Samuel Rubenson, professor i kirkehistorie ved Lunds Universitet, presenterte et helt annet bilde; bildet av en stor elv, med mange små bielver, når han holdt sitt innlegg på temadagen på Bjärka Säby mandag. Som jeg har nevnt på bloggen var det meningen at jeg skulle ha deltatt på temadagen som Johannesakademiet arrangerte på Nya Slottet Bjärka Säby, men det ble for langt å reise på grunn av mine hjerteproblemer.
Mange sideelver, bekker, strømmer - alt dette søker sammen for så å renne ut i det store havet. Slik er det også med kirker og samfunn, mente professor Rubensten. De nærmer seg hverandre og kommer til å flyte sammen i Gud. Hver enkelt kristen vil veves inn i den allmene Kirken.
Problemet for oss i dag, mente professor Rubenson, at vi har privatisert Den Hellige Ånd, og det kristne livet. Men Ånden leder alltid til fellesskap. Kjærligheten alltid sin samhørighet.
Professor Samuel Rubenson gav også uttrykk for at det ikke finnes noen mulighet til å vende tilbake til urkirken. Kirken èr. Den bærer også sin historie, og nå handler det om å se fremover. Gud er både historiens herre, men også nu'ets Gud og fremtidens Gud. Enheten ligger foran oss, ikke bak oss. Hver gang mennesker åpner seg for fellesskap og møter, øker enheten. Og Ånden fordjuper dette.
Rubenson mente også at det hele tiden har vært et mangfold i Kirken, helt fra begynnelsen av. Det tok tid før Bekjennelsene ble formulert.
Professor Rubenson kom også i sitt innlegg inn på spørsmålet om Kirkens embeter. Det er et ord Rubenson ikke liker å bruke. Mange assosierer det ordet med makt og kontroll. Derfor hører det ikke hjemme i Kirken. Der taler man heller om tjenester. Og tjenestene er der for å hjelpe oss. De soper opp etter oss, renser og betjener oss. Og tjenesten er alltid enhetens tjeneste.
Jeg kommer tilbake om mer av de andre innleggene fra denne dagen senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar