Himmeldronngen er i Bibelen et annet navn på fruktbarhetsguddinnen Isjtar. Med andre ord en avgud, og denne avguden hadde den tre ganger hellige Gud avsky for. Hun omtales av profeten Jeremia to steder:
"Barna sanker ved, fedrene tenner opp ild, kvinnene elter deig for å lage kaker for himmelens dronning. De utøser drikkoffer FOR ANDRE GUDER, FOR Å VEKKE MIN VREDE." (Jer 7,18)
Så har vi et lengre avsnitt om denne himmeldronningen i kapittel 44,15-30, og det går tydelig frem av teksten at Herren Gud har avsky for henne, for røkelsen som ble brent til hennes ære og for folkets avgudsdyrkelse: "Herren kunne ikke tåle det lenger for deres onde gjerningers skyld, på grunn av de motbydelige gjerningene som dere gjorde. Og så ble deres land til en ruin og en ødemark og en forbannelse, så ingen bor der, slik en kan se det på denne dag. Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke levde etter hans lov og bud og vitnesbyrd, derfor rammet denne ulykken dere..." (v.22-23)
Himmeldronningen er en åndsmakt som går under ulike navn i Bibelen og historien. I forbindelse med et bibelstudium over utvalgte skriftsteder fra Apostlenes gjerninger skrev jeg dette om henne 26,ars 2021:
"Avguden vi stifter bekjentskap med i Apg 19, er Diana eller Artemis. Diana er det latinske navnet på den greske gudinnen Artemis. 'Hun var den frie naturens gudinne, som holdt til i fjell og skog, i lunder og på grønne enger. Hun var også den menneskelige fruktbarhetens gudinne og ungdommens, fremfor alt ungpikenes beskytter. Hun ble fremstilt som en kysk jomfru. Fordi hun var en naturgudinne, kunne greske kolonister Lille-Asia identifisere henne med enkelte gudinner i Lille-Asia... Mest kjent er Artemis i Efesos. Bildet av henne er en stiv skikkelse med mange kvinnebryst, og underkroppen innsvøpt i alle slags dyrefigurer. Hennes tempel var vidt berømt... Spesielt ved gudinnens store høytider hver vår strømmet det store folkemengder til.' (David Hedegård/Appeli Saarisalo: Bibelsk oppslagsbok. Lunde forlag, side 174-175)
Artemis-dyrkelsen hadde et sterkt åndelig feste i Efesos, og det første til en kraftig konfrontasjon i åndeverdenen når apostelen Paulus forkynte De gode nyhetene om Guds rike der. Som det alltid gjør der Guds rike forkynnes.
Artemis var en slik territoral åndsmakt som vi leste om i Daniels bok. Hun var en åndsfyrste slik fyrsten over Persia og fyrsten over Hellas. Enkelte historikere mener at hun var den mest tilbedte avguden i hele det romerske riket på denne tiden. Hennes tempel i Efesos var et av De syv underverker fra den gamle verden. Ofringer ble gjort til denne demoniske åndsmakten hele året igjennom. Hennes etterfølgere kalte henne 'fantastisk', 'store gudinne', 'himmeldronningen', 'frelser'. Helt frem til Paulus dukket opp gikk det veldig bra for de som tjente penger på Artemis-dyrkelsen.
Men da konfrontasjonen med mørkets rike fant sted startet forvirringen. De onde åndene som sto under hennes komando, ble drevet ut av mennesker i Efesos som hadde vært undertrykt av dem i årevis. Magikerne eller trollmennene, sannsynligvis blant hennes elitetropper, forrådte mørkets rike i mengder, og ble borgere av det Riket som Paulus forkynte. Artemis hadde aldri sett noe lignende før! Hennes armeer hadde lagt på flukt! Makten hun hadde hatt over Efesos i århundrer var brutt.
Makten Artemis hadde hatt hadde blitt nøytralisert så mye av forkynnelsen av Guds rike at vanlige mennesker hadde begynt å legge merke til det. De sluttet å tilbe henne og sluttet å kjøpe fetisjene aom sølvsmedene laget av henne.
Artemis eller Diana er åndsfyrster som har spesielle geografiske ansvarsområder. De er en del av hierarkiet til mørkets rike, hvor den fremste av dem alle er Djevelen. Det er sammenhenger her som må avdekkes. Et annet navn for Diana eller Aretemis er 'Himmeldronningen' eller 'Astarte'. Hvem er denne 'himmeldronningen'? Hun er beskrevet av profeten Jeremia. Det skjer i en sammenheng hvor Gud forteller at Hans etterkommerre ikke skal be for: "Og du, du skal ikke be for dette folket og ikke frembære klage og bønn for det og ikke trenge deg inn på meg, for jeg hører ikke." (Jer 7,16) Er ikke dette oppsiktsvekkende? Guds vrede er tent mot folket på grunn av deres forhold til Himmeldronningen:: "Barna sanker ved, fedrene tenner opp ild. kvinnene elter deig for å lage kaker til himmelens dronning. De utøser drikkoffer for andre guder, for å vekke min vrede." (v.18)
I en fotnote i Bibelen jeg bruker står det: 'himmeldronningen' - fruktbarhetsgudinnen Isjtar.
Artemis, Diana, Astarte og Isjtar er den samme åndsmakten. Dette er demoniske fyrster og krefter som er reelle.
Her var altså hele familier - menn, kvinner og barn - involvert i tilbedelsen av en uren territorial åndsmakt. Herren legger ikke skjul på at derre 'vekker hans vrede'.
I Jeremia kapittel 44 får vi en lengre forklaring på hva 'himmeldronningen' representerer: "... men vi vil gjøre alt det som vi har lovt med vår munn. Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, slik som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre høvdinger i Judas byer og på Jerusalems gater. Da ble vi mettet med brød, og det gikk oss vel, og ingen ulykke rammet oss."
Dette viser med all tydelighet frafallet og utroskapen i folket, som ved å tilbe Himmeldronningen hadde forlatt Herren og gitt sine liv i de onde ånders makt. Demonene lovet på sin side beskyttelse. Men til hvilken pris? Det vekket Guds vrede.
Himmeldronningen er en del av det åndsmakten som Den Store Horen - elller Skjøgen - representerer i endens tid. Det er 'hun som sittter over de mange vann" (Åp 17,1). Hva eller hvem representerer disse 'mange vann'? Johannes får en forklaring på det: "De vann som du så, der skjøgen sitter, er folk og skarer og nasjoner og tungemål." (v.15) Her ser vi hvordan territoriale åndsmakter har innflytelse over folkene. Det er en årsak til at det er så vanskellig å nå enkelte folkeslag med evangeliet. Dette er åndsmakter som forblinder mennesker og holder dem nede i mørke.
Efesos var et sted for en slik territorial åndsmakt.
