Skolebarn i svensk-Finland ber bordbønn og får høre om Jesus

I Svensk-Finland eksisterer fortsatt kristen tro i kommunale grunnskoler. Andakter, salmesang og bordbønn er noen frivillige kristne innslag som de fleste barn deltar i.

– På dette området er det kanskje flere som passer litt mer på at barna trenger for å få et innblikk i hva tro er, sier Johan Storbjörk, rektor i Österbotten, til Världen idag.

På Kållby skole, nær Jakobstad i den delen av finske Österbotten kjent som bibelbeltet, tilbringes den første advent tradisjonelt med å gå til landsbyens bedehus. Når skolen arrangerer julebord, finner budskapet om Jesu fødsel sted.

– Og før høstferien holdt sogneprest og kantor en andakt for hele skolen vår hvor vi sang en salme, forteller skolens rektor Johan Storbjörk.

I Sverige skinner det minste snev av kristen tro nesten fullstendig med sitt fravær i en sekulær skoleverden. Storbjörk understreker at selv i Finland har ikke religiøs tro gratis adgang til klasserommene.

– Du må ikke begynne å forkynne på skolen.

Frivillighet er stikkordet, understreker rektoren, hvis erfaring er at de fleste foresatte ønsker at barna deres skal delta i kristne aktiviteter.

– Vi må tilby en tilsvarende alternativ aktivitet. Mange foreldre med muslimsk tro viser imidlertid åpenhet i stedet for frykt for at barna deres skal læres kristendom, sier han.

Bordbønn forekommer også i enkelte klasser ved kommunale skoler i Österbotten.

– På dette området er det kanskje flere som passer litt mer på at barna trenger for å få et innblikk i hva tro er, kanskje det skiller seg litt, mener Storbjörk.

Världen idag har snakket med flere svensk-finske foreldre, som ikke ønsker å stå med navn i avisen, som forteller at kristne innslag er til stede på flere av barneskolene i Pedersöre kommune.

​– På skolen der barna våre går, har de av og til besøk fra kirken, som holder morgensamling hvor det synges en salme. Før ba noen av lærerne bordbønn, men det får de ikke lenger, sier foreldrene til to elever i ungdomsskolealder.

På en annen skole i Österbotten, hvor rundt 15 nasjonaliteter er representert, er det også kristne innslag.

– Det synges kristne salmer og elevene går i kirken i julen. Klassene bytter på å stå for juletablået med Jesusbarnet, Josef og Maria, sier et annet foreldrepar som har barn på både ungdoms- og videregående skole.

Alle foreldrene som Världen i dag snakket med, er takknemlige for hvert kristent element som fortsatt er tillatt på barnas skoler.

– Det føles trygt, i alle fall prøver noen av lærerne å innføre det kristne budskapet i den grad det fortsatt er tillatt i undervisningen, sier et foreldrepar.

Johan Storbjörk regner med at fremtidige læreplaner ytterligere kan begrense mulighetene for frivillige kristne innslag i Svenskfinlands bibelbelte.

– Trenden går i samme retning som i Sverige, sier rektoren.

Oversatt til norsk fra Världen idag/Journalist Ola Karlman

 

Den gode rytmen i 2016

I går traff jeg min 'gamle' ungdomsskolerektor. Det var et godt gjensyn, med en god mann. Vi snakket om det å 'høre heme', som vi sier det på vår dialekt. Om å ha røtter i en rotløs tid. Vi var enige om at vi bor godt her hvor vi bor, og at vi har så mye å være takknemlige for.

Som det å kunne stå opp om morgenen! Det er det ikke alle som kan. Gjøre de hverdagslige tingene. Leve i den hode rytmen.

Hos meg bestod den i dag av å tenne opp i ovnen. Det er 13,4 kalde grader utendørs og 16 varme innendørs, så det er godt å fyre opp. Jeg er glad vi har ved. Så brygger jeg dagens første tea-kopp, og lager meg frokost. Jeg er takknemlig for at vi har mat på bordet. Det kjennes godt og riktig å be: 'Gi oss i dag vårt daglige brød'. Det er da ingen selvfølge for mange.

Kommuniteten på Bjärka Säby som jeg tilhører har nettopp utgitt en liten bok med bordbønner. Til hjelp i vårt daglige liv. Peter Halldorf skriver i forordet: 'Bordbønnen kan bli et uttrykk for en lengsel etter omorientering i livet. Når vår takksigelse gjør det daglige måltidet til noe som har med Gud å gjøre, har vi tatt et viktig steg mot å gjøre hele livet til en gudstjeneste. Ved å velsigne Gud og takke for maten lar vi hvert måltid bli en forlengelse av det eukaristiske måltidet, festen i Guds rike, som kirken feirer hver søndag'.

Jeg har stor sans for Mattias Orheim og hans: 'Kvardagskristen vil eg vera'. For Orheim måtte det være 'samklang mellom liv og lære'.

Så sant.

Jeg kjenner på djup takknemlighet for den gode hverdagslige bønnerytmen, hvor tidebønnene spiller en stor rolle. Og for Lectio Divina. Den bedende, meditative lesningen av Guds ord. Hver dag, året rundt.

Den gode rytmen.

Så er det for min del tekster som skal skrives og møte med mennesker i deres hverdager. Jeg øver meg hver dag i oppmerktsomt nærvær.

Nå må jeg legge mer ved i ovnen.