45 siden 'Yerushalayim shel zahav' ble sunget første gang - her får du bakgrunnen, del 1

En av de vakreste sangene jeg kjenner er Yerushalayim shel zahav - eller Jerusalem av gull. Første gang jeg besøkte Den store kongens by, var det denne sangen som tonte i min sjel da jeg så bymurene. Og det er nok ikke bare jeg som har det slik. Sangen har en egen evne til å gripe den som hører den, enten man er jøde eller ikke.

Komponisten er Naomi Shemer. Hun var 34 år gammel da hun skrev den, og hadde skrevet mer enn 200 sanger, da hun deltok i den store sangfestivalen i Nasjonenes Hall i Jerusalem 15. mai i 1967. I år er det ganske nøyaktig 45 år siden. Omtrent 3500 mennesker hadde stuet seg sammen for å overvære sangfestivalen som hadde blitt arrangert hvert år på den israelske uavhengighetsdagen.

Fem av Israels ledende komponister hadde fått i oppdrag å lage sanger til denne festivalen. De stod fritt til å lage sanger om hva de ville, men Jerusalems borgermester, Teddy Kollek, hadde uttrykt ønske om at i hvert fall en av sangene måtte handle om Jerusalem. Fire av de forespurte komponistene svarte nei, kun Naomi Shemer takket ja til oppdraget.

I to måneder etter at hun hadde takket ja fikk hun ikke ned en eneste linje på papiret. Men som hun gikk i sitt daglige arbeide, tenkte hun på det Jerusalem hun hadde kjent siden hun var barn. Hun husket fargene, lydene, stemningen, de bibelske stedene som hadde vært stengt for henne og alle andre israelere siden 1948. Hun husket også hvordan hennes polske foreldre hadde snakket om sin egen fødeby Vilna. 'Diasporaens Jerusalem' hadde de kalt den, som om en hvilken som helst annen by bare kunne være den nest beste. Og hun tenkte på en fortelling fra Talmud, om hvordan konen til den store rabbi Akiva levde i ussel fattigdom i mange år for at hennes mann kunne studere, og hvordan Akiva, da han var blitt en lærd og berømt mann, skjenket henne et 'Jerusalem av gull', en brosje av gull med Den hellige by i relief; den skulle hun bære som symbol på sin oppofrelse.