Ordene tilhører Teresa av Avila (1515-1582). Jeg gleder meg stort over å feire henne i dag, på hennes minnedag. Få har vært til større åndelig hjelp for meg som henne. Denne gode definisjonen på bønn - jeg har ikke funnet noen bedre - kom til meg som en gave fra Herren, for mange år siden da jeg strevde med å finne hvile i mitt eget bønneliv. Jeg fant hvilen! Takket være henne kvinnen.
Å bli kjent med Teresa var som å bli kjent med et friskt kildevell, jeg møtte en som kjente Herren, en som var elsket av Ham, og skrev ut fra dette kjærlighetsforholdet.
Men det var ingenting i hennes barndom og oppvekst som skulle tilsi at denne kvinnen skulle bli en Kristusmystiker. Hun var ei jålete sminkedukke! En livlig tenåringsjente som som levde kun for en ting: sminke og klær.
Men så møtte hun Jesus og alt ble snudd på hodet. Hun møtte sin livs kjærlighet.
Som ung kom hun nemlig i kontakt med en bønnebevegelse og skapte djupe lengsler i henne. Den påvirket henne sterkt, men hun skulle bli 45 år gammel før den store livsendringen fant sted. I et syn får hun se Jesus. Det er et før og et etter denne hendelsen, som hun kaller sin omvendelse.
Det er gjennom sin rike erfaring med bønn at Teresa av Avila er blitt en åndelig mor og en åndelig veileder for mange - også protestanter. Mange vender seg til hennes bøker for å finne god, praktisk åndelig veiledning, veiledning som er prøvet gjennom lidelse. Da hun var 23 år gammel gjennomlevde hun en sykdomsperiode på syv år. Som nonne fikk hun det heller ikke lett i en mannskultur som den hun opplevde.
Min første åndelige veileder, en vaskeekte pinsevenn, snakket ofte og gjerne om Teresa. Hos henne hadde han funnet åndelige brådjup. Og Teresa hadde lært ham mer om bønnen enn noen av hans egne. Og slik er det - er man trygg i sin overbevisning - og lever nært Herren, finner man det friske vannet i alle kirkens tradisjoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar