45 år siden 'Yerushalayim shel zahav' ble sunget første gang, del 4

Her er fjerde og siste del av artikkelserien om bakgrunnen for den kjente og kjære sangen: "Jerusalem av gull".

Det var blitt sene kvelden 4. juni at Naomi Shemer fløy sammen med nestkommanderende for Israels væpnede styrker sørover til Ariel Sharons forlegning i Negev ørkenen. Hun ble traktert med et lett måltid av tomater, agurk og egg. Det ble ikke sagt stort ved bordet. Situasjonen var svært alvorlig. Etter maten ventet Naomi Shemer at hun skulle bli spurt om å synge. Men ingenting skjedde.

Etter en god stund kom Sharons adjutant og og trakk henne til side:

"Denne krigen blir hard, og vi har grunn til å tro at den vil bryte ut når som helst. Vi har derfor besluttet å avlyse underholdningen i kveld".

Så nølte han litt, og la til: "Men De kan ikke forestille Dem hva det betyr for oss å ha Dem her. Det er vanskelig å forklare: De er dikter, komponist, vi trenger å ha mennesker som Dem hos oss i timer som dette".

Samme natt rykker soldatene ut, og mandag morgen kunngjorde radioen at krigen var brutt ut.

Naomi Shemer deltok i krigen på sin måte. Tirsdag kom hun til leiren ved Rafa og sang for soldatene samme kveld. Onsdag rykket de fram til El Arish, hvor det pågikk kamper. Her måtte hun og hennes følge ta tilflukt bak noen søyler som var reist av egypterne i 1956 over deres "seier" over Israel i Sinai. De hadde en transistorradio med seg.

Plutselig avbryter reporteren sendingen, og sier: "De har erobret Jerusalem!" De kunne høre skyting i bakgrunnen mens reporteren skildrer fallskjermsoldatenes kamp fra gate til gate under framrykningen mot hjertet av den gamle byen.

Så kan de som lyttet til denne radiosendingen denne dagen høre noe forunderlig: Reporteren melder at når fallskjermsoldatene nærmet seg Klagemuren sang de! De kunne høre sangen skurrende gjennom radioen:

"Yerushalayim shel zahav, veshel or Halo lechol shiraich ani kinor". (Jerusalem av gull, av kobber og av lys, la meg være en streng for alle dine sanger!")

Dette hører altså Naomi Shemer mens hun ligger skjelvende bak søylen. Hun hører reporteren fortelle om soldatene som rykker frem, og mange av dem bærer bannere hvor det står: "Yerushalayim shel zahav" (Jerusalem av gull). Det er ikke underlig at tårene strømmer nedover kinnene hennes.

Og mens alt dette skjer formes det ord i hennes indre. Det andre verset må skrives om. Hjemlengselen hører fortiden til. Jerusalem var deres!

Senere samme kveld da soldatene igjen samlet seg i leiren i ørkenen, reiser Naomi Shemer seg, og sier: Jeg vil gjerne synge et vers som jeg nettopp har skrevet til "Jerusalem av gull", for da jeg skrev denne sangen var Jerusalem bare en vakker drøm for alle. Men nå er den vår!"

Så stiller soldatene seg i en ring rundt Naomi Shemer, og hun synger:

Vi er tilbake til dine brønner
og til din markedsplass.
Basunen lyder på tempelfjellet,
og Gamlebyen er vår.
Til Oljebergets huler strømmer
titusen stråler av sol.
Og vi går ned til Dødehavet
gjennom Jeriko.

------

Her er hele teksten til Jerusalem av gull, slik den er gjengitt i Moshe Ben Shmuel's bok: "Tilbake til Sion":

Din luft er som krystallklar vin,
fylt med furus duft.
Og kveldens vind på sine vinger,
bærer kirkeklokkers klang.
Dine trær og dine stener sover i sin søvn.
Staden som på berget ligger
har i sitt hjerte en mur.


Kor: Yerushalayim, Guds stad av gull,
Av kobber, full av lys.
For dine sanger vil jeg være
en harpe for deg.


Alle dine brønner er uttrørket,
din markedplass er tom.
Ingen ser til tempelplassen,
og Gamlebyen er ei vår.
Fra Oljebergets mange huer
lyder ånders rop.
Og ingen går til Dødehavet igjennom Jeriko.


Med min sang jeg kommer til deh,
med kronen i min hånd.
Som jeg setter på ditt hode,
den minste av dine barn.
For ditt navn brenner mine lepper
som av serafers kyss,
Jerusalem jeg aldri glemmer, du er en by av gull.

Vi er tilbake til dine brønner
og til din markedsplass.
Basunen lyder på tempelfjellet,
og Gamlebyen er vår.
Til Oljebergets huler strømmer
titusen stråler av sol.
Og vi går ned til Dødehavet
gjennom Jeriko.

45 år siden 'Yerushalayim shel zahav' ble sunget første gang, del 3

Her følger tredje del av historien bak den kjente og kjære sangen, "Jerusalem av gull".

Samme kveld som sangen ble fremført i Nasjonenes Hall i Jerusalem, lot general Abdel Nasser sine tropper marsjere inn på Sinai-halvøya. I dagene som fulgte forberedte israelske soldater seg på krig. Mens mobiliseringen pågikk ble sangen "Jerusalem av gull" om igjen og om igjen i radioen. Den vakte sterke følelser. Dagene var spesielle for Naomi Shemer også. Hun fikk stadig brev og telefonoppringninger fra soldater, som fortalte at de sang sangen hennes om kvelden i leirene. Og sangere som skulle opptre for soldatene tok kontakt med Naomi Shemer og spurte om lov til å fremføre "Jerusalem av gull". Det var soldatene som forlangte det!

Naomi Shemer fikk også oppfordring om å komme til en leir utenfor Jerusalem og synge sangen sin. Vanligvis var hun veldig forbeholden med å takke ja til invitasjoner, men denne kunne hun ikke si nei til.

Og det var en sterk opplevelse for de som opplevde dette. Naomi Shemer dro kjensel på mennesker hun hadde truffet i Tel Aviv og andre steder, og som hadde kjempet under kampene både i 1948 og 1956. Soldatene stilte seg i ring rundt henne, og bare en lyskaster fra en lastebil som sto der, opplyste stedet hvor hun sto. Og soldatene stemte i med følelsesladede stemmer.

Søndag 4. juni ble Naomi Shemer innkalt til en av hærens viktigste kommandoposter. De ville snakke med henne om hun ikke kunne stilte opp nok en gang og synge for soldatene. Under møtet ble hun presentert for general Ezer Weizman, som var nestkommanderende under generalmajor Itzhak Rabin, og general Ariel Sharon. Sharon gikk som vanlig rett på sak:

"Vi trenger Dem til å synge for oss", sa han.

Det ble avtalt at Naomi Shemer skulle bli med general Weizman, til Sharons forlegning i Negev ørkenen.

Men det skulle skje uante ting denne kvelden.

Fortsettes

(Siste del publiseres i morgen)

45 år siden 'Yerushalayim shel zahav' ble sunget første gang - her får du bakgrunnen, del 2

Her følger andre del av bakgrunnen til den kjente og kjære sangen: Jerusalem av gull.

Det var fra Talmud at Naomi Shemer hentet uttrykket 'Yerushalayim shel zahav', og brukte det som tittel for sangen sin. Det skulle være en sang om hjemlengsel, og en inderlig sorg over byen hun hadde elsket og mistet.

'Jerusalem av gull, av kobber og av lys', slik lød referenget. Hos den hebraiske dikteren fant hun linjen: 'La meg være en streng for alle dine sanger'. Naomi Shemer fant ord for det hun bar i sitt hjerte; og mange jøder med henne:

Brønnene er tørket inn,
og torget ligger øde.
Vi kan ikke søke til templet
i den gamle stad,
hvor vinden klager i de tomme huler,
fjernt over fjellet.
Vi kan ikke dra til Det røde hav,
veien om Jeriko.
Ditt navn brenner på min munn,
lik en engels kyss.
Å, la meg aldri glemme deg,
mitt Jerusalem av gull.

Klokken nærmet seg midnatt da en unge jenta går opp på scenen i Nasjonenes hall i Jerusalem. Fjorten andre sanger var blitt sunget med fullt orkester-akkompagnearrangement og var blitt møtt med høflig applaus.

Ingen kjente den unge jenta. Naomi Shemer hadde oppdaget henne bare noen få dager i forveien, da hun hadde hørt henne synge mens hun spilte på gitaren sin.

Det var dødsstille i den store salen med 3500 mennesker. Da de siste tonene av 'Yerushalayim shel zahav', tonet ut, ble det et øyeblikk en åndeløs taushet - så braket det løs i tordnende bifall som nesten ikke ville ta slutt. Naomi Shemers egen lengsel hadde rørt ved noe i hver israelers hjerte. Den unge jenta måtte synge enda en gang, og hele salen stemte i referenget.

Men det skjedde noe annet - noe dramatisk - den samme kvelden, og i dagene etter, som skulle få betydning for sangen, men det skal du få høre om i morgen, i neste del av denne artikkelserien.

(fortsettes)

45 siden 'Yerushalayim shel zahav' ble sunget første gang - her får du bakgrunnen, del 1

En av de vakreste sangene jeg kjenner er Yerushalayim shel zahav - eller Jerusalem av gull. Første gang jeg besøkte Den store kongens by, var det denne sangen som tonte i min sjel da jeg så bymurene. Og det er nok ikke bare jeg som har det slik. Sangen har en egen evne til å gripe den som hører den, enten man er jøde eller ikke.

Komponisten er Naomi Shemer. Hun var 34 år gammel da hun skrev den, og hadde skrevet mer enn 200 sanger, da hun deltok i den store sangfestivalen i Nasjonenes Hall i Jerusalem 15. mai i 1967. I år er det ganske nøyaktig 45 år siden. Omtrent 3500 mennesker hadde stuet seg sammen for å overvære sangfestivalen som hadde blitt arrangert hvert år på den israelske uavhengighetsdagen.

Fem av Israels ledende komponister hadde fått i oppdrag å lage sanger til denne festivalen. De stod fritt til å lage sanger om hva de ville, men Jerusalems borgermester, Teddy Kollek, hadde uttrykt ønske om at i hvert fall en av sangene måtte handle om Jerusalem. Fire av de forespurte komponistene svarte nei, kun Naomi Shemer takket ja til oppdraget.

I to måneder etter at hun hadde takket ja fikk hun ikke ned en eneste linje på papiret. Men som hun gikk i sitt daglige arbeide, tenkte hun på det Jerusalem hun hadde kjent siden hun var barn. Hun husket fargene, lydene, stemningen, de bibelske stedene som hadde vært stengt for henne og alle andre israelere siden 1948. Hun husket også hvordan hennes polske foreldre hadde snakket om sin egen fødeby Vilna. 'Diasporaens Jerusalem' hadde de kalt den, som om en hvilken som helst annen by bare kunne være den nest beste. Og hun tenkte på en fortelling fra Talmud, om hvordan konen til den store rabbi Akiva levde i ussel fattigdom i mange år for at hennes mann kunne studere, og hvordan Akiva, da han var blitt en lærd og berømt mann, skjenket henne et 'Jerusalem av gull', en brosje av gull med Den hellige by i relief; den skulle hun bære som symbol på sin oppofrelse.