Jeg har begynt på et studium av de ulike navnene som brukes om Gud i Den Hellige Skrift, i den hensikt å bruke disse navnene i min bønn. Jeg vil med andre ord be over Guds navn. Fordi det norske språket er så fattig, går vi glipp av så mye når leser Bibelen. Å studere Guds mange navn er derfor veldig fascinerende, fordi vi gjennom disse navnene også stifter bekjentskap med Hans karakter og personlighet.
Det første navnet jeg stanser ved er Elohim. Det hebraiske navnet for Gud. Vi møter det allerede i Bibelens første setning. Navnet er brukt mer enn 2500, og i flertall. Ikke for å indikere at vi tror på flere guder, men for å beskrive det majestetiske ved den ene sanne Gud. I dette navnet ser vi også den treenige Gud: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Vi finner ordet Elohim 32 ganger bare i det første kapitlet av 1.Mosebok.
Når vi ber til Elohim, så husker vi at Han er den som begynte det hele. Vi ber til Han som skapte himmel og jord, Han som skilte lyset fra mørket, vannet fra det tørre land, natt fra dag. I dette eldgamle navnet på Gud, ser vi Guds skapende kraft og Hans autoritet og allmakt. Jeg finner det veldig interessant at det er dette navnet på Gud, som Jesus bruker i sin kamp og lidelse på korset. Omkring den niende time på dagen, da det var blitt mørke over hele landet, roper Jesus ut med med høy røst: "Eli, Eli, lamà sabaktani? Det betyr: Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?" (Matt 27,45)
Jesus bruker altså det eldste navnet på Gud, sin Far, når Hans verk på korset skal fullføres. Han som nå skal vende tilbake til begynnelsen, eller fra tiden før begynnelsen på denne verden, evighetens verden, Han henvender seg nå til Elohim, fra Ham som alt begynner med. Det andre jeg i denne sammenhengen finner betydningsfullt er at Jesus bruker navnet Elohim når Han selv er i denne forferdelige lidelse og angst, som korsdøden innebar. Da kan jeg også påkalle Elohim når jeg er syk, plaget og ikke har det bra.
Men i dag vil jeg konsentrere meg om Elohim, Han som skapte himmel og jord. Etter å ha gjort ferdig søndagens preken, så skal jeg ta med Poirot ut i skogen og så skal vi gå til et av mine bønnesteder og så skal jeg be ut Salme 8 høyt:
"Herre, vår Herre, hvor herlig Ditt navn er over hele jorden, Du som har satt Din herlighet over himmelen. Av munnen på spedbarn og diebarn har Du reist et forsvarsverk, for Dine fienders skyld, så Du kan ødelegge fienden og hevneren. Når jeg ser Din himmel, Dine fingres verk, månen og stjernene som Du har satt der, hva er da mennsket, at Du skulle minnes ham, og menneskesønnen, at Du skulle se til ham? For Du har gjort ham lite ringere enn Gud, og med herlighet og ære har Du kronet ham. Du satte ham til å være herre over Dine henders verk. Du har lagt alle ting under Hans føtter, alt småfe og storfe, selv de ville dyr på marken, fuglene i lufte og fiskene i havet, alt som rører seg på havets stier. Herre, vår Herre, hvor herlig Ditt navn er over hele jorden."
