Så er jeg hjemme igjen etter en sterk og flott gudstjeneste i Gjøvik kirke i formiddag. En fullsatt kirke feiret 500 års jubileet for reformasjonen, med Luther-salmer, nattverdfeiring og en preken som konsentrerte seg om det helt sentrale i den reformatoriske arven: nåden alene.
Det er mye godt som kunne sies om prekenen til sognepresten i Gjøvik kirke i dag, fungerende prost Ole Jacob Nyhus - blant alle som kjenner ham: Jacken. Men for egen del var det en setning som begynte å leve sitt eget liv etterpå:
"Nåden er som et solrikt berg jeg kan legge hele kroppen nedpå med hele sin tyngde og kvile."
Fantastisk! Så rikt og så stort og nettopp - så fylt av hvile. Akkurat hva jeg trenger, og sikkert mange med meg.
Det er spesielt å være tilbake i vakre Gjøvik kirke, med den helt spesielle altertavlen, av Kristus som med åpne armer ønsker alle velkommen! Det var her jeg opplevde Kristus så sterkt i min ungdoms dager på 1970-tallet, og det var her jeg ble døpt i Den Hellige Ånd, knelende ved alterringen en sen mandagskveld. Den gangen fyltes denne kirken til randen av mennesker til Gospel Nights. Det var en forunderlig tid.
Men så godt i dag også å møte gode venner, få rause klemmer, varme smil og gode ord. Kjenner dette betyr mye for meg. Og jeg elsker jo liturgien, de vakre salmene, trosbekjennelsen og nattverdfeiringen.
Jeg tror jammen jeg kommer igjen ved anledning.
Det eneste jeg savnet med denne vakre gudstjenesten var at alle menighetene i byen burde ha tatt del i den, slik at vi sammen kunne ha feiret reformasjonsjubileet. Nå skal May Sissel og jeg sette oss ned for å se filmen om Luther. Vi har sett den flere ganger, men den passer veldig godt å se opp igjen en dag som denne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar