Men så skjedde det noe. Denne personen møtte Jesus og alt ble forandret. En dag jeg traff ham spurte jeg om han kunne tenke seg å la seg intervjue for lokalavisa, og det ville han. Forutsetningen var at vi skulle spørre på politistasjonen for å høre om noen av de som hadde buret ham inne kunne tenke seg å møte ham. En av de som hadde arrestert ham en rekke ganger, en politiinspektør, sa seg villig til det, og denne personen fortalte om sitt liv og den store forandringen som hadde skjedd i hans liv den dagen han møtte Jesus. Politiinspektøren var grepet, men tvilte vel litt på om dette ville holde. Men det har det virkelig gjort. Dette er mer enn 30 år siden!
Det hender vi slår av en prat når vi møtes. I går spurte han om hvordan det gikk med meg. Jeg fortalte at jeg hadde fått Parkinsons, og min venn ble oppriktig lei seg. Vi snakket litt frem og tilbake om hvordan det arter seg, og så sa han plutselig:
"Jeg har vært mye syk, og hatt mye vondt. Noen ganger har jeg opplevd å bli helbredet, andre ganger har jeg bare måtte bære min lidelse. Men en ting er sikkert, Bjørn Olav, det er gleden i Herren som er vår styrke!"
Da kom tårene mine. Tenk det! Der står mannen som gjorde politiinspektørens tvil til skamme, og har levd rusfri og med Jesus alle disse årene, og som sannelig har fått prøvd litt av hvert, og blir min åndelige veileder denne dagen!
Selvsagt har han rett, aldeles rett. Det er virkelig gleden i Herren som er vår styrke midt i vår svakhet.
"... gleden i Herren er deres styrke..." (Neh 8,10)
Denne mannens vitnesbyrd er samtidig et sterkt vitnesbyrd om Guds nåde og store trofasthet.
Jeg gikk glad og lettet fra butikken i går ettermiddag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar