lørdag, oktober 21, 2017

Bønnens hvile

Mange trenger å komme inn i bønnens hvile. For mange er nemlig bønn et strev. Men ordet 'be' uttrykker ikke en aktivitet, men en væren.

Hvor mye jeg enn skynder meg til Gud, er Han allerede der og Han er alltid først.

Jeg har tenkt mye på ordene til David slik de er gjengitt i Salme 108,4:

"Men jeg er bare bønn ..." (Norsk Bibel).

Det er noe utrolig befriende dette: når vi ble Guds barn fikk vi Den Hellige Ånd, og Han ber! Det pågår en stadig bønn i vårt indre! Det er Guds Ånd som ber i oss.

"Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan rommes i ord." (Rom 8,27)

Når jeg er trett og sliten, ber jeg likevel. Det er Ånden som ber i meg, og kroppen har sitt eget bønnespråk også når jeg ikke orker å formulere ord. Da overlater jeg bare kroppen min - med sjel og ånd i Guds hender. Og hviler.

I går kveld da disse ordene ble skrevet fra et hotellrom i Bergen, var kroppen min sliten etter en lang togreise. Da ba jeg:

"Far, i dine hender overgir jeg min ånd.

Ingen kommentarer: