Hvor mye jeg enn skynder meg til Gud, er Han allerede der og Han er alltid først.
Jeg har tenkt mye på ordene til David slik de er gjengitt i Salme 108,4:
"Men jeg er bare bønn ..." (Norsk Bibel).
Det er noe utrolig befriende dette: når vi ble Guds barn fikk vi Den Hellige Ånd, og Han ber! Det pågår en stadig bønn i vårt indre! Det er Guds Ånd som ber i oss.
"Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan rommes i ord." (Rom 8,27)
Når jeg er trett og sliten, ber jeg likevel. Det er Ånden som ber i meg, og kroppen har sitt eget bønnespråk også når jeg ikke orker å formulere ord. Da overlater jeg bare kroppen min - med sjel og ånd i Guds hender. Og hviler.
I går kveld da disse ordene ble skrevet fra et hotellrom i Bergen, var kroppen min sliten etter en lang togreise. Da ba jeg:
"Far, i dine hender overgir jeg min ånd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar