En pinsevenn på tusentallet

Noen hymner av Symeon den nye teologen er min pinselektyre. Jeg har skrevet om Symeon (949-1022) tidligere på bloggen. Symeon er mer enn kanskje noen annen Den Hellige Ånds teolog. På den tiden handlet ikke teologi om akademiske karakterer og dokorgrader. Teologen var en kjempe i bønn, den fremst blant de vi kan kalle 'Gudselskerne', en Åndens mann som lot seg forme i lønnkammeret.

Jeg kjenne meg rik som kjenner et menneske som Symeon. Han er en god følgesvenn, en åndelig veileder. En sann pinsevenn.

Hymnene hans har en særegen rytme som innbyr til ettertanke. De gir oss et eksempel på en djup tro som øser av Skriften, henter uttrykk fra Kirkens tro og stanser i tilbedelse av Den uutgrunnelige, Den treenige Gud: Fader, Sønn og Helligånd.

'Kom, Du den eneste' lyder det i en av hymnene, når Symeon ber til Den Hellige Ånd, og så legger han til: 'Kom sannhets lys, kom evige liv, kom tildekkede hemmelighet! Kom herighet uten navn! Kom Du usigelige, kom Du evige jube. kom Du lys som aldri dør ut'.

Denne pinsen har jeg kjent en slik djup takknemlighet og ærbødighet innfor ordene fra 1.Kor 2,10:

'For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud'.

Gud er å blir et mysterium, men i samfunnet med Den Hellige Ånd, oppdager vi stadig nye ting, som Ånden henter fram for.