Underlig er ditt navn, Gud - en bønn

Herre, svikter du dine når de trenger deg som mest? Etterlater du dem farløse?

Hvorfor er du taus, du gamle av dager? Du som var der før fjellene ble til.

Ditt navn er Underlig.

Stor er du, det er ikke for ingenting de navngjetne fra eldgamle dager kalte deg Den veldige.

Men hører du ropene til dem som roper?

Tordenen ruller mellom fjellene,
drønnene får hindene til å skjelve.

Dine menneskebarn kryper sammen
og blir så små.
Så vergeløse.

Hvor er du å finne?

Også Menneskesønnen forlot du,
der han ensom og forlatt,
ropte, blodstenkt og såret:

'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Hjerteskjærende var det for hans mor å se.

Ditt navn er Underlig.

Da merker jeg hendene dine,
de evige armer her nede.

Som holder.
Favner.

Du etterlot Sønnen alene,
for at jeg,
i min redsel og avmakt,
ikke skulle være ensom og forlatt.

Gjøvik, 1.mars 2020
Bjørn Olav Hansen (c)

Karismatikeren Esekiel, del 5

Den andre tingen jeg har merket meg under lesningen av profeten Esekiel, er at Esekiel er opptatt av Guds hellige navn, og holde det høyt i akt og ære.

I hebraisk tenkning er noens vavn nært forbundet med hans eller hennes rykte eller karakter. Vi har det samme på norsk: vi snakker om ens 'gode navn og rykte.' Snakker vi om at noen  har et godt navn, betyr det at vi kan stole på den personen og at han eller hun har en sterk karakter. Gjennom de fem Mosebøkene - som jødene kaller Torah - advarer Gud de som er kalt ved Hans navn, om å vanhellige hans navn. Vi finner dette spesielt i 3.Mos 20,3:

'Jeg vil vende meg mot mannen og støte ham ut fra folket. For han har gitt barnet sitt til Molok. Slik har han gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn.'

I Norsk Bibel brukes denne ordlyden: 'Jeg vil sette mitt åsyn mot den mannen...' Det viser noe av alvoret ved det å vanhellige Guds navn, og dette skriftstedet er svært aktuelt med tanke på den vanhelligelse av Tempelet i ;Jerusalem, som jeg beskrev i forrige artikkel.

Guds rykte ble ødelagt når Hans folk handlet på måter som sto i motsetning til Guds ord. Slik var det den gang, og slik er det nå.

Hos Esekiel finner vi et skriftavsnitt som beskriver Guds motivasjon for å bringe Hans paktsfolk tilbake fra eksilet:

'Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem. Da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det ble sagt om dem: Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land! Det gjorde meg ondt for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene som de var kommet til. Derfor skal du si til Israels barn: Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folkene dere har kommet til. Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere for deres øyne. Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land.' (Esek 36,19-24)

Dette profetiske ordet har dobbel bunn: Det handler både om eksilet i Babylon, men taler også profetisk om et fremtidig eksil, når jødene fordrives fra sitt land etter Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr. Da fordrives jødene blant 'alle folkene', ikke bare til Babylon. Da skal også jødene få komme tilbake til sitt eget lan - for Herrens navns skyld. Denne gangen for godt.

Det skjer i vår egen tid. Rett foran våre øyne.

fortsettes

Gud som mysterium, del 2

Her forsetter artikkelserien om Gud som mysterium. Den første ble publisert onsdag 12.november:

Den som vandrer troens vei gjør en oppdagelse etter hvert som man modnes: jo lenger vi går, jo, tydeligere blir to ting for oss: Den evige Gud er den som er totalt annerledes, samtidig nær. Mer og mer forstår man at man ikke forstår så mye som man trodde man forsto, og mer og mer erkjenner man at Gud er et mysterium.

Vi kan ikke fange Ham med våre ord.

Kirkefedrene insisterte: 'Den Gud som er forståelig, er ikke Gud'.

Vi passe oss så vi ikke skaper Gud i vårt eget bilde.

Etter hvert som vi vandrer på troens vei finner vi to motpoler: Vi finner at Gud mer og mer blir intim, og på samme tid, mer på avstand - vel kjent, likevel ukjent. Vel kjent for et lite barn, uforståelig for den mest briljante teologen.

For å gjenta apostelens ord fra forrige artikkel:

'... han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme ...' (1.Tim 6,16).

Likevel: mennesket kan stå i Hans nærhet og bli kalt Guds venn!

Nicolas Cabasilas, bysantinsk teolog og Kristusmystiker, død i 1391, har sagt det slik:

'Han er både gjestehuset hvor vi hviler for natten og det endelige mål for vår reise'.

Det minner meg om Salme 91,1 i den nye oversettelsen: 'Den som sitter i skjul hos Den Høyeste, og finner nattely i skyggen av Den veldige'.

(fortsettes)

Gud som mysterium, del 1

Av og til opplever jeg at vi protestanter forklarer troen ihjel. Troen skal tilpasses et system, og vi må ha orden på alt. Forklaringer. Dermed blir forundringen borte. Gud passer inn i en boks - som vi har bestemt størrelsen på. Og det er trygt når Han holder seg der i boksen - og i forklaringene.

Men Gud lar seg jo ikke fange. Han er alltid større for Han er Gud.

I møte med Østkirken har jeg også møtt Mysteriet. Det uutgrunnelige med Gud, og dermed kom også forundringen tilbake. Den gode forundringen.

'Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbare er for oss og for våre barn til evig tid ...' (5.Mos 29,29)

I sitt første brev til den kristne forsamlingen i Korint, beskriver apostelen Paulus Helligåndens gjerning slik:

'Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud'. (1.Kor 2,9-10)

Legg merke til uttrykket: dybdene i Gud.

Evagrios av Pontos (346-399), en av ørkenens store åndelige veiledere, sa ved en anledning:

'Vi kan ikke forstå Gud med vårt sinn. Hvis Han kunne forstås, ville Han ikke være Gud'. (Oversatt fra Kallistos Ware: The Orthodox Way, Mowbray 1979, side 12)

Teologi innebar under kirkens første årtusen en erkjennelse av åndelige innsikter som bare kan oppnås gjennom bønn og åndelig trening. På denne tiden hadde ikke teologien noe å gjøre med akademiske poeng eller doktorgrader. Teologen var en bønnens mann, en Åndens mann som var fostret i ødemarken alene med Gud.

Kun tre personer har fått hedersnavnet 'teologen' i Østkirken: Evangelisten Johannes, Gregorios av Nazians på 300-tallet og Symeon den nye teologen på 900-tallet. Denne Symeon skriver:

'Som en venn som taler med en venn, taler mennesket med Gud, og trer frem i tillit når han står foran ansiktet til Den Ene som bor i et lys dit ingen kan komme'.

Det er tydelig at den hellige Symeon her sikter til det apostelen Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus:

'... som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt. Amen.' (1.Tim 6,15-16)

(fortsettes)

Min nye bok lanseres 20. november

Endelig er den her! Det vil si: 20.november har trykkeriet gitt løfte om at min nye bok: 'Å kjenne Gud ved navn', skal være ferdig trykket. Boken utgis som mine øvrige bøker av Frihet forlag.

Gud åpenbarer seg gjennom ulike navn i Bibelen. Navnene forteller oss noe om Hans karakter. Ved å bli kjent med Gud på denne måten, håper jeg at det skal hjelpe oss i vårt bønneliv. Boken forteller om navnenes bakgrunn, og gir råd og veiledning til hvordan man kan be ved å bruke de ulike navnene.

Leseren lærer å kjenne Den Allmektige, Den Gud som er mer enn nok, Den Gud som ser, Den Gud som er Hellig, Han som er Skaperen, Opprettholderen, Livgiveren, bare for å nevne noen.

Jeg går ikke gjennom alle navnene som finnes i Bibelen, men de viktigste, samtidig som jeg deler med leseren noen av mine egne erfaringer på bønnens område.

Boken koster 98 kr. Du kan bestille den her: http://www.frihet.no eller i kristne bokhandlere, eller på mine møter.

Ny bønnebok til høsten

Da har forlagssjefen i Frihet forlag gitt grønt lys for at det blir en ny bok i 2013!

Jeg holder for tiden på å gjøre ferdig manus til boken: 'Guds navn', som er en 31 dagers bønneguide, hvor jeg går gjennom de navnene vi finner i Bibelen på Gud. Ved hjelp av disse navnene åpenbares Hans karakter, og vi lærer Ham å kjenne.

I løpet av en måned kan en så lese om de ulike navnene og bruke dem som et utgangspunkt for å be. Det er ikke utgitt en lignende bok i Norge før. Jeg håper å få den ferdig i løpet av våren og sommeren, slik at den kan utgis tidlig på høsten. Jeg er takknemlig til alle som vil være med på å be for meg i denne skriveprosessen.

Ny bok om bønn underveis

Manus til min siste bok er levert for ombrekking og trykking. Da er det på tide å ta fatt på neste! Det vil si, jeg er godt i gang med den allerede. Neste bok, som jeg håper er ferdig våren 2013, er en ny bok om bønn. Denne gangen om det å be Guds navn.

Gud åpenbarer sin person og sin karakter gjennom ulike navn i Bibelen. Gjennom disse navnene lærer vi Ham å kjenne, og det å dvele ved betydningen av disse ulike navnene, er med på å fordjupe vårt bønneliv. Mitt håp er at den også skal være med på å fordjupe leserens forhold til Bibelen.

Takk til alle dere som stod sammen med meg for å be om at jeg måtte få styrke til å skrive boken, som nå er ferdig. Takk til dere som vil være med på å be for det nye bokprosjektet. Jeg er helt avhengig av forbedere, som kan be om at jeg må få helse til å skrive, og at Gud gir meg visdom og innsikt i det jeg skal skrive om. Til de som tror at jeg blir veldig rik på disse bokprosjektene, kan jeg betro dem at jeg ikke tjener noe på noen av dem. Overskuddet går til misjon.

Adonai

Paul Wilbur er en salmist jeg gjerne lytter til. Mang en gang har jeg opplevd at han har hjulpet meg til å føres fra lovsang til tilbedelse. Ta deg tid til å lytte til denne lovsangen til Adonai.

31 navn på Jesus i Bibelen

Her følger en liste på 31 navn på Jesus, det er et navn for hver dag i måneden. Kanskje en ide å bruke dette som et bibelstudium gjennom en måned? Du kommer garantert til å bli beriket:

1.Frelser: Jes 43,11;Sef 3,17;Luk 2,11 og v.30

2.Gjenløser: Job 19,25;Matt 20,28;Rom 3,24;Ef 1,7;Kol 1,14;1.Tim 2,5

3.Redningsmann: 1.Tess 1,10;2.Tim 4,18

4.Livet: Joh 1,4;5,26;6,35;11.25,14,6;Rom 5,10

5.Brudgom: jes 62,5;Hos 2,19;Matt 9,15;Joh 3,29

6.Konge: Matt 2,2;21,5;27,11 og v.37;Joh 1,49;12,13;Åp 17,14 og 19,16

7.Messias/Kristus: Matt 16,16 og v.20;26,63flg;Joh 1,41;4,25flg;Joh 11,27;1.Joh 5,1;Åp 11,15

8.Guds Sønn: Matt 14,33;27,43 og v.54;Mark 1,1;Luk 1,35;22,70;Joh 1,34 og v.49;1.Joh 4,15

9.Klippe: Salme 71,3;Rom 9,33;1.Kor 10,4

10.Håp: Kol 1,17;1.Tim 1,1;Tit 2,13

11.Herre: Rom 10,9;Fil 2,9-11;Åp 17,14;19,16

12.Fred: Jes 9,6;Joh 14,27;16,33;Ef 2,14;Kol 1,20;3,15;2.Tess 3,16

13.Rettferdighet: Jer 23,6;1.Kor 1,30;2.Kor 5,21;Fil 3,8-9

14.Venn: Sal 25,14;Høys 2,16;6,3;Joh 15,13-15

15.Guds Lam: Jes 53,7;Joh 1,29 og v.36;Åp 5,6 og 11-13;7,17:21,22 flg

16.Den oppstandne: Matt 28,6flg;Mark 16,9;Luk 24,34;Apgj 2,24;2.Tim 1,10

17.Seierherre: 1.Kor 15,25flg;15,57;2.Kor 2,14;Åp 5,5;11,15

18.Lys: Matt 4,16;Luk 1,78flg;2,32;Joh 1,4flg;8,12

19.Befrier: Luk 4,18flg;Joh 8,31-32 og v.36;Rom 8,2

20.Forbarmer: Jes 49,10;Luk 1,78;Rom 9,16;11,32;Tit 3,5;Jak 5,11

21.Hjelper: Salme 40,18;63,8;1.Tim 2,4;Hebr 2,18;13,6

22.Gode Hyrde: Salme 23,1;Joh 10,11 og v.14

23.Talsmann: Rom 8,34;1.Joh 2,1;Hebr 7,25

24.Klare Morgenstjerne: Jes 60,2;2.Pet 1,19:Åp 22,16

25.Davids sønn: Matt 9,27;15,22;20,30flg;21,9;Matt 22,42;Rom 1,3

26.Immanuel: Jes 8,10;Matt 1,23

27.Smertenes mann: Jes 53,3flg;Matt 16,21;17,12;Apgj 3,18

28.Trøst: Luk 2,25;2.Kor 1,4;2.Tess 2,16

29.Lege: 2.Mos 15,26;Esek 34,16;Mark 2,17;Luk 8,24;17,13

30.Rabbuni/Mester: Mark 10,51;Luk 8,24;17,13;Joh 11,28;Joh 20,16

31.A og O: Jes 41,4;44,6;Åp 1,8 og v.17;2,8;21,6 og 22,13

Synene fra Patmos, del 3

I Åpenbaringen finner vi flere navn på Jesus. Jeg har laget en liste på hele 23 navn. Det er mulig at jeg ikke har fått med meg alle, så om du har funnet andre, må du gjern føye de til under kommentarene! Håper listen kan bli til velsignelse. Oppfordrer alle til å slå opp henvisningene!

1. Det troverdige vitne. (1,5)

2. Den førstefødte av de døde. (1,5)

3. Herskeren over kongene på jorden. (1,5)

4. Alfa og Omega (1,8 og 21,6)

5. Den første og den siste. (1,8)

6. Den levende (1,8)

7. Han som holder de syv stjerner i sin høyre hånd, han som går mellom de syv lysestaker av gull. (2,1)

8. Han som har det tveeggede skarpe sverd. (2,12)

9. Guds Sønn (2,18)

10. Han som har øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber. (2,18)

11. Han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner. (3,1)

12. Den Hellige, Den Sannferdige. (3,7)

13. Han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen, og ingen lukker opp. (3,7)

14. Han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne. (3,14)

15. Opphavet til Guds skaperverk. (3,14)

16. Løven av Juda stamme (5,5)

17. Davids rotskudd (5,5)

18. Guds Lam (5,6;6,1;7,9-10;8,1 m.fl)

19. Herre, du hellige og sannferdige (6,10)

20. Han som er Trofast og Sannferdig (19,11)

21. Guds ord (19,13)

22. Kongenes konge, og herrenes Herre (19,1g)

23. Den klare morgenstjerne (22,16)

Å be Guds navn, del 6: Adonai

Adonai er det hebraiske ordet for "Herre", et navn som innebærer en relasjon: Gud er Herren, og vi er Hans tjenere. Ikke omvendt, slik Gud ofte presenteres i det moderne samfunnet, hvor Gud ofte skapes i menneskets bilde. Ordet Adonai fremkommer mer enn 300 ganger i Det gamle testamente. Når vi ber til Adonai, så fortell Ham da at du overgir alle aspekter av ditt liv til Ham. Be om nåde til å bli den slags tjener som er rask til å adlyde og overgi seg til Guds vilje. Husk at det er Herren vi tiltaler, Han som er "Gud om alle mann var døde, om alle land lå øde". Nøkkelordet i denne sammenhengen er:
"Min sjel, du har sagt til Herren: Du er min Herre, jeg har intet gode foruten Deg." (Salme 16,2) I den nye pakt presenteres Jesus som vår Herre. Det er jo fordi Han er Gud: "Derfor har også Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham Navnet som er over ethvert navn, for at i Jesu Navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, for at hver tung eskal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Fil 2,9-11) Mer enn noensinne trenger vi å betone denne siden ved Gud, i en tid som til de grader misbruker ordet at "Gud er kjærlighet." Gud er også Herren, den vi i ærbødighet og ærefrykt bøyer oss for og gjør etter Hans ord.

Å be Guds navn, del 5: Yahweh

Navnet Yahweh - yah-WEH forekommer mer enn 6.800 ganger i Det gamle testamente. Du finner det i alle bøkene i Det gamle testamenete, med unntak av Ester, Forkynneren og Salomos Høysang. Det er det hellige, personlige navnet på Israels Gud. Dette navnet ble kun uttalt muntlig, og bare av prestene som tilba i Templet i Jerusalem. Etter ødeleggelsen av Templet i år 70 etter Kristus, ble ikke navnet uttalt i det hele tatt. Adonai ble brukt som en erstatning for Yahweh, eller Jahve som vi skriver det på norsk, der hvor navnet Yahweh forekommer i en bibeltekst. Yahweh er det navnet som er nærest knyttet til Guds forløsende gjerning i historien til det utvalgte folket Israel. Vi kjenner Gud på grunn av det Han har gjort. Når du ber til Yahweh, så husk da at Han er den samme Gud som kommer nær til deg for å frelse deg fra syndens tyranni, på samme måte som Han frelste Sitt folk fra slaveriets tyranni i Egypt. Et nøkkelord i denne sammenhengen er 2.Mos 3,14-15: "Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere. Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren (Yahweh), deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, så skal de kalle meg fra slekt til slekt."

Det finnes flere løfter som er knyttet til navnet Yahweh. La meg nevne to av dem:

"For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot så den ikke blir fanget." (Ord 3,26)

"Herrens navn er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget." (Ord 18,10)

Å be Guds navn,del 4: Yahweh Yireh

For en tid tilbake startet jeg på en serie hvor jeg presenterer de ulike navnene på Gud, slik de fremkommer på hebraisk. Jeg tar opp igjen denne serien nå, du vil finne de andre artiklene ved å klikke på etikettene. Meningen med disse artiklene er at du kan bruke de ulike navnene på Gud når du ber. De åpenbarer noe av Hans vesen, Hans karakter, Hans personlighet.

Abrahams, Isaks og Jakobs Gud åpenbarer seg som Yahweh Yireh - Den Gud som forsørger

Nøkkelordet her er 1.Mos 22,13-14: "Abraham så da opp, og se - bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn. Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser. Derfor blir det sagt den dag i dag: På Herren berg skal han la seg se."

Det hebraiske ordet raah som ordet yireh stammer fra betyr å se. Men det kan også oversettes å sørge for. Siden Gud er den som ser både fremtiden, nåtiden og fortiden, så er Han i stand til å ta del i og sørge for det som trengs. På engelsk har vi et ord som "provision". Det er interessant at dette ordet er sammensatt av to latinske ord som betyr "å se på forhånd".

Når vi ber til Yahweh Yireh så ber vi til den Gud som ser situasjonen vi er i før vi kommer i den, og som er i stand til å sørge for våre behov!

Det er også interessant å merke seg at første gang dette navnet på Gud blir åpenbart, så skjer det på Moria-berget. Hvilket berg er dette? Det er det berget hvor Templet i Jerusalem sto! Det er dette berget som det henvises til i 1.Mos 22,14.

Dette stemmer også veldig godt overens med en profeti om endens tid, hvor det heter i Jes 2,2-3:

"Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedninegfolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opptil Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem."

Å be Guds navn: EL OLAM

EL OLAM er det hebraiske navnet for den Gud som ikke har noen begynnelse eller ende. Den Gud for hvem en dag er som tusen år og tusen år som en dag. Hans planer står til evig tid. Når vi ber til Den Evige Gud, så ber vi til den Gud hvis Sønn er kalt Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Han er den Gud hvis kjærlighet varer til evig tid. Nøkkelordet i denne sammenhengen er 1.Mos 21,32-33: "På den måten sluttet de en pakt i Be'er-Sjeba. Så brøt Abimelek opp sammen med Pikol, øverstkommenderende for hæren hans, og de vendte tilbake til Filisterlandet. Abraham plantet et tamarisktre i Be'er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, (EL OLAM) Den Evige Guds navn." Når jeg leser om dette navnet på Gud, tenker jeg på den store forskjellen mellom mennesket og Den Evige Gud. Våre dager er begrenset og talte, men ikke Guds. Han er fra evighet til evighet. Det gir meg en egen trygghet. Han skal ikke opphøre å eksistere. Om andre tilganger opphører: en jobb, en inntekt, min helse, - så forblir Den Evige Gud. Det er virkelig et takkeemne.

Å be Guds navn: EL SHADDAI

For Abraham åpenbarer Gud seg som El Shaddai, Den Allmektige Gud. Ordets rot legger vekt på Guds makt i motsetning til menneskets makt. Slik ordet er brukt i 1.Mosebok brukes det særlig i situasjoner der folk er hardt presset og trenger en forsikring om at Gud er med. Gud åpenbarte dette navnet til Abraham da Han fortalte Abraham om den evige pakt som Gud opprettet med Abraham og hans etterkommere. Frem til Moses, da andre guddommelige navn ble åpenbart, så fremholdt patriarkene El Shaddai som selve paktsnavnet på Gud. Når vi ber til El Shaddai så påkaller vi navnet til Den Ene for hvem ingenting er umulig. Navnet El Shaddai kan også bety: Den Gud som er mer enn nok. Det vil si: som kan sørge for oss under enhver omstendighet! Og dette ser vi jo i den pakt som Gud gjennom Abraham oppretter med troens folk. Hos El Shaddai finnes all visdom og forstand, Han råder over alt og har dermed tilgang til alle ressurser. Det er fantastisk å ta fatt på en ny arbeidsuke med å tilbe Gud som nettopp El Shaddai. Navnet El Shaddai åpenbarer Gud, ikke bare som en som holder universet oppe, men som tar initiativ til og opprettholder sin pakt med sitt folk. I Jobs bok finner vi dette navnet 39 ganger, og 17 ganger i resten av Bibelen. I Det nye testamente støter vi på et tilsvarende ord om Kristus: Pantokrator - Allherskeren. Men la oss ta med oss selve nøkkelordet i åpenbaringen av Guds navn: El Shaddai: "Da Abram var nittini år gammel viste Herren seg for Abram og sa: Jeg er El Shaddai (Den Allmektige Gud). Du skal vandre for Mitt ansikt og være ulastelig. Jeg skal opprette Min pakt mellom deg, og Jeg skal gjøre deg overmåte tallrik." (1.Mos 17,1-2)

Å be Guds navn: EL ROI

I den forrige bloggartikkelen så vi på navnet Elohim. I dag skal vi ta for oss et annet av Guds navn, nemlig: El Roi, som betyr: Den Gud som ser meg. Det var en egyptisk trellkvinne, ved navn Hagar, som tiltaler Gud på denne måten, som El Roi. Det er også den eneste gangen navnet brukes i Bibelen. Hagar hadde satt sin lit til Israels Gud, og ropte til Ham i sin nød. Hun tjente for Sarai, Abrams hustru, og ble gravid med Abrams barn.. Du kjenner sikkert historien, slik den er gjengitt i 1.Mos 16. Etter at graviditeten er kjent blir hun plaget av Sarai, som forakter henne. Hagar flykter ut i ørkenen i sin dype fortvilelse. "Men Herrens Engel fant henne ved en vannkilde i ødemarken, ved kilden på veien til Sjur." (1.Mos 16,7) Herrens engel ber henne vende tilbake til hennes husfrue og underkaste seg henne. I samme øyeblikk gir han også denne det løftet at Hagars ætt skal bli "så tallrik at dens tall ikke skal kunne telles." Hagar får beskjed om at hennes barn skal kalles Ismael, "for Herren har hørt deg i din fornedrelse. Han skal bli som et villesel av et menneske. Hans hånd skal være vendt mot hver mann, og hver manns hånd skal være vendt mot ham. Han skal bo framfor alle sine brødres øyne," (v.9-12) Da er det at Hagar "kaller Herren ved navn, Han som talte til henne: 'Du-Er-Den-Gud-som-ser.' For hun sa: 'Har jeg da på dette sted virkelig sett Ham bakfra, Han som ser meg. Derfor er kilden kalt Lakai-Ro'i-kilden." (1.Mos 16,13-14) Hvilket herlig navn på Gud: Den Gud som ser meg! Det skal jeg prise og ære Ham for i dag.

Å be Guds navn: ELOHIM

Jeg har begynt på et studium av de ulike navnene som brukes om Gud i Den Hellige Skrift, i den hensikt å bruke disse navnene i min bønn. Jeg vil med andre ord be over Guds navn. Fordi det norske språket er så fattig, går vi glipp av så mye når leser Bibelen. Å studere Guds mange navn er derfor veldig fascinerende, fordi vi gjennom disse navnene også stifter bekjentskap med Hans karakter og personlighet.

Det første navnet jeg stanser ved er Elohim. Det hebraiske navnet for Gud. Vi møter det allerede i Bibelens første setning. Navnet er brukt mer enn 2500, og i flertall. Ikke for å indikere at vi tror på flere guder, men for å beskrive det majestetiske ved den ene sanne Gud. I dette navnet ser vi også den treenige Gud: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Vi finner ordet Elohim 32 ganger bare i det første kapitlet av 1.Mosebok.

Når vi ber til Elohim, så husker vi at Han er den som begynte det hele. Vi ber til Han som skapte himmel og jord, Han som skilte lyset fra mørket, vannet fra det tørre land, natt fra dag. I dette eldgamle navnet på Gud, ser vi Guds skapende kraft og Hans autoritet og allmakt. Jeg finner det veldig interessant at det er dette navnet på Gud, som Jesus bruker i sin kamp og lidelse på korset. Omkring den niende time på dagen, da det var blitt mørke over hele landet, roper Jesus ut med med høy røst: "Eli, Eli, lamà sabaktani? Det betyr: Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?" (Matt 27,45)

Jesus bruker altså det eldste navnet på Gud, sin Far, når Hans verk på korset skal fullføres. Han som nå skal vende tilbake til begynnelsen, eller fra tiden før begynnelsen på denne verden, evighetens verden, Han henvender seg nå til Elohim, fra Ham som alt begynner med. Det andre jeg i denne sammenhengen finner betydningsfullt er at Jesus bruker navnet Elohim når Han selv er i denne forferdelige lidelse og angst, som korsdøden innebar. Da kan jeg også påkalle Elohim når jeg er syk, plaget og ikke har det bra.

Men i dag vil jeg konsentrere meg om Elohim, Han som skapte himmel og jord. Etter å ha gjort ferdig søndagens preken, så skal jeg ta med Poirot ut i skogen og så skal vi gå til et av mine bønnesteder og så skal jeg be ut Salme 8 høyt:

"Herre, vår Herre, hvor herlig Ditt navn er over hele jorden, Du som har satt Din herlighet over himmelen. Av munnen på spedbarn og diebarn har Du reist et forsvarsverk, for Dine fienders skyld, så Du kan ødelegge fienden og hevneren. Når jeg ser Din himmel, Dine fingres verk, månen og stjernene som Du har satt der, hva er da mennsket, at Du skulle minnes ham, og menneskesønnen, at Du skulle se til ham? For Du har gjort ham lite ringere enn Gud, og med herlighet og ære har Du kronet ham. Du satte ham til å være herre over Dine henders verk. Du har lagt alle ting under Hans føtter, alt småfe og storfe, selv de ville dyr på marken, fuglene i lufte og fiskene i havet, alt som rører seg på havets stier. Herre, vår Herre, hvor herlig Ditt navn er over hele jorden."