"Det første Jesus gir sine disipler, de som ønsker at Han skal lære dem å be, er en uvurderlig gave og trøst, en glede og inspirasjon: Han gir dem muligheten til å kalle Gud 'Far', til å betrakte Ham som sin egen Far.
Hvor mange ulike ideer har ikke mennesket i sin fantasi utviklet om Gud! Han er blitt kalt Den absolutte, Den høyeste, Herren, Allmektig, Skaperen, Velgjøreren og så videre. Alle disse ideer og navn refererer til en del av sannheten, til en djup erfaring og forståelse av hvem Gud er. Med ordet 'Far' sammen med 'vår' inneholder alle disse elementer av sannheten, samtidig som de avslører en nærhet og intimitet, en unik kjærlighet og en gledesfylt forening.
'Fadervår' - her finner vi kjærlighetens mening. Erfaringen av nærhet og glede i relasjonen til Far leder oss videre til en fordjupet tro og tillit, og når vi erkjenner vår totale avhengighet av Far finner vi også vår djupeste frihet. Det handler ikke lenger om en ide om hvem Gud er. I bekjennelsen av Far som vår skaper kommer vi til innsikt om det rette forholdet mellom Gud og mennesker, vi sier vårt ja til Guds invitasjon om å forenes med Ham i kjærlighet. Dette er begynnelsen til det evige livet ..."
- Alexander Schmemann (bildet), ortodoks prest og teolog, født i Tallinn i Estland i 1921, i boken Herrens bønn. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar