Omlag 40 år etterat apostelen Johannes døde, og dermed den siste av de opprinnelig 12 apostler Jesus valgte ut, dukker det opp en mann i Roma. Han kommer fra Lille-Asia. Fire år senere - år 144 - grunnlegger han et helt nytt kirkesamfunn. Han forkynner en lære som bryter med den overleverte læren fra apostlene. Markion skaper er opptatt av lov og evangelium og gjør motsetningen mellom disse til eksklusiv motsetning mellom to åpenbaringer av forskjellige guder. En primitiv skapergud i Det gamle testamente, som er voldelig, og Frelserguden eller kjærlighetens gud, som er ukjent frem til Jesus kommer. Markion forkaster Det gamle testamente og anerkjenner bare Paulusbrevene og deler av Evangeliet etter Lukas.
Vi skriver 2017. To sentrale skikkelser i den nye nådebevegelsen i Norge, den ene bibellærer, den andre pastor, gjentar mer eller mindre de samme tesene som Markion. Det er en vred gud som åpenbares i Det gamle testamente. Den virkelige gud er ukjent. Det er først i Det nye testamente denne guden åpenbarer seg. Den gud som åpenbarer seg i Det nye testamente er helt annerledes. Han er ikke vred, bare god, og bare kjærlighet. Bibelen aksepteres ikke som Guds ord, men man konstruerer et skille mellom Jesus på den ene siden, og Bibelen. Ikke så ulik Markion noe av dette.
De hopper elegant over skriftsteder - både hos apostelen Paulus og hos apostelen Johannes - hvor Guds vrede også omtales i Den nye pakt. Disse skriftstedene nevnes ikke.
De to nådelærerne skryter av at de er del av en ny reformasjon som vil endre kirken. Neida, nytt er dette ikke. Det er eldgammelt tankegods som den unge kirken møtte rett etterat de 12 apostlene var gått hjem til Gud. Den unge kirken hadde mot nok til å avvise dette som falsk lære. Den Gud vi tror på er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, profetenes Gud, kongenes Gud, og er den samme som åpenbarer seg i Den gamle pakt. Hans vrede er like selvsagt som Hans kjærlighet. Begge deler er en del av Hans karakter. De to nye nådelærerne avviser Hans hellighet, Hans renhet, Hans vrede. Det de gjør er å skape en gud i deres bilde, slik at alt kan forstås, alt kan forklares, alt er logisk. Men den virkelige Gud - Han som åpenbarer seg i både Det gamle og Det nye testamente er en og den samme, og kan ikke alltid forklares, forstås, Han er og blir et mysterium. Om Han kunne forstås var Han ikke Gud.
Spørsmålet er om norske forkynnere, bibellærere og pastorer er like modige som representantene for den unge kirken var det, eller om de overser dette i håp om at det forsvinner. Joda, det er en trend i tiden som vil forsvinne, for kun Guds evige ord vil bestå, Spørsmålet er bare hvor mange som vil bli villedet av denne 'nye reformasjonen' før det dukker opp en ny mote.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar