livshistoriene til noen av kirkens hellige menn og kvinner, hvis levde liv inspirerer oss alle til å grave djupere etter troens røtter, til hjelp for vår daglige etterfølgelse av Jesus'. (Bjørn Olav Hansen, pastor i Det Norske Baptistsamfunn, forstander for det økumeniske Kristi himmelfartskapellet'.

Jeg har vært i Jesus Church tidligere, men ikke på en gudstjeneste. Jeg følte meg hjemme med det samme. Sterk lovprisning, varm atmosfære og med en fokus på Jesus som var til å ta og føle på. Og det var så flott å kunne feire Herrens måltid med denne herlige gjengen av begeistrede Jesus-tilhengere.

Den smittende gleden til pastor Stephan Christiansen er nettopp det: smittende!

Godt var det også å høre Peter igjen. Med utgangspunkt i festen til apostelen Markus som vi feiret i går (se http://www.monastisk.blogspot.com) talte han om Markus, som troens vitne, og om oppstandelsesvitnene som Markus beskriver for oss i sitt evangelium. Peter Halldorf taler på en måte som drar deg inn i fortellingen han formidler, slik at du føler du blir en del av den. Dette var sikringskost for ferden videre. Peter understreket sterkt betydningen av å leve i påsketidens oppstandelsesglede.

Etter den flotte gudstjenesten var jeg så heldig å få møte Peter til lunsj sammen med Anne og Stephan Christensen, forlagssjefen i Luther, Morten Dahle Stærk og mitt gode reisefølge, Ragnhild Hay. Peter Halldorf er jo prior for den kommuniteten jeg er medlem av. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for å stå i den sammenhengen. Det kjennes rikere og rikere etter hvert som tiden går. 25. september 2007 - på Erkeengelens dag, ble jeg novise i Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, og 6.juli 2011 - på minnedagen for Jan Hus - ble jeg tatt opp som medlem.

25 nye noviser avla sine løfter

Svigermors dødsfall og en svært utfordrende sykdomsperiode med daglige og kraftige angina-anfall, gjorde det umulig for meg å delta på Ekumeniska kommunitetens Generalkapitel i Bjärka Säby denne helgen.

For første gang i kommunitetens historie ble Slottskapellet for lite til å romme den store festgudstjenesten. Den ble derfor flyttet til vakre Vist kyrka i Sturefors. 25 noviser avla sine høytidelige løfter.

Den ble celebrert av biskop Biörn Fjärstedt sammen med kommunitetens mange pastorer og prester.

Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby ble grunnlagt i 1996. Selv ble jeg tatt opp som novise på Erkeenglenes dag, 29. september 2007 og jeg trådte inn som medlem, 6.juli 2011, på Minnedagen for Jan Hus. I år fikk jeg fornye mitt løfte skriftlig til kommunitetens preses, Peter Halldorf.

For meg har det å være medlem av denne kommuniteten betydd mye. Ikke minst har det hjulpet meg til å leve i en daglig bønnerytme, og en overgivelse til Kristi kropp.

Foto: Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby

Åndelig vår

Fastetiden begynner å nærme seg; en tid for forenkling, for konsentrasjon. Lederen for Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, som jeg er en del av, har skrevet noe om dette som jeg gjerne vil dele med bloggens lesere:

'Fastetiden er sjelens åndelige vår. Førti dager som kan ligne på en lang dåp. Som det å senkes ned i den døden som Kristus døde for å dra opp syndens rot i vårt liv og gi oss liv og legedom. Er det noe rart at kristne før oss lengtet med smerte etter denne tiden hvert år? De forsto at fasten var en gave. En ørken som den Jesus, Moses og Elia oppsøkte i førti dager som opptakten til et gjennombrudd. Ved fastens begynnelse hørte de Herren gjennom profeten Hosea: 'Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte'.

Allikevel kan det kjennes motsetningsfylt å snakke om ørkenen som en gave. På det ytre planet er ørkenen et bilde på det å bli avkledd, på kamp, på ensomhet og prøvelser. På det å plutselig bli kastet ut i tomhet og tretthet. Vårt livs ørkener kan bestå av tusen forskjellige ting, alt fra sykdom og lidelser til oppgitthet og anfektelser. Er det mulig å se slike ting som gave?

Paulus sitt ord, 'takk Gud under alle forhold', sier ikke at vi skal takke for alt, men at vi kan takke i og gjennom alt. Om lidelsens ørken er en gave, er det fordi den åpner øynene våre for det mest vesentlige, og for alvor lar oss forstå meningen med Guds omvendte ordning: For når jeg er svak, da er jeg sterk'.

(Peter Halldorf: Med evig kjærlighet. Daglige lesninger. Luther 2013, side 60)

Bildet av Peter Halldorf og meg er tatt etter at jeg ble opptatt som medlem av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, på minnedagen for Jan Hus, 6.juli 2011. Jeg trådte inn som novise i kommuniteten på Erkeengelens dag, 29.september 2007. Foto: May Sissel Hansen.

Undervisning om Jesusbønnen

I dag gleder jeg meg til å undervise om Jesusbønnen i Filadelfia, Oslo. Ingen bønn har hatt større betydning for mitt åndelige liv enn den, og brakt meg inn i Guds hellige nærvær som den.

Det er den norske avdelingen av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, som samles i det ærverdige pinselokalet i kveld. Jeg ble opptatt som novise av denne kommuniteten på Erkeenglenes dag, 25.september 2007 og medlem av kommuniteten, 6.juli 2011, på minnedagen for Jan Hus. To dager som betyr mye for meg.

Jesusbønnen kan man be alle steder. Mens man går, mens man sitter, mens man arbeider, og mens man hviler - og mens man venter på Gud.

Den inneholder i grunnen det viktigste man kan be om, samtidig som den er en trosbekjennelse:

'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder'.

Jesusbønnen er tilgjengelig for alle. Den er - som du ser - en svært enkel bønn. Lev Gillet, som du kanskje kjenner under pseudonymet 'En munk fra Østkirken', skriver i sin bok: 'Om påkallelsen av Jesu navn':

'Ingen spesialkunnskap eller trening trengs før man begynner å be Jesusbønnen. For nybegynneren holder det å si: 'Begynn, helt enkelt'. For å gå må man ta det første steget, for å svømme må man kaste seg ut i vannet. Det er på samme måte når det gjelder påkallelsen av Jesu navn. Begynn med å uttale den med tilbedelse og kjærlighet. Hold deg fast ved den. Gjenta den. Tenk ikke på om du påkaller Navnet, tenk bare på Jesus selv. Si Hans navn sakte, mykt og lavmælt'.

Skulle du ønske å lese mer om Jesusbønnen, så har jeg skrevet en bok om den. Det er en liten og praktisk bok om Jesusbønnens historiske og teologiske bakgrunn, og hvordan man kan bruke den i sitt hverdagsliv. Du kan kjøpe den her:

http://www.frihet.no

Et lite jubileum på dagen for Jan Hus

I dag er det nøyaktig to år siden jeg ble tatt opp som medlem av Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby. Det skjedde på minnedagen for Jan Hus, og for meg personlig fikk det stor betydning.

Jan Hus har vært et forbilde for meg. Han valgte å tale Rom midt imot! Det var et stort og djupt forfall i store deler av presteskapet på denne tiden. Djupt rotfestet i Bibelen rettet Jan Hus en skarp kritikk mot kirkens korrupte lederskap, og engasjerte seg samtidig i forkynnelse og åndelig veiledning for at de troende skulle søke et fordjupet fellesskap med Jesus gjennom personlig lesning av Bibelen. Paven utelukket ham fra kirken, og 6.juli 1412 ble han dømt til å brennes levende på et bål. Jan Hus var en av forløperne til den svært nødvendige Reformasjonen.

Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby har eksistert siden 1996. I mange år var jeg såkalt novise, før jeg valgte å ta skrittet fullt ut og bli medlem. Det har jeg ikke angret på. Her har jeg funnet venner som kjenner det samme kallet til bønn, stillhet og etterfølgelse av Kristus.

I sin bok "Duften av de hellige" skriver preses for kommuniteten i Bjärka Säby, Peter Halldorf:

'Spørsmålet må i dag stilles i fullt alvor: Kommer kristendommen til å overleve det enogtyvende århundre i vår vesterlandske kultur med den nedmonteringen som pågår? Risikoen er overhengende forat Europa går den samme skjebne i møte som store deler av Nord-Afrika og Tyrkia, områder der kirken engang blomstret og sydet av liv, men der det ikke lenger eksisterer noe kristent nærvær. Det som kunne snu utviklingen, er at et livskraftig monastisk liv kommer tilbake, og gjør tilgjengelig de åndelige kilder som bryter fram gjennom slike fellesskap. Når sentrifugalkreftene stadig voldsommere slynger oss mot overflate og periferi klarer vi oss ikke uten miljøer som hjelper oss, som enkeltpersoner og menigheter, til å holde sekulariseringen stangen. Etter sekler i dvale holder det monastiske liv nå på å komme tilbake til og med i protestantisk tradisjon. Det gir seg uttrykk i en mangfoldighet av kommuniteter, både i byer og på avsides steder. Disse kan ha ulike oppgaver i kirken, men i forgrunnen står alltid et kontemplativt liv. Et liv i Guds hjerte er forutsetningen for et troverdig kristent vitnesbyrd'. (Peter Halldorf: Duften av de hellige. Luther forlag 2008, side 117-118)

Jeg tror Peter Halldorf har rett. Redningen for kirken finnes i å vende tilbake til kildene, til røttene, til den urkristne og den tidlige kirken måte å leve på: med Bibelen, med bønnen, med kontemplasjonen.

Bildet av Peter Halldorf og meg er tatt på Bjärka Säby etter at jeg var tatt opp som medlem av kommniteten. Foto: May Sissel Hansen (C)

Storfint besøk i Bose klosteret

Bose klosteret i Italia er en fargerik plante i Guds hage, og denne uken fikk de 'storfint' besøk:

Først av den økumeniske patriarken, Bartoholomeos, og så i går av kopternes nye pave, Tawadros II, her fotografert sammen med prior for Bose klosteret, Enzo Bianchi.

Bose klosteret er økumenisk, og ble grunnlagt i 8.desember 1965. Det ble begynte med noen studenter i byen Turin som møttes i Bianchi's studenthybel for å be tidebønner og studere Bibelen. Gruppen fikk etter hvert navnet 'den lille flokken'. Flere av gruppens medlemmer ville gjerne grunnlegge et kloster, og de gikk sammen om å kjøpe til hus i Bose. Men når de endelig ta steget, var det bare Enzo som flyttet dit.

Enzo Bianchi, eller broder Enzo som han kalles til daglig, levde tre år i ensomhet før tre menn og en kvinne sluttet seg til ham. Vi skriver året 1968, det er oktober måned. To av de som sluttet seg til den gryende kommuniteten var katolikker, tre protestanter. I dag lever det drøyt 80 munker her, de fleste er katolikker, men noen tilhører også protestantiske og ortodokse tradisjoner. Spiritualiteten i Bose preges av Lectio Divina.

Medlemmene av kommuniteten i Bose starter morgenbønnen klokken seks, men da har de allerede lest sin Bibel og bedt sine personlige bønner fra klokken 0430. Etter en kort frokost og et morgenmøte som tar for seg dagens praktiske gjøremål, begynner dagens arbeid kl.08.00. Det varer til kl.17.00, avbrutt av middagsbønn og lunsjpause. Det er kveldsbønn klokken kl.18.30 og så middagen som er det eneste måltidet som ikke inntas i stillhet. Men fra klokken 20.00 er det stillheten som råder, med personlig bønn og bibelstudium.

Det er et godt samarbeide mellom Bose klosteret og den økumeniske kommuniteten i Bjärka Säby. Peter Halldorf, som har besøkt Bose en rekke ganger, har ved en anledning sagt: "Det unike med Bose er at de kombinerer protestantenes kjærlighet til Ordet med de ortodokses sans for ikoner og katolikkenes bevissthet for tradisjonen'.

(Foto: Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby)

I Dostojevskij's fotspor i St.Petersburg

Johannesakademin og Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby arrangerer en reise til St.Petersburg til høsten i Fjodor Dostojevskij's fotspor.

Den reisen skulle jeg så gjerne ha vært med på, men da må det skje noen fysiske og økonomiske under underveis!

Jeg har hatt gleden av å besøke St.Petersburg flere ganger. Det er en av de vakreste byene jeg kjenner. Å vandre nedover Nevskij Prospekt og se på menneskene og de flotte bygningene er noe jeg godt kunne trives med! Og så er Fjodor Dostojevskij en av mine favorittforfattere, fra jeg stiftet bekjentskap med ham da jeg var i tenårene.

Denne reisen er datofestet til 29.august til 1.september.

Programmet for reisen finner du her:

http://ekumeniskakommuniteten.se/aktuellt/files/2013/05/St-Petersburg-2013.pdf

Så er det bare å håpe at noen nordmenn slår seg i lag med svenskene og får denne gode opplevelsen sammen!