Viser innlegg med etiketten Johannesakademiet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Johannesakademiet. Vis alle innlegg

torsdag, mai 16, 2013

I Dostojevskij's fotspor i St.Petersburg

Johannesakademin og Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby arrangerer en reise til St.Petersburg til høsten i Fjodor Dostojevskij's fotspor.

Den reisen skulle jeg så gjerne ha vært med på, men da må det skje noen fysiske og økonomiske under underveis!

Jeg har hatt gleden av å besøke St.Petersburg flere ganger. Det er en av de vakreste byene jeg kjenner. Å vandre nedover Nevskij Prospekt og se på menneskene og de flotte bygningene er noe jeg godt kunne trives med! Og så er Fjodor Dostojevskij en av mine favorittforfattere, fra jeg stiftet bekjentskap med ham da jeg var i tenårene.

Denne reisen er datofestet til 29.august til 1.september.

Programmet for reisen finner du her:

http://ekumeniskakommuniteten.se/aktuellt/files/2013/05/St-Petersburg-2013.pdf

Så er det bare å håpe at noen nordmenn slår seg i lag med svenskene og får denne gode opplevelsen sammen!

fredag, mai 25, 2012

Ulf Ekman om 'episkope' - biskopembedet

Jeg har forståelse for at Ulf Ekmans (bildet) innlegg på Johannesakademiets temadag på Bjärka Säby mandag 21.mai vekker oppsikt i visse kretser. Men reaksjonene er veldig forutsigbare siden de fremsettes av de samme personene som bruker mye av sin tid til å skrive spaltemetre av kritikk mot Ulf Ekman og Livets Ord. Det er særlig et svensk nettforum som målbærer denne kritikken, og nettsiden opprettholdes stort sett av disse kritikken. Det er når den publiserer nye kritiske artikler om Ekman og Livets Ord at antall kommentarer kommer opp i noen hundretalls, eller er forumet ganske dødt. Men de som følger litt med vil se at det er stort sett de samme personene som sier det samme hele tiden.

Så til Ulf Ekmans innlegg. Han talte om betydningen av det greske ordet 'episkope'. Det oversettes på norsk som tilsynsmann, forstander eller biskop. Ekman forklarte hvordan ordet brukes i Det nye testamente. Hvordan en 'episkope' er satt til å våke over hjorden, og hvordan en 'episkope' levde innfor Gud og mennesker.

Ekman talte om at det ikke bare finnes en apostolisk lære, men også et apostolisk liv. Dette er nedlagt som en struktur i Kirkens vesen.

En svært interessant tese i Ekmans innlegg var denne: Vi er vant med å tenke på vekkelse som noe som er en utgang fra institusjonen kirke, men når vekkelsen modner leder den til et inntog i kirken. Og kirken er en storhet som blir synlig i og overvåkes av biskopen.

Så langt jeg kan se er dette er i samsvar med den undervisningen som Ignatios av Antiokia gir til menigheten i Efesos:

'For Jesus Kristus, vårt urokkelige liv, er Faderens vilje, likesom biskopene, som er innsatt over den vide jord, er i pakt med Jesu Kristi vilje. Derfor sømmer det seg for dere å løpe i samsvar med biskopens vilje, hva dere også gjør. Deres presbyterium, som bærer sitt navn med rette og er verdig for Gud, er nemlig bundet sammen med biskopen slik som strengene til harpen'. (Brevet til Efeserne, v.3-4 i De apostoliske fedre, Luther forlag)

Det er omkring år 70 at Ignatios blir biskop for menigheten i Antiokia, og han står i den umiddelbare tradisjonen etter apostlene.

Det var tydelig at Ulf Ekman mener at biskopsembetet er gitt til Kirken. Det er av Gud, og er en garanti for enheten i Kirken.

Peter

Ulf Ekman var åpen med at han mener at det er Peter Jesus sikter til når han sier: 'På denne klippe vil Jeg bygge Min menighet'. 'Det finnes ingen av apostlene som er omtalt så ofte og så mye som Peter,' sa Ekman. Så langt jeg kan se ut fra det Ekman sa mener han at Petersembetet fortsetter i kirkens vigslede biskoper.

onsdag, mai 23, 2012

Elva, ikke treet, er bildet på hva Gud gjør i dag

Treet med den tykke stammen og med de mange grenene, er et ofte benyttet bilde for å forklare hvordan ulike kirkefamiliene har oppstått, og likevel hører sammen.

Samuel Rubenson, professor i kirkehistorie ved Lunds Universitet, presenterte et helt annet bilde; bildet av en stor elv, med mange små bielver, når han holdt sitt innlegg på temadagen på Bjärka Säby mandag. Som jeg har nevnt på bloggen var det meningen at jeg skulle ha deltatt på temadagen som Johannesakademiet arrangerte på Nya Slottet Bjärka Säby, men det ble for langt å reise på grunn av mine hjerteproblemer.

Mange sideelver, bekker, strømmer - alt dette søker sammen for så å renne ut i det store havet. Slik er det også med kirker og samfunn, mente professor Rubensten. De nærmer seg hverandre og kommer til å flyte sammen i Gud. Hver enkelt kristen vil veves inn i den allmene Kirken.

Problemet for oss i dag, mente professor Rubenson, at vi har privatisert Den Hellige Ånd, og det kristne livet. Men Ånden leder alltid til fellesskap. Kjærligheten alltid sin samhørighet.

Professor Samuel Rubenson gav også uttrykk for at det ikke finnes noen mulighet til å vende tilbake til urkirken. Kirken èr. Den bærer også sin historie, og nå handler det om å se fremover. Gud er både historiens herre, men også nu'ets Gud og fremtidens Gud. Enheten ligger foran oss, ikke bak oss. Hver gang mennesker åpner seg for fellesskap og møter, øker enheten. Og Ånden fordjuper dette.

Rubenson mente også at det hele tiden har vært et mangfold i Kirken, helt fra begynnelsen av. Det tok tid før Bekjennelsene ble formulert.

Professor Rubenson kom også i sitt innlegg inn på spørsmålet om Kirkens embeter. Det er et ord Rubenson ikke liker å bruke. Mange assosierer det ordet med makt og kontroll. Derfor hører det ikke hjemme i Kirken. Der taler man heller om tjenester. Og tjenestene er der for å hjelpe oss. De soper opp etter oss, renser og betjener oss. Og tjenesten er alltid enhetens tjeneste.

Jeg kommer tilbake om mer av de andre innleggene fra denne dagen senere.

lørdag, februar 06, 2010

Vellykket konferanse om det monastiske livets betydning

Den siste helgen i januar ble det arrangert en svært interessant konferanse på Bjärka Säby i Sverige. Da innbød Johannesakademiet til en samling om monastisk spiritualitet med noen av vår tids mest markante klosterledere.

Her skulle jeg svært gjerne ha vært deltager, men akkurat denne helgen underviste jeg på Oasebevegelsens treningskole i Oslo.

Fra det som vanligvis kalles "verdens eldste kloster", Antoniosklostret i Egypt, kom abouna Maximos, en av klostrets eldste munker. Fra Mar Musa, klostret som ligger på en ørkenklippe nord for Damaskus kom fader Paulo. Dette klostret var bare en ruin når fader Paulo kom hit i 1980. Etter en ti-dagers bønneperiode opplevde han Guds kall til å bygge opp klostret. I dag finnes det en økumenisk kommunitet her under tilsyn av den syriske biskopen i Damaskus. Tusentalls gjester strømmer til dette klostret hvert år, blant annet mange muslimer. Kommuniteten og fader Paulo kjenner et spesielt kall til dem.

Den tredje internasjonale gjesten var broder Guido Dotti fra den økumeniske kommuniteten Monastero de Bose i Italia. Fra Sverige medvirket subpriorinnen fra Heliga Hjärtas kloster, søster Katrarina.

Det kom deltagere fra hele Skandinavia. Motto for konferansen var "One in the Spirit". Møtet med de utenlandske gjestene etterlot seg et dypt inntrykk. Det monastiske kallets særskilte gave til kirken fremsto på en ny måte for mange av de som deltok.

Foto: Erling Rimehaug/Johannesakadmin

tirsdag, februar 02, 2010

Johannesakademiet - et økumenisk studie- og samtalemiljø

Her er et tips om en nettside som bringer mye interessant stoff for de som er interessert i den tidlige kirkens historie:

http://johannesakademin.wordpress.com/

Johannesakadmiet er knyttet til Nya Slottet Bjärka Säby i Linkjöping i Sverige, og fungerer som et økumenisk studie- og samtalemiljø hvor man ønsker å fordype interessen for arven fra den tidlige kirken og da særlig den monastiske tradisjonen. Dette skjer gjennom kurstilbud, seminarer og samtaler.

Bloggen jeg har linket til presenterer nyheter og notiser med tilknytning til Johannesakademiets virksomhet. Kikk innom med jevne mellomrom for oppdateringer.

Bildet viser Dorotheos av Gaza som levde på 500-tallet, en av ørkenfedrenes forgrunnsskikkelser. Nylig ble det holdt et seminar om ham på Johannesakademiet.