Høsten kler seg i sin fineste skrud disse dagene, og trubaduren fra Assisi, hjelper oss til å se Skaperen bak alt det vidunderlig skapte. 3. oktober 1226 møtte han henne han kalte "vår søster, den legemlige død."
I en tid hvor de menneskeskapte klimaendringene virkelig herjer med "søster Jorden", for å bli i den vidunderlige vakre 'Solsangen' som bror Frans skrev, blir Frans av Assisis forhold til skaperverket så viktig. Det finnes mange legender som forteller om forholdet Frans hadde til naturen, til dyrene. Fuglene ble spesielt tiltrukket av stemmen til Frans, og de satt stille når Frans talte til dem.
Når man ser de menneskeskapte miljøødeleggelsene vi opplever i dag - også i Norge - tenker jeg på ordene i Åp 11,18 om at det kommer en tid når Herren skal "ødelegge de som ødelegger jorden."
Og Paulus forteller om et skaperverk som "sukker og stønner" over forgjengeligheten, og lengter etter forløsningen. La oss følge eksemplet Frans la igjen etter seg, og ta vare på alt det skapte, enten det er nyttevekster, blomster, bier, dyr - og takke Gud for dem.
Mangt og mye kunne ha vært skrevet om Frans på hans minnedag, men i år vil jeg stanse ved nettopp det jeg har skrevet om forholdet til naturen.
Hver vår pleier en venn av meg å takke Gud for at Linerla har kommet. Det griper meg like sterkt hver gang han gjør det, og har åpnet øynene mine for alt det fantastiske Gud har skapt rundt oss. La oss ikke ta det for noe selvfølgelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar