'Herre, Du ransaker meg - og du vet...'

Det er en bønn av broder Laurentius som har fulgt meg denne uken:

'Min Gud, la meg helt være Din! Dann meg etter Ditt hjerte'.

Broder Laurentius av Oppstandelsen, er en av de som kan hjelpe oss til å leve i bevisstheten om Guds nærvær i våre hverdagssituasjoner. Han var kokk i et karmelittkloster, og det var mens han sto midt oppe i matòsen, og klirringen fra kjeler og spann under oppvasken, at han opplevde Guds forunderlige nærvær.

Johannes beskiver Jesus i sitt evangelium slik:

'Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden'. (Joh 1,9)

I mine hverdager forsøker jeg å leve i bevisstheten om dette: Jesus - Lyset - som lyser for meg - og for hvert menneske. Det Hellige Nærværet er der - det er personen Jesus, Den oppstandne. Hans nærvær omslutter meg:

'Bakfra og forfra omgir du meg', skriver kong David i Salme 139,5.


Det gir meg trygghet.


Herren kjenner min fortid, og min fremtid. Og Han er her i nåtiden:


'Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier'. (v.3)


Og Salmen begynner så vakkert - og så sant, i den nye oversettelsens språkdrakt:


'Herre, du ransaker meg og du vet –' (v.1)


I dette lille ordet: 'og du vet', skjuler min trygghet seg.


Så lenge Gud vet - hva kan da ramme meg? Han kjenner meg.


'For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv'. (v.13)