Kom, du sanne lys

En inderlig bønn av Symeon den nye teologen  (949-1022) om Den Hellige Ånd. Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)

"Kom du sanne lys, kom evige liv, kom skjulte hemmelighet! Kom navnløse skatt! Kom usigelige virkelighet, du ubeskrivelige Person, og evige glede!

Kom lys uten aften, alles lengsel, dere som skal bli frelst. Kom, de innsovedes oppvekkelse, de døde oppstandelse! Kom Mektige, som stadig skaper, forandrer og omskifter alt bare gjennom å ville det. Kom du som ingen kan se! Kom du som, uten å forflyttes, stadig beveger deg over alt. Du komer til oss i dødsrkket, du som finnes over alle himler.

fortsettes

De hellige og Guds herlighet

Jeg leser for tiden noen hymner av Symeon den nye teologen, som levde på slutten av 900-tallet, i den kristne verdens østlige metropol, Bysants. Han er en av den ortodokse kirkes fremste teologer. Jeg har forsøkt å oversette noen setninger fra disse vakre hymnene.

Dette er utdrag av noe Symeon skriver om Gud, de hellige og Guds herlighet:

'For alle hellige er Du det uslukkelige lyset, Gud, Du som er både kappe og krone og gir kronen, Du som er glede og stadig liflighet, jubel og lykke...

når de hos Gud er hjemme
innhyllet i guddommelig klarhet,
blir belyst og lyser;
de nyter av dette og vet virkelig,
i full visshet,
fullkommenheten tar ikke slutt,
herlighet vokser evig.'

Jeg blir veldig berørt av dette. Guds herlighet og det himmelske opptar meg veldig for tiden.

Bli en gjenspeiling

'Bli en gjenspeiling av det du ønsker å se i andre. Hvis du ønsker kjærlighet, gi kjærlighet. Hvis du ønsker ærlighet, vær ærlig. Hvis du ønsker respekt, gi respekt. Det du ønsker å få, skal du selv gi.

Det var årsaken til at vår Herre sier:

"Derfor, alt det dere vil at menneskene skal gjøre for dere, det skal dere også gjøre for dem, for dette er loven og profetene." (Matt 7,12)'

- Hl.Symeon den nye teologen. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Symeon den nye teologen og åndelige foreldre

I går feiret vi minnet om Symeon den nye teologen (949-1022) i forbindelse med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet. Siden har jeg tenkt mye på noe som fortelles om Symeon, som jeg har vært opptatt av lenge: åndelige foreldre.

Det har seg slik at når Symeon, som var født i provinsen Galatia i Lilleasia, var tenåring bar på en djup indre lengsel. 12 år gammel sendte foreldrene hans ham til Konstantinopel for å studere. Men han hadde store problemer med å konsentrere seg om studiene sine og forsøkte å finne en åndelig veileder.

Etter noen år dukket en annen Symeon opp, Symeon studitten. Han var en eldre munk, men ikke presteviet. Denne Symeon skulle bli en god veileder i bønnens verden, og sørget også for at den unge Symeon fikk god åndelig litteratur å lese.

Du som vi trenger slike mennesker!

Vi tror vi klarer oss uten, men vi gjør ikke det. Vi trenger den åndelige veiledningen fra modne kristne. Mennesker som har gått veien foran oss, og gjort seg dyrkjøpte erfaringer med Gud.

Det er interessant å merke seg at Symeon mot slutten av sitt liv trekker seg tilbake fra sitt liv som prior i et kloster han har bygget opp, Hl.Mamas, for å be. Kanskje det skyldes den bønneveiledningen han hadde fått av den gamle munken?

Hellige Mamas klosteret, som lå utenfor Konstantinopel, var et kloster hvor forfallet, dekandensen, var svært stor. Hit kom Symeon og tilbrakte et kvart århundre av sitt liv. Iløpet av disse årene ble Hl.Mamas forvandlet til et mønsterkloster. Nye munker strømmet til fra alle kanter for å få åndelig veiledning av Symeon. Slik ble også Symeon en åndelig far.

Det som begynte med den gamle munken, ble ført videre av Symeon. Slik det skjer med disipler. Har du en åndelig far eller mor?

Kom, Hellige Ånd!

Jeg lever med bønnene og hymnene til han som ble kalt Symeon den nye teologen (949-1022) om dagen. Det har å gjøre med noe undervisning jeg skal ha i en menighet hvor jeg skal tale om ikke så lenge. Symeon var en mann som bar på en brennende Gudslengsel, en mann påtagelig fylt av Den Hellige Ånd.

Her er et forsøk på å oversette hans bønn til Den Hellige Ånd. Når man ber den kjenner man litt på den åndelige tørst denne mannen hadde:

Kom, sanne lys.
Kom, evige liv.
Kom, skjulte mysterium.
Kom, uutsigelige skatt.
Kom, virkelighet bortenfor ord.
Kom, person bortenfor all forstand.
Kom, Allmektige, for uten opphold skaper, omformer og forandrer Du alle ting, helt og holdent gjennom Din vilje.
Kom, Du usynlige som ingen kan berøre med sin hånd.
Kom, Du som aldri rokkes, men som likevel i hvert øyeblikk er i bevegelse, Du nærmer Deg oss som ligger i helvete, dog forblir Du høyere enn himmelen.
Kom, Du hvis navn fyller våre hjerter
med lengsel og stadig er på våre lepper;
dog kan vi ikke si eller vite hvem Du er
eller hvordan Din natur er.
Kom, Du som er ensom til de ensomme.
Kom, for Du er selve begjæret i mitt indre.
Kom, mitt livs liv og min ånd.
Kom, min glede, min ære, min uendelige fryd.

Blendet av Åndens lys

'Forestill dere en mann som om natten står inne i et hus med alle dører lukket: forestill dere at han åpner et vindu akkurat i samme øyeblikk som det plutselig kommer en lyn fra himmelen. Han kan ikke tåle lyset, men lukker øynene for å beskytte seg og rygger tilbake fra vinduet.

Slik er det også med sjelen, som er innelukket i sansenes verden: titter den ut gjennom forstanden vindu, blir den overveldet av lyset, like kraftig som lynet, i Helligåndens lysskjær, Han som lever i sjelen. 

Ute av stand til å tåle så sterkt et lys, som ikke lenger er tilslørt, blir sjelen forvirret i sine tanker og trekker seg unna i seg selv, om i et hus, og tar sin tilflukt til menneskelige ting, slikt som hører sansene til. 

Simeon Den nye teologen sitert i Kysse Spor av Peter Halldorf, Luther forlag 2002, side 50.

Gud som mysterium, del 1

Av og til opplever jeg at vi protestanter forklarer troen ihjel. Troen skal tilpasses et system, og vi må ha orden på alt. Forklaringer. Dermed blir forundringen borte. Gud passer inn i en boks - som vi har bestemt størrelsen på. Og det er trygt når Han holder seg der i boksen - og i forklaringene.

Men Gud lar seg jo ikke fange. Han er alltid større for Han er Gud.

I møte med Østkirken har jeg også møtt Mysteriet. Det uutgrunnelige med Gud, og dermed kom også forundringen tilbake. Den gode forundringen.

'Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbare er for oss og for våre barn til evig tid ...' (5.Mos 29,29)

I sitt første brev til den kristne forsamlingen i Korint, beskriver apostelen Paulus Helligåndens gjerning slik:

'Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud'. (1.Kor 2,9-10)

Legg merke til uttrykket: dybdene i Gud.

Evagrios av Pontos (346-399), en av ørkenens store åndelige veiledere, sa ved en anledning:

'Vi kan ikke forstå Gud med vårt sinn. Hvis Han kunne forstås, ville Han ikke være Gud'. (Oversatt fra Kallistos Ware: The Orthodox Way, Mowbray 1979, side 12)

Teologi innebar under kirkens første årtusen en erkjennelse av åndelige innsikter som bare kan oppnås gjennom bønn og åndelig trening. På denne tiden hadde ikke teologien noe å gjøre med akademiske poeng eller doktorgrader. Teologen var en bønnens mann, en Åndens mann som var fostret i ødemarken alene med Gud.

Kun tre personer har fått hedersnavnet 'teologen' i Østkirken: Evangelisten Johannes, Gregorios av Nazians på 300-tallet og Symeon den nye teologen på 900-tallet. Denne Symeon skriver:

'Som en venn som taler med en venn, taler mennesket med Gud, og trer frem i tillit når han står foran ansiktet til Den Ene som bor i et lys dit ingen kan komme'.

Det er tydelig at den hellige Symeon her sikter til det apostelen Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus:

'... som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt. Amen.' (1.Tim 6,15-16)

(fortsettes)

Du har søkt meg

I dag vil jeg gjerne gi deg disse ordene av Symeon den nye teologen (949-1022), en fargerik fornyer av det åndelige liv i Konstantinopel på 900-tallet, som med en sjelden lidenskap fremholdt erfaringen av Den Hellige Ånd, som min gave til bloggens lesere i dag:

'Du lyste på meg med et blendende lys og jeg syntes at du viste deg for meg i hele din fylde mens jeg med hele mitt vesen åpent så på deg. Og da jeg sa: 'Mester, hvem er du?' ville du for første gang tale til meg, den fortapte. 

Hvor mildt talte du ikke til meg da jeg stod forskrekket og skjelvende, da jeg grunnet for meg selv og sa: Hva betyr denne herlighet og dette blendende lys?  Hva kommer det av at jeg er utvalgt til å ta imot så stor velsignelse? Jeg er din Gud, svarte du, som for din skyld ble menneske, du har søkt meg av hele ditt hjerte, og se, derfor skal du fra nå av og til alle tider være min bror, min medarving, min venn'. 

En pinsevenn på tusentallet

Noen hymner av Symeon den nye teologen er min pinselektyre. Jeg har skrevet om Symeon (949-1022) tidligere på bloggen. Symeon er mer enn kanskje noen annen Den Hellige Ånds teolog. På den tiden handlet ikke teologi om akademiske karakterer og dokorgrader. Teologen var en kjempe i bønn, den fremst blant de vi kan kalle 'Gudselskerne', en Åndens mann som lot seg forme i lønnkammeret.

Jeg kjenne meg rik som kjenner et menneske som Symeon. Han er en god følgesvenn, en åndelig veileder. En sann pinsevenn.

Hymnene hans har en særegen rytme som innbyr til ettertanke. De gir oss et eksempel på en djup tro som øser av Skriften, henter uttrykk fra Kirkens tro og stanser i tilbedelse av Den uutgrunnelige, Den treenige Gud: Fader, Sønn og Helligånd.

'Kom, Du den eneste' lyder det i en av hymnene, når Symeon ber til Den Hellige Ånd, og så legger han til: 'Kom sannhets lys, kom evige liv, kom tildekkede hemmelighet! Kom herighet uten navn! Kom Du usigelige, kom Du evige jube. kom Du lys som aldri dør ut'.

Denne pinsen har jeg kjent en slik djup takknemlighet og ærbødighet innfor ordene fra 1.Kor 2,10:

'For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud'.

Gud er å blir et mysterium, men i samfunnet med Den Hellige Ånd, oppdager vi stadig nye ting, som Ånden henter fram for.

Et radikalt budskap om Åndens dåp i Konstantinopel på 900-tallet

Jeg holder for tiden på med å lese en samling med tredve åndelige hymner, skrevet av Symeon den nye teologen. Hvilken skatt dette er!

Symeon den nye teologen (949-1022) er kanskje mer enn noen annen "Den Hellige Ånds" teolog. At han får hedersnavnet "teologen" - noe som i ortodoks tradisjon gjennom alle tider bare har skjedd med tre personer: Evangelisten Johannes, Gregorios av Nazians på 300 tallet og altså Symeon - innebar under kirkens første årtusen en erkjennelse av en åndelig innsikt som bare kan nåes gjennom bønn og åndelig øvelse. Teologen var et åndelig menneske, et menneske som kjempet i bønn, den fremste blant de man kunne kalle "Gudselskerne", et Åndens menneske som ble fostret i ensomheten og stillheten og Guds nærvær.

Jeg har tenkt mye på dette i det siste: Det finnes mye som kan oppnås hurtig, ikke minst i vår digitaliserte og automatiserte tid. Alt skal i grunnen gå hurtig for seg. Vi har sjeldent tid til å vente på noe.

Men det er èn ting vi ikke kan oppnå raskt, og det er et hellig liv.

Helliggjørelsen er en prosess, en modning.

Målet for Symeon den nye teologen var dette: Å bli oppfylt av Den Hellige Ånd.

Og den veien han pekte ut for andre, hadde han selv gått. Han øste av sine egne erfaringer med Ånden. Han vender seg i kraft mot dem som hevder at man ikke lenger kunne erfare Ånden på samme måte som de første kristne.

I en av sine mest berømte hymner, skriver han:

Kom ikke og si at det er umulig å bli oppfylt av Guds Ånd.
Kom ikke og si at det er mulig å bli hel uten Ham.
Kom ikke og si at man kan være fylt av Ham, uten å kjenne det.
Kom ikke og si at Gud ikke åpebarer seg selv for mennesket.
Kom ikke og si at mennesket ikke an se det guddommelige lyset,
eller at det skulle være umulig i vår tid.

Symeon den nye teologen lever i en tid med navnekristendom. 900-tallets Konstantinopel var navnekristendommens tid fremfor noen. Inn i denne tiden kommer han med et radikalt budskap om Åndens dåp. Det er vel ingen tvil om at vi trenger det samme radikale budskapet i vår tid.

Symeon den nye teologen - en mann fostret i enerom med Gud og døpt i Helligånden, del 1

I den østre delen av Bosporos, det smale sundet som forbinder Svartehavet med Middelhavet, hadde den kristne verden hatt sitt midtpunkt siden keiser Konstantin flyttet sin hovedstad hit i år 330. I det bysantinske riket hadde klostrene i over et halvt årtusen utgjort pulsen i det kirkelige livet. På 900-tallet trer en ung mann frem. Han skulle bli en bønnens kjempe, den fremste av de vi kan kalle Gudselskerne, en Åndens mann som er fostret i enerom med Gud.

Han skulle få hedersnavnet "Teologen" - noe som i den ortodokse tradisjonen gjennom alle tider bare er blitt gitt til tre personer: Evangelisten Johannes, Gregorios av Nazians på 300-tallet og altså Symeon den nye teologen. Et slikt hedersnavn fikk man ikke på grunn av sin tilegnede kunnskap gjennom boklig lærdom. Teolog i denne betydningen handler om en åndelig innsikt som bare kan nås gjennoom bønn og åndelig trening.

Å ta Kristi etterfølgelse på ramme alvor i dette område av verden på 900-tallet var å bli munk eller nonne. For i de første klostrene brant bønnens ild dag og natt. Her - i bønnen og forsakelsen - ble de nye åndelige lederne fostret.

Men heller ikke klostrene var uberørt av forfallet og frafallet i Kirken. Under andre halvdel av 900-tallet har verdsliggjøringen trengt seg inn i de innerste krokene i klostrene. Liturgien var blitt stiv, bønneatmosfæren kjølig. Tiden var overmoden for en profet sendt av Gud. Denne mannen var Symeon. Han skulle erfare en dåp i Den Hellige Ånd, og den erfaringen skulle bli hans eneste anbefalingsbrev.

Symeon kom fra provinsen Galatia i det vi kaller Midtre-Asia. Han blir født i 949. Foreldrene tilhørte det bysantinske aristokratiet og hadde nære og gode forbindelser med det keiserlige dynastiet. 12 år gammel sendes Symeon til Konstantinopel, men hos den unge mannen var det en djup lengsel etter Gud. Det var en lengsel skapt av Den Hellige Ånd.

(fortsettes)