Jeg klarer ikke å slippe taket i denne mannen: fader Paolo (bildet). Helt siden han ble kidnappet av IS i Raqqa 29.juli 2013 har jeg bedt for ham hver dag og i forbindelse med vår ukentlige gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet, har vi løftet ham opp innfor Nådens trone.
Lever han fortsatt? Nå når Raqqa endelig er befridd får vi kanskje svaret på det spørsmålet. For ingen vet helt sikkert. Om han er død er hans kropp ikke funnet. Han kan fremdeles være et 'forhandlingskort' IS vil bruke nå mot forhåpentligvis slutten på deres despotiske terrorregime. Jeg bruker begge ordene for mer ondskap har vi vel nesten ikke sett. Derfor velger jeg fortsatt å be for fader Paolo.
Jeg var så heldig å få møte ham en dag. Det glemmer jeg aldri. Han er en av disse personene som når han kommer inn i et rom fyller det med sitt nærvær.
Fader Paolo er mannen som i tre tiår bygget opp igjen det falleferdige Deir Mar Musa klosteret, et kloster fra det 6.århundre som ligger oppe i fjellene omlag 80 kilometer fra Damaskus. Her skapte han en levende kristen kommunitet, med tidebønner og gudstjenester, som også lokket til seg mange muslimer. De ble så grepet av Gudsnærværet som fylte klosterets kapell.
Deir Mar Musa ble et sted for fredelig samekistens og dialog.
Gudstjenestelivet har fortsatt i tiden også etter at fader Paolo ble kidnappet av IS. Munkene og nonnene har vært der med stor fare for sitt liv. Ærlig har de skildret sin frykt, men også sitt mot. Vi fortsetter å be for dem.
Når fader Paolo ble kidnappet i Raqqa så var situasjonen den at han var utvist fra Syria av selveste Assad. Han valgte likevel å reise tilbake og rett inn i fiendens leir. Det sier mye om fader Paolo's mot og overgivelse til Kristus. Italieneren ville være blant det folket han var villig til å gi sitt liv for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar