'Gud kan man dypest sett ikke nærme seg, han er alltid nærmere.' (Martin Lönnebo. Kristuskransen. Verbum 2000, side 26)
Det finnes perioder og faser i vår vandring med Herren hvor følelsen av Hans fravær er påtagelig. Johannes av Korset kalte det 'sjelens mørke natt'. Det er ingen tvil om at dette er en smertefull erfaring for alle som opplever den, og det gjør de aller fleste av oss. Men det er bare en følelse. For Herren er alltid nærværende.
David beskriver dette slik: "Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? Stiger jeg opp til himmelen er du der, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. Jeg kan si: 'La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.' Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er som dagen, mørket er som lyset.' (Salme 139,7-12)
Jeg trengte dette ordet, både fra biskop Martin og fra kong David.
Jeg er blitt så glad i ordene til Matteus: 'Da trådte Jesus fram ...' (Matt 28,18)
Det endrer alt.
Billedtekst: Biskop emeritus Martin Lönnebo. Foto: You Tube
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar