I dag feirer vi minnedagen til Lukas. Han er den eneste nytestamentlige forfatteren som ikke er jøde. Enkelte mener han var hellener eller greker og kom fra Antiokia. Som lege hadde han også studert filosofi og kunst. Om seg selv skriver han ingenting. Men han er et øyenvitne til mye av det forteller om i Apostlenes gjerninger, som en del av det apostoliske teamet til Paulus. Det ser vi av de stedene hvor han skriver "vi". Enkelte mener at han kan være den den ukjente Emmaus-vandreren. Den ene navngir jo Lukas som Klopas, mens den andre navngir han ikke.
Lukas er en særdeles grundig gransker. Det ser vi både av evangeliet han skrev og av Apostlenes gjerninger. Han uttrykker det slik selv: "Nå har jeg bestemt meg for å gå nøye igjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng..." (Luk 1,3) Hans gresk er bemerkelsesverdig god.
Han skriver i all hovedsak for hedninger. Det er sjeldent han siterer Det gamle testamente. Han har for vane å gjengi de hebraiske ordene med det tilsvarende gresk ordet, slik en greker ville forstå det. Eksempler på dette er at Simon Kananeus blir til Simon seloten, Golgata nevnes ikke med sitt hebraiske navn, Golgotha, men med det greske, Kranion. Begge deler betyr 'Hodeskallestedet'. Lukas kaller heller aldri Jesus for rabbi, men alltid et gresk ord som betyr Mester. Både evangeliet og Apostlenes gjerninger er dedikert en bestemt person, en mann han omtaler som 'ærede Teofilos'. Navnet hans betyr 'Guds venn'. Hvem han var vet vi ikke. Men ut fra måten Lukas omtaler han på må han ha vært en høytstående, respektert mann. Noen mener han var romersk guvernør i Akaia.
Evangeliet han skriver er blitt kalt 'bønnens evangelium'. Det viser at Lukas var spesielt opptatt av Jesu bønneliv. Ved alle de store tidspunktene i Jesu liv lar Lukas oss få se Jesus i bønn. Lukas gir også kvinnene stor plass i sitt evangelium. Det er også bemerkelsesverdig i den mannskulturen han beskriver.
En annen ting jeg har merket meg hos Lukas er at uttrykket 'lovpriste Gud' forekommer oftere hos Lukas enn i hele resten av Det nye testamente til sammen!
I Jerusalem skal han ha møtt Jesus og blitt en av Hans etterfølgere. Etter pinsefestens dag i Jerusalem skal Lukas ha vendt tilbake til Antiokia, hvor han møtte apostelen Paulus.
Den kirkelige tradisjonen mener også å vite at Lukas var den aller første ikonmaleren, og skal ha malt et ikon av Maria, Jesu mor.
Tradisjonen forteller at etter at Paulus døde som martyr skal Lukas ha drevet misjonsarbeid i Italia, Dalmatia og Makedonia. I høy alder skal han også ha besøkt Libya og Øvre Egypt.
Han skal ha vært 84 år gammel da onde avgudsdyrkere skal ha torturert ham for Jesu skyld og hengt ham opp i et oliventre i byen Thebes i Hellas.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar