'Med Ånden kan man bli like inspirert av å lese Donald som Bibelen ..."

Det har gått fra vondt til verre til rent havari i deler av den såkalte 'nådebevegelsen' i Norge. I dag er det spørsmål om ikke avsløringen kom, når en av bevegelsens ledere delte en lenke om universialismen. Kanskje like greit. Dermed er det sagt tydelig fra hvor dette hører hjemme. Gruppen har allerede sagt fra at de ikke tror på noen evig fortapelse likevel, og Bibelen er slett ikke Guds ord.

Lederen for det hele, han kaller seg ikke pastor lenger, og det kan sikkert være like greit, trykker tommelen opp på en kommentar en av tilhengerne har lagt ut i dag. En annen av forkynnerne spanderer på seg et rødt hjerte. Vedkommende skriver:

"Bibelen er viktig, men uten Ånden er ikke Bibelen verdt papiret den er skrevet på. Med Ånden kan man bli like inspirert av å lese Donald i pocketutgave..."

Ja, de får sagt det!

Nå er ikke Bibelen en hvilkensomhelst bok. Det er Guds hellige Ånd som har inspirert den.

"Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning." (2.Tim 3,16-17)

"For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd." (Hebr 4,12)

Bibelen er ikke uten Ånden, og har aldri vært det og kommer heller aldri til å bli det. Og tro at man skulle bli like inspirert av å lese Donald, eller en hvilken som helst av historiens store mesterverker, bare Ånden er med, er absurd, ganske enkelt fordi Gud aldri har innåndet noen annen bok enn Bibelen.

Hadde det ikke vært for at verdifulle mennesker blir forført av denne galskapen så er dette så tøvete sagt at en burde bare la det ligge. Men forførelsen i vår tid er stor.

Foto: Wikipedia.no

Et stort skille og profetiske ord for 2018

R. Loren Sandford (bildet) er en profetisk røst jeg gjerne låner øret til. Han har våget å sette et kritisk søkelys på mye av det som utgir seg for å være profetisk tale i vår tid, og han er heller ikke en som profeterer i 'hytt og pine' hver eneste dag. Når han taler er det med integritet og med tyngde.

Jeg har valgt å oversette følgende, som jeg finner relevant for oss:

"Dette er noe jeg sa i forbindelse med en profetisk konferanse i Lakeland, Florida den første uken i november: et stort skille åpner seg mellom de som er søkersensitive og de som søker å være følelsomme for Gud. Dette gjenspeiler den større splittelsen som finnes mellom venstre og høyre, liberale og konservative, hyper-nåde og kostbar nåde, mellom moral og umoral. Det er livsforbedrende kristendom mot en kristentro basert på korset, Jesu blod og oppstandelsen. Jeg lever for å dø med Ham, slik at jeg kan leve med Ham. Det er underholdnings-kristendom versus tilbedelse i ånd og sannhet."

R. Loren Sandford har også kommet med disse profetiske ordene om 2018:

'Forhåndsvisning' er en del av mitt profetiske budskap for 2018. Gud vil bevege seg med makt og økende hastighet for å gjøre sitt folk helt. Skjulte synder vil bli avslørt og ødelagte steder vil bli avdekket for at Gud skal gjenopprette og manifestere sin herlighet gjennom oss. Så dette er et helbredelsens år - som ikke bare varer et år, men for en lengre periode. Gamle sår. Smertefulle sår. Skuffelser. Hellig olje vil strømme over disse sårene, for etter at de er blitt avdekket kommer rensingen. Det vil ikke bare handle om det indre livet, men også om sykdom og ødelagte kropper. I motsetning til tidligere perioder vil den komme på en mer forsiktig måte, full av kjærlighet, uten fanfarer eller overdrivelser eller sinne eller fordømmelse eller legalisme eller metoder.

Norsk 'nåde-pastor' anbefaler omstridt forkynner som røyker seg høy på Jesus

Det går fra vondt til mye verre i den norske nådebevegelsen. En av deres fremste representanter anbefaler nå skandaleomsuste John Crowder (bildet), som her 'røyker' Jesus-barnet. Noe mer blasfemisk skal man lete lenge etter.

John Crowder er kjent for å bruke en malerkost som han hna dypper i vann, og maler ansiktene til de som vil motta 'Åndens salvelse', han drikker vann fra flasker fra talerstolen og påstår at han blir 'full i Den Hellige Ånd', han raver rundt som fullstendig gal i lokalene han leier for å ha sin 'Jesus-trip'. Crowder snakker et språk hvor han ofte snakker om å 'bli høy på Jesus', som en narkoman ville snakke om å bli høy på dop.

Denne pastoren går nå ut på sin Facebook-side og anbefaler John Crowder til sine tilhengere: "Har du ikke hørt om John Crowder før, så anbefales det..." og legger ut en video av ham.

Sammen med en nær kollega av seg, som er bibellærer i en pinsemenighet, har denne pastoren fra før av avskrevet Bibelen som Guds ord, fortapelsen er bare dennesidig, og kristne har ikke lenger synder å bekjenne. De tar også avstand fra Det Gamle testamentes gudsbilde og mener at de som skrev bøkene i GT presenterer et vrengebilde av Gud.

Nå fremmer også denne pastoren en person som de færreste vil anse som 'sunn'. Den norske nådebevegelsen er i ferd med å grunnstøte og skandalisere seg fullstendig.

- Vi må bare beklage på vegne av Paulus

"Høyst ærede Feliks! Det har kommet oss for øre at De i går hadde en samtale med Paulus, som både opprørte og skaket Dem og Deres kjære Drusilla, Vi kan ikke annet enn å beklage på vegne av vår menighet. Paulus skal, i følge det vi er blitt fortalt, ha snakket med Dem, høyst ærede Feliks om både rettferdighet, avhold og en kommende dom! Kjære Feliks, De må ikke ta dette alvorlig. De forstår, ærede Feliks, at det ikke er for ingenting de kaller denne mannen for 'pratmakeren'. Av og til snakker han over seg selv. Han har bakgrunn som fariseer, og det forklarer jo en del. Men det er ingen unnskyldning for hans oppførsel. De er jo en mann med en høyt betrodd stilling, og Deres hustru er jo datter av selveste kong Agrippa I. Man snakker jo ikke slikt til mennesker i Deres stilling. Så igjen, vi ber Dem vennligst vise nåde, og tilgi denne krenkelsen. Riktignok snakker Paulus mye om nåde, men han tar helt feil når han snakker om en kommende dom. Du forstår: det finnes ingen dom. Ganske enkelt fordi Gud ikke er vred. Gud er bare god. Så vi kan berolige Dem, ærede Feliks, at ingen ting kommer til å ramme dem. Verken nå eller i fremtiden. De har kanskje hørt om at to av våre medlemmer døde samme dag, men det hadde ingen ting med noen dom å gjøre. Slikt hører bare med i fortellingene til jødene. De inneholder for det meste misoppfatninger og rent ut vrengebilder av Gud.

Så, ærede Feliks, vær ikke redd. De trenger heller ikke bekymre Dem om dette snakket om avhold. Det er bare lovisk, og hører med til eventyrene jødene har skrevet om. Og skulle De nå høre noen kristne snakke om fortapelsen, så kan vi også berolige Dem, høyst ærede Feliks, at dette bare er noe dennesidig.

Så igjen, høyst ærede Feliks. Vi håper De nå er beroliget. Igjen ber vi om unnskyldning for Paulus. Han mente sikkert ikke å skake Dem og Deres hustru med slike forferdelige ting som en kommende dom. Den dommen gjelder ikke lenger. De forstår, vi som besøker Dem i dag, har hørt fra Ånden, vi har et større lys enn Paulus. Han talte bare over seg. Nyt livet, vær glad og husk Gud er bare god. Om de skulle lure på hvem vi er, så er vi tilhengere av Nikolaus. Populært kalles vi nikolaitter. Men glem det, vi er bare mennesker som er frelst av nåde og vår bekjennelse er enkel: Gud er bare god."

Skrevet i dag 3. søndag i advent 2017 på bakgrunn av en del kommentarer som handler om den nye nådelæren. Originalhistorien finnes i Apg 24,24-27

Forkynn både loven og evangeliet

"Det er fortsatt lovens forkynnelse som pløyer opp hjertets harde åker og gjør det klart for evangeliets såkorn," sier pastor for og grunnleggeren av United, Magnus Persson (bildet) i en kommentar til denne søndagens prekentekst om døperen Johannes.

Han legger til: "Derfor er det viktig å skille rett mellom lov og evangelium i forkynnelsen av Guds ord. Enkelte i vår tid oppfatter det som et påbud å bare forkynne evangeliet og nåde uten lov og dom. Andre blir reaksjonære innfor vår tids moralske forfall og møter dette bare med en moralistisk loviskhet uten evangeliet. Men vårt kall er å forkynne både lov og evangelium uten sammenblanding."

Hele artikkelen til Magnus Persson kan du finne her:

http://www.dagen.se/kronikor/magnus-persson-predika-om-bade-lagen-och-naden-1.1071401

Jeg kom til å tenke på noe den legendariske norske misjonæren Marie Monsen skriver i sin like legendariske bok "Vekkelsen som ble en Åndens aksjon". Der forteller hun om at de forkynte loven slik at mennesker skulle se sin fortapte og redningsløse stilling. Så forkynte de evangeliet. Først da forsto de man forkynte for behovet for en Frelser.

Marie Monsen skriver:

"Dessuten kom en uttalelse av Finney i mine tanker: 'Ved loven kommer syndens erkjennelse.' Det var den erkjennelsen vi trenger i vekkelsestider." (Marie Monsen: Vekkelsen som ble en Åndens aksjon. Lunde forlag, 5. opplag 1975, side 36.

Foto: Twitter.

Den nye nådelæren - og 'nikolaittenes gjerninger', del 3

Hvem var disse nikolaittene hvis gjerninger Jesus hatet? Noen av kirkefedrene knyttet denne vranglærende sekten som to av menighetene i Lille-Asia var influert av - Efesos og Pergamum - til diakonen 'Nikolaus, en mann fra Antiokia som var gått over fra jødenes tro.' (jfr Apg 6,5)

Eksistensen av en slik sekt bekreftes av både Irenaeus, Tertullian og Klement av Aleksandria. Både Irenaeus og Hippolytus mener at sekten oppstod med nettopp Nikolaus, en av de syv diakonene som utnevnes av urkirken i Jerusalem, slik vi finner det beskrevet i Apg 6,1-6.

"Nikolaittenes lære, og Bileams (v.14) og kvinnen Jesabel (v.20) synes å ha mye til felles - en påstand om at kristendommens frihet plasserte dem over moralloven. Hverken avgudsdyrkelse eller sensualitet kan skade de som er blitt frigjort av Kristus. Moralloven er blitt opphevet av evangeliet." (Kilde: Pulpit Commentary. Dette er et av de største og mest anerkjente bibelkommentarverkene i den engelsktalende verden). Enkelte bibelforskere mener at det er en sammenheng mellom det såkalte Jerusalem-vedtaket som er gjengitt i Apg 15 hvor det spesielt nevnes 'avgudsoffer' og 'utroskap' og 'nikolaittenes gjerninger'. Om dette er rett så betyr dette at også forsamlingen i Jerusalem ble utfordret av denne vranglæren. Utroskap er i bibelsk sammenheng mer enn seksuell utroskap.

I den sammenheng jeg skriver nå så er det mest interessante at bibelforskerne knytter 'nikolaittenes gjerninger' til dette: moralloven er opphevet av evangeliet. Dette er jo også en av tesene til den nye nådelæren: Bibelen er ikke Guds ord og Det gamle testamente inneholder en rekke vrangforestillinger og menneskelige forestillinger om Gud.

Et annet svært anerkjent kommentarverk til Bibelen er 'Jaimeson-Fausett-Brown Bible Commentary.' Der kan vi lese: "Nikolaittene var bekjennende kristne som prøvde å introdusere for kirken en falsk frihet... Dette var en reaksjon på Jødedommen. Nikolaittene eller tilhengerne av Bileam misbrukte undervisningen til Paulus om nåden og forvender den til skamløshet."

En annen bibellærer som er inne på det samme er Willam Barclay i "Din daglige studie-Bibel", som Ansgar forlag i sin tid gav ut:

"Kjetterne vi møter her er nikolalittene .... Vi skal for det første legge merke til at denne fare ikke kommer fra kretser utenfor menigheten, men innenfor. Det som disse vranglærerne hevdet var at de ikke ødela kristendommen, men de presenterte den i en ny og forbedret versjon."

Det samme sier noen av disse nye nådelærerne. De har sett noe nytt, de har fått en ny åpenbaring, de har større lys. Nå kaster de av seg de skriftlærde og fariseerne, for det er alle de som sier noe annet enn dem.

William Barclay skriver: "En kan være ganske sikker på hvilke argumenter de brukte: "Loven er opphevet."

Det er ikke vanskelig å se sammenhenger mellom 'nikolaittenes gjerninger' og denne vranglæren som nå sprer seg i visse frikirkelige kretser. La oss våre våkne i en uklar tid som vår. Dette er siste artikkel i denne serien på tre.

Det finnes ingen gode grunner for ikke å holde seg til den tro som en gang for alle ble overlevert de hellige. Det er heller ikke noe å tape på å holde seg til den heller. Heller tvert om.

Den nye nådelæren og 'nikolaittenes gjerninger', del 2

Kirkens farligste fiender kommer ikke utenfra, men innenfra. Det er sjelden ytre fiender frarøver oss seierskransen, men indre fiender kan gjøre det. Det første Jesus taler om når det gjelder tiden før Han skal komme tilbake, er å advare mot nettopp dette: forførelser. Om falske profeter og lærere:

"Se til at ingen fører dere vill', sier Han i Matt 24,4).

Og litt senere i sin store eskatologiske tale sier Han:'Mange profeter skal stå fram og forføre mange...'(v.11) Ikke få, men mange. Mange profeter og mange som blir forført.

Apostelen Paulus advarte tydelig om at forførelsen også kommer 'innenfra', fra våre egne rekker. Når han tar farvel med de eldste i menigheten i Efesos sier han: 'For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de skal spre flokken. Også blant dere selv skal det stå frem menn som fører falsk tale for å dra disiplene etter seg. Vær derfor våkne...' (Apg 20,29-31a)

La oss merke oss det Paulus sier: Han snakker både om de som kommer inn blant disiplene. De kjennetegnes av at de forårsaker splittelse. Men han sier også at det vil finnes vranglærere som er en del av flokken.

Til sin unge medarbeider Timoteus skriver Paulus om troende som har lidd 'skibbrudd' (jfr 1.Tim 1,19), så troen kan totalhavarere, som denne bilen, om vi ikke holder oss til den apostoliske tro som en gang for alle er overgitt de hellige. Den forandrer seg nemlig ikke. Den er overlevert, og det kommer ingen nye åpenbaringer.

Nikolaittene

Det er svært interessant at apostelen Paulus nettopp advarer de eldste i Efesos for vranglærere. For det er nettopp denne menigheten, som sammen med menigheten i Pargamum, influeres av en vranglære som skulle gå under navnet 'nikolaittenes gjerninger'. Denne vranglæren er svært tidsaktuell fordi vi finner den igjen i den nye nådebevegelsen som enkelte menigheter influeres av i våre dager.

La oss se litt nærmere på dette.

Dette var ingen ubetydelig vranglære i samtiden, og heller ikke i dag. I dag er denne vranglæren en del av en stor forførelse som vil kulminere i det Bibelen omtaler som det store frafallet, som vil ramme kirken før Jesu gjenkomst.

Vi skal i denne sammenheng merke oss to ting:

Jesus dikterer syv brev til syv menigheter i Lille-Asia, deriblant menigheten i Efesos. Han berømmer denne menigheten at den har avslørt falske apostler; 'Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg apostler, og ikke er det, og du har funnet ut at de er løgnere.' (Åp 2,2)

La oss stanse opp for dette: det er sammenheng mellom vranglære og ondskap! Jesus taler her om 'de onde'. Det er kanskje ikke så underlig all den stund vranglærens mål er 'å forføre en av disse mine minste'. 'Hold øye med de onde arbeiderne', skriver apostelen Paulus til menigheten i Filippi, jfr Fil 3,2. Så hvorfor er vi så milde mot de som forfører menighetene? Hvorfor er vi så forsiktige når det gjelder å ta avstand fra falsk forkynnelse? Jesus berømmer menigheten i Efesos at den avsløre de falske apostlene. Det andre jeg merker meg i dette verset fra Åpenbaringen er dette: 'dem som kaller seg apostler...' De gikk altså rundt å kalte seg apostler. Det er det mange som gjør i dag også, uten at menigheten har stadfestet deres kall. Du blir ikke apostel ved å dele ut et visitkort med navn og tittel!

For det andre advarer Jesus mot 'nikolaittenes gjerninger'. Han berømmer menigheten i Efesos for at den 'hater' det denne vranglæren står for. Ja, du leste helt riktig. Og som om ikke dette var nok: JESUS HATER også 'nikolaittenes gjerninger. '... som jeg og hater.' (.6)

Dette er noe ganske annet enn bildet av 'milde Jesus'. Åpenbaringsboken snakker også om 'Lammets VREDE...', jfr Åp 6,16: 'Og de sier til disse fjell og klipper: fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, OG FOR LAMMETS VREDE...'

Men representanter for den nye nådelæreren, som vil fortelle deg at du ikke har synder å bekjenne, vil også fortelle deg at Guds vrede ikke finnes og 'Gud er bare god'. De vil aldri fortelle deg om 'Lammets vrede...'

Det er Jesus som sitter på tronen, Allherskeren, vi møter i Åpenbaringsboken. Han ikke bare elsker, men også hater. Hans vrede er ikke billedspråk, men realiteter.

Om en annen vranglære, den som representeres gjennom den falske profetinnen Jesabel, heter det om Jesus: 'OG ALLE MENIGHETER SKAL KJENNE AT JEG ER DEB SOM GRANSKER NYRER OG HJERTER, OG JEG VIL GI HVER AV DERE ETTER HANS GJERNINGER.' (Åp 2,23)

Dette er også Jesus.

(fortsettes)

Den nye nådelæren og 'nikolaittenes gjerninger' del 1

Først fortalte de oss at kristne ikke lenger har synder å bekjenne. Så kunne de fortelle oss at 'Gud er bare god', og at Guds vrede ikke gjelder lenger. I følge dem har Gud egentlig aldri vært vred. Så kunne de fortelle oss at Bibelen ikke er Guds ord, og at Det gamle testamente inneholder en mengde misforståelser og vrangforestillinger om Gud. Så fortsatte de med å si at helvete ikke eksisterer og at fortapelsen kun handler om å vende seg bort fra Gud, og gjelder dennesidig. Etter døden skal det i følge disse lærerne være mulig å gå over fra fortapelsen, til himmelen. Om man vil. For 'Gud er jo bare god."

I dag går en av disse representantene for 'den nye reformasjonen' og 'nådelæren' enda lenger og skriver at synd bare er en misforståelse: 'Denne misforståelsen med at synden er menneskets største problem oppstod i Edens hage.' Syndefallet - denne nådelæreren skriver: 'som vi feilaktig kaller syndefallet' handler visstnok bare om en 'endring i menneskets sinn' hvor mennesket trodde 'løgnen om at Gud ikke hadde et rent relasjonsbasert forhold til dem, men at den var prestasjonsbasert'. I følge den samme 'nådelæreren' var 'fallet aller først en endring i sinnet, og den syndige handlingen ble en sekundær konsekvens av denne endringen.' Han går videre til å si: 'Jesus kom av den grunn ikke primært for å betale prisen for konsekvensen av fallet, våre syndige handlinger, men Jesus kom for å fjerne det som hadde forårsaket problemet.' Og hva var det? Ikke synden, i følge denne 'nådelæreren', men misoppfatningen at Gud ikke hadde et relasjonsbasert forhold til menneskene!

Så var vel det også en misforståelse at Jesus svettet blod i angst i Getsemane og led døden på korset? I følge denne 'nådelæreren' handlet jo bare syndefallet om at mennesket trodde en løgn om Gud.

Dette er ikke noe annet enn hån mot Jesu lidelse og død.

Denne og enkelte andre 'nådelærere' påberoper seg nye åpenbaringer, et nytt lys over Skriften, og at de representerer en ny reformasjon som i følge dem selv nå spres over hele jorden. Vi som lever nå, har visstnok et større lys og en større innsikt enn kristne som levde før oss. Men den kristne tro er ikke en form for en åndelig darwinisme. Den kristne tro er en tro overlevert fra Jesus og apostlene, og er fastsatt en gang for alle.

Guds ord oppfordrer oss til å "stride for den tro som én gang for alle er blitt overgitt (overlevert) til de hellige." (Jud v.3)

Men denne vranglæren som disse 'nådelærerne' forfekter er slett ikke noe nytt i kirkens historie. Vi kjenner den igjen i 'nikolaittens' lære som både menigeheten i Efesos og Pergamum var influert av. Om menigheten i Efesos heter det:

"Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater." (Åp 2,6)

I neste artikkel skal vi se nærmere om hva disse 'nikolaittenes gjerninger' handlet om. Men vi merker oss allerede nå dette: Det finnes noe Jesus HATER. Tenk det.

(fortsettes)

Seksuell trakassering, synd og ny nådelære

En flodbølge av synd og urenhet skyller over oss. I land etter land står kvinner og menn frem og snakker om seksuell trakassering. Det er bra at mørkets handlinger avsløres av lyset. Det som nå avdekkes, har skjedd og skjer i alle sammenhenger. Kristne er ikke unntatt.

Samtidig som dette skjer pågår det en stor forførelse innen mange kristne sammenhenger. Forkynnere og bibellærere, noen av dem toneangivende, står frem og hevder at kristne ikke har synd å bekjenne. Dette er kanskje en av de aller største forførelser kristenheten noensinne har sett.

Franklin Graham snakket om synd under Håpets festival i Oslo Spektrum. Han konkretiserte også hva han mente med det. Det er sjelden vare i dag. Ikke mange norske forkynnere ville gjort det samme. Ordet 'synd' nevnes nesten ikke mer. Derfor snakker vi heller ikke om samboerskap, sex utenfor ekteskap, urenhet på andre områder - det er så utbredt og vi vil ikke bli upopulære.

Vi har senket den bibelske standarden. Ja, i dag finnes det retninger i Norge som hevder at Bibelen ikke er Guds ord, og at fortapelsen er et sted man kan komme seg ut av etter døden - om man vil. Gud er bare god, sier de og det får ingen som helst følger hva du gjør.

Og sier du noe annet - ja, da er du en skriftlærd og en fariseer.

Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige. For Ham, og Ham alene, må vi alle en dag bøye kne.

Det er befriende å få se sin synd og bekjenne den. Syndsbekjennelsen er god sjelehygiene. I stedet for å bære på den - bekjenn den!

"Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet." (Jak 5,16)

Min synd og Frelseren

Det er et maleri som betyr så mye for meg. Jeg vet ikke hvem som har malt det, men det finnes gjengitt i boken "Open to God" av Joyce Huggett. Kunstneren har malt den bortkomne sønnen som omfavnes av sin far. Den arme skikkelsen som holdes så ømt av en far som elsker selv det sønderknuste.

Vi snakker jo ikke om synd lenger. Den er avskrevet. Noen kristne mener jo også at vi ikke lenger har synder å bekjenne. Jeg har. Ordene til David har vært med meg noen dager nå: 'Mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg ..." (Salme 51,5)

Arm, hjelpeløs får jeg likevel komme til Gud, som tar imot meg. Og holder meg.

Jeg lever i den omfavnelsen disse dagene. Trenger ikke mer. Bare bli holdt. Bli sett. Bekreftet.

Det er godt å bekjenne sin synd. Det er befriende.

Syndenes forlatelse.

Det tror jeg er det vakreste ord jeg vet om.

Men det er godt også å bli trøstet og holdt. Særlig når den kroppslige styrken er skrøpelig. Da er det godt å overgi sine liv i Frelserens hender.

Det er et annet vakkert ord: Frelseren.

Den nye nådelæren og fortapelsen

Pål Kristian Helmersen (bildet), utdannet teolog fra Ansgarskolen, pastor og medlem av pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe, er en tydelig evangelikal røst jeg med glede lytter til i en forvirret tid som vår. Han er også redaktør og oversetter av den populære StudentBibelen, og redaksjonell konsulent for Bibelforlaget i forbindelse med produksjonen av Bibelen Guds Ord. Nå har han skrevet en kommentar til de læremessige utglidningene i den nye nådebevegelsen. Med hans tillatelse gjengis kommentaren her. Det er all grunn til å rope et tydelig varsko mot det som nå skjer i denne bevegelsen:

«Sender Gud mennesker til helvete?» spør en av den nye nådelærens profilerte talsmenn på sin blogg. En venn deler stykket på fb og skriver «Gud er bare agape ubetinget kjærlighet!!! Derfor tror jeg ikke på helvete ...» Her er min kommentar:

Dette er en fullstendig liberalteologisk avsporing! Har ingenting med Guds agapé-kjærlighet å gjøre. Gud er IKKE "bare agape ubetinget kjærlighet", slik du skriver i kommentaren din ovenfor. Hvor har du det fra?

Gud er Faderen og Sønnen som elsker hverandre i Den hellige ånd. Den treenige Gud er skaper. Han skapte fordi Han er god og vil dele sitt liv med oss. Siden Han elsker det Han har skapt vil Han også frelse og bevare det og føre det frem til fullendelse. Alt sammen i tråd med sin evige plan og gode vilje. Derfor hater Han nødvendigvis det som ødelegger det Han elsker.

Guds vrede er rett og slett Hans fortærende og uslukkelige kjærlighet som reiser seg mot det som ødelegger det Han elsker. Uten vrede mot det onde, ingen kjærlighet til det gode. Hvis du ikke reagerer med vrede og hat mot den/de som måtte mishandle og ødelegge dine kjære, ja da må man jo lure på hvor kjære de egentlig er for deg.

Problemet med Guds altomfattende og betingelsesløse kjærlighet er at Han ikke bare elsker alle, dvs. til og med de onde og vrange, Han elsker også deres ofre. Guds rettferdige kjærlighet vil alltid, til tross for at Han også elsker synderen, i tiden eller evigheten sørge for å godtgjøre den rettferdiges lidelse og holde den skyldige ansvarlig. Å strippe den skyldige for hans skyld, er å umyndiggjøre og frata ham ansvar. Det vil si å krenke den skyldiges frie vilje. Det vil ikke Gud gjøre.

Gud er rettferdig når Han dømmer. Vi må passe oss så vi ikke i kjærlighetens navn reduserer Gud til en impotent og tannløs snill bestefar. For å si det med C. S. Lewis, om løven Aslan (Kristus): «Han er ikke en tam løve, men han er god!» Gud er ikke tam - men Han er god. Han er vill og farlig men ubeskrivelig god! Og det er forferdelig å falle i Den levende Guds hender! Han elsker oss for høyt til å la synden være siden den ødelegger dem Han elsker.

Guds veier og tanker er annerledes og høyere enn våre. Hans dommer er uransakelige, fullkomne, rettferdige, hellige. Hans kjærlighet er en brennende fortærende ild. Hvem kan tåle den? Hvem kan bo i Hans nærhet annet enn den rettferdige?

Selv om Gud har forlikt verden med seg selv, og Jesus har sonet all verdens synd, og frelsestilbudet og det evige livet er universelt og tilgjengelig for alle, så er det den som vender om og tror og blir født på nytt og kjenner Faderen og Sønnen som får del i det og blir frelst.

De som ikke gjør det, er de som velger sin egen vei, avviser evangeliet og dør i sine synder. De går dessverre ikke over fra døden til livet og fra Satans makt til Gud. De får det som de vil. De velger å være uten Gud. Uten bevisst liv med Ham. De velger i stedet en bevisst evighet borte fra Gud og Hans herlighet, et liv for all evighet adskilt fra alt det gode som Guds evige, fullkomne liv innebærer.

En klassisk, historisk og forsvarlig lesning av Bibelen gjør det helt klart at livet har to utganger - én (Himmelen) som mennesket bør gjøre alt som står i dets makt for å vinne (av nåde ved tro), og én (fortapelsen, ildsjøen, helvete, gehenna, hades osv.) det bør gjøre alt det kan for å unngå. Håper du ser det - og samtidig klarer å holde fast på og fryde deg i Guds ufattelige kjærlighet. Han elsker deg som du er og ikke som du burde være, for ingen av oss er som vi burde være. BlessU"

Lance Lambert om Guds ord

I en uklar, mørk, forførerisk tid, hvor stadig flere innen den nye nådebevegelsen og andre vraker Guds ord, er jeg så takknemlig for at Lance Lambert (bildet), en anerkjent og pålitelig profetisk røst i vår tid, etterlot seg en tydelighet hva angår synet på Bibelen. Fra en tale han holdt for en tid tilbake (Prepared by Understanding God's Goals), har jeg oversatt følgende:

"Guds ord inneholder ikke Guds ord, det er Guds ord. Bibelen inneholder ikke bare Guds ord, den er Guds ord. Den er ikke bare en del av Herrens råd, den er hele Herrens råd. Vi trenger som aldri før, i de dagene som ligger foran, hvor et angrep av kolossale dimensjoner blir rettet mot autensiteten og relevansen av Guds ord å være de hvis ordet blir funnet. Vi må være de som Kristi ord bor i. Guds ord skal være plantet i oss. Det skulle vokse i oss.Vi ttenger Guds ord som aldri før."

Takk til jødene for Guds ord

Noen uker nå har jeg gått rundt med en slik glede og takknemlighet for de mange jødene som har sørget for at Guds ord ble bevart. Det er ingen selvfølge. Jeg takker Gud for Loven, Profetene og Skriftene og jeg ønsker å tilkjennegi min djupe respekt og ærbødighet overfor de bøkene som utgjør det vi kaller Det gamle testamente. Jeg ønsker også å tilkjennegi at jeg anser dem for å være Guds ubetingede ord - evig og uforanderlig.

En av årsakene til at jeg sier det jeg gjør at det i den siste tiden har stått frem bibellærere og pastorer innen "Den nye nådebevegelsen" som avviser at de skriftene som utgjør Det gamle testamente er Guds ord. De påstår frekt at disse skriftene inneholder feil, motsigelser, ja, sågar et falskt Gudsbilde.

Den Gud jeg tror på er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, det er Han som er Jesu Kristi Far.

Han talte gjennom Loven, Profetene og Skriftene. De skriftene som utgjør Det gamle testamente ble helt og fullt anerkjent av vår Frelser og Herre, Jesus Kristus, og Hans apostler og er et lys som skinner på et mørkt sted.

"Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter!" (2.Tim 1,19)

I en tid hvor mange påstår at alt er relativt, finnes det noe som er fast, som aldri endres, som er evig og urokkelig - det skrevne ordet, gitt oss av Gud. Alltid til å stole på. Helt annerledes enn alt annet. Et kompass som viser rett vei.

Selv om andre nå tråkker dette ned i søla, og påstår at de har fått nye åpenbaringer, og står for en ny reformasjon, har jeg - og mange med meg - valgt å holde fast ved at de skriftene som utgjør vår Bibel - både Det gamle og Det nye testamente - er Guds evige, autoritative ord, gyldig for alle tider, og eneste faste norm for liv og lære.

Takk for de skriftlærde, for fariseerne, for alle de som tok vare på det Gud hadde gitt befaling om skulle skrives ned. Vi er jødene evig takknemlige.

Marcion og de nye nådelærerne

Nei, det er ikke Frankrikes Emmanuel Macron jeg snakker om. Selv om navnet er til forveksling likt. Men Marcion. Eller på norsk: Makrion. Og vi må tilbake til 100-tallet.   

Omlag 40 år etterat apostelen Johannes døde, og dermed den siste av de opprinnelig 12 apostler Jesus valgte ut, dukker det opp en mann i Roma. Han kommer fra Lille-Asia. Fire år senere - år 144 - grunnlegger han et helt nytt kirkesamfunn. Han forkynner en lære som bryter med den overleverte læren fra apostlene. Markion skaper er opptatt av lov og evangelium og gjør motsetningen mellom disse til eksklusiv motsetning mellom to åpenbaringer av forskjellige guder. En primitiv skapergud i Det gamle testamente, som er voldelig, og Frelserguden eller kjærlighetens gud, som er ukjent frem til Jesus kommer. Markion forkaster Det gamle testamente og anerkjenner bare Paulusbrevene og deler av Evangeliet etter Lukas.

Vi skriver 2017. To sentrale skikkelser i den nye nådebevegelsen i Norge, den ene bibellærer, den andre pastor, gjentar mer eller mindre de samme tesene som Markion. Det er en vred gud som åpenbares i Det gamle testamente. Den virkelige gud er ukjent. Det er først i Det nye testamente denne guden åpenbarer seg. Den gud som åpenbarer seg i Det nye testamente er helt annerledes. Han er ikke vred, bare god, og bare kjærlighet. Bibelen aksepteres ikke som Guds ord, men man konstruerer et skille mellom Jesus på den ene siden, og Bibelen. Ikke så ulik Markion noe av dette.

De hopper elegant over skriftsteder - både hos apostelen Paulus og hos apostelen Johannes - hvor Guds vrede også omtales i Den nye pakt. Disse skriftstedene nevnes ikke.

De to nådelærerne skryter av at de er del av en ny reformasjon som vil endre kirken. Neida, nytt er dette ikke. Det er eldgammelt tankegods som den unge kirken møtte rett etterat de 12 apostlene var gått hjem til Gud. Den unge kirken hadde mot nok til å avvise dette som falsk lære. Den Gud vi tror på er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, profetenes Gud, kongenes Gud, og er den samme som åpenbarer seg i Den gamle pakt. Hans vrede er like selvsagt som Hans kjærlighet. Begge deler er en del av Hans karakter. De to nye nådelærerne avviser Hans hellighet, Hans renhet, Hans vrede. Det de gjør er å skape en gud i deres bilde, slik at alt kan forstås, alt kan forklares, alt er logisk. Men den virkelige Gud - Han som åpenbarer seg i både Det gamle og Det nye testamente er en og den samme, og kan ikke alltid forklares, forstås, Han er og blir et mysterium. Om Han kunne forstås var Han ikke Gud.

Spørsmålet er om norske forkynnere, bibellærere og pastorer er like modige som representantene for den unge kirken var det, eller om de overser dette i håp om at det forsvinner. Joda, det er en trend i tiden som vil forsvinne, for kun Guds evige ord vil bestå, Spørsmålet er bare hvor mange som vil bli villedet av denne 'nye reformasjonen' før det dukker opp en ny mote.

Devalueringen av Bibelen

Jeg sitter på hotellrommet vårt i Bergen og kjenner både på en djup takknemlighet for det jeg har fått være med på i Bergen baptistmenighet i dag, og samtid kjenner jeg på en djup sorg og fortvilelse over den devalueringen av Bibelen som brer om seg i visse kretser. Det ene innlegget etter det andre på Facebook som handler om at Bibelen ikke er Guds ord, at den kun er en religiøs bok, at den inneholder så mange feil og selvmotsigelser.

Jeg har skrevet om dette før. Flere ganger. Når jeg likevel skriver om det nok en gang, er fordi jeg ser denne giften eter seg inn i sinnet til flere av de som holdt fast ved synet på Bibelen som Guds evige, uforanderlige ord.

Enkelte representanter for den nye nådebevegelsen snakker med store ord om at en ny reformasjon er underveis. En reformasjon som vil endre vårt syn på hvem Gud er. Jeg tenker på de som på 1500-1600 tallet endelig fikk Guds ord tilgjengelig på sine egne språk, og som gav livene sine for Guds skrevne ord. I dag vrakes det de trodde på og døde for. Av mennesker som setter sine egne tanker over det Gud har sagt, som blir sin egen autoritet, men som påberoper seg Den Hellige Ånd - som om Den Hellige Ånd skulle si noe annet enn det Den Hellige Ånd allerede har inspirert og har satt sitt godkjentstempel på. Jeg kan ikke se at dette er noe annet enn en stor forførelse. Ingen reformasjon. Dette er bare en gjentagelse av den gamle løgnen til den onde: Har Gud virkelig sagt?

Jeg la merke til at mange av de som kom til bønneseminaret i Bergen baptistmenighet hadde Bibelen sin med seg. Det gledet meg veldig. Flere av disse Biblene bar tydelig preg av å være lest. De var virkelig slitte. Baptister er kjent for å være et bibellesende folk. Den gode tradisjonen skal vi ta godt vare på.

Jeg glemmer aldri mitt første møte med biskop Thomas fra Egypt. Han underviste om viktigheten av å lese Bibelen, og på en så varm, inderlig og personlig måte, at det skapte Bibelglede. Han viste frem den lille Bibelen sin, og kalte den Guds kjærlighetsbrev.

- Den får dere ikke bla i, sa biskop Thomas, for den er min personlige. Med alle personlige notater, spesielle datoer hvor Gud hadde minnet ham om noe spesielt. Og biskop Thomas fortalte at det var et mål for ham at alle konfirmantene i hans bispedømme skulle ha sin egen Bibel og at de skal få hjelp til å lese den og forstå den.

Flere av representantene for den nye nådelæren forsøker å skape et kunstig skille mellom Jesus og Bibelen. Ikke la deg forføre. Hold fast ved overbevisningen om at de kanoniske skriftene som utgjør vår Bibel er Guds evige ord, en overbevisning som har fulgt kirken hele tiden. Du har ingen ting å tape på det. Tro ikke nye åpenbaringer som kaster vrak på det eneste kompasset vi har: Bibelen. Gjør vi det er vi prisgitt tidens skiftende trender og menneskelige meninger. Da vil troen garantert lide skibbrudd.

Billedtekst: Den lille reise-Bibelen min. Jeg har alltid Guds ord med meg.

Evangelikale forbilder, del 2

Jeg har mye å takke Norges kristne student- og skoleungdomslag for - eller Laget - som organisasjonen kalles i dagligtale. Det var i Laget jeg først lærte betydningen av å ha en stille stund hver dag, og det var i Laget jeg lærte å bli glad i Bibelen og forstå at den er Guds evige uforanderlige og autoritative ord.

Og det var i Laget jeg stiftet bekjentskap med Edith og Francis Schaeffer (bildet) for første gang. De to var med på å legge grunnlaget for både Bibelglede og et ønske om Bibeltroskap som har vart frem til denne dag. At Bibelen var eneste autoritet for liv og lære ble en overbevisning allerede tidlig på 1970-tallet - som jeg ikke fra veket fra eller angret på. Sikrere fundament for troen finnes ikke.

Mye falt på plass i 1986 da jeg leste "The Great Evangelical Disaster", som i norsk oversettelse fikk tittelen, "Skjebnetime", utgitt på Ansgar forlag. Denne boken tok et kraftig oppgjør med den snikende liberalteologien innen evangeliske kretser. Boken fortjener å bli lest den dag i dag fordi den er et glitrende forsvar for Bibelens autoritet.

Om Bibelen skriver Francis Schaeffer blant annet:

"I dag er det to grunner til å være streng og ikke inngå kompromisser når det gjelder Bibelens ufeilbarlighet. Først og fremst fordi det er den eneste måten å være tro mot det Bibelen lærer om seg selv, mot det Jesus sier om Bibelen og mot det kirken har trodd gjennom alle tider. Dette alene skulle være god nok grunn, men i dag er det også en annen grunn for å holde strengt på Bibelens ufeilbarlighet: Fordi vi har vanskelige tider fremfor oss, for oss selv og for våre åndelige og kjødelige barn. Og uten et sterkt syn på Bibelen som vårt fundament, vil vi ikke være sterke nok til å stå imot alle vanskelighetene som vil komme. Hvis ikke Bibelen er uten feil, ikke bare når den taler om frelse, men også når den taler om historien og om verden, har vi ikke noe grunnlag for å svare på spørsmål om hvordan universet oppsto og ser ut og hvorfor mennesket er så unikt og verdifullt. Vi vil heller ikke ha moralske absolutter eller sikkerhet om at vi er frelst, og neste generasjon kristne vil ikke ha noenting igjen å stå på. Våre åndelige og kjødelige barn vil få overlevert et sviktende fundament som de ikke ha bygge sin tro eller sitt liv på." (Francis Schaeffer: Skjebnetime. Ansgar forlag 1986, side 32)

Sviket mot Guds ord er et forholdsvis nytt fenomen i kirken. Frem til for 200 år siden trodde hver eneste kristen at Bibelen er ufeilbarlig.

At Schaeffer fremdeles er svært aktuell viser det faktum at den nye nådebevegelsen her i Norge har avskrevet Bibelen som Guds ord til oss. En av dens forkynnere sto nylig frem i Kristiansand og fortalte at han var blitt fri som menneske den dagen han kastet Bibelens autoritet fra seg.

Men dermed kastet han også selve fundamentet for sin tro fra seg, og vil nå være prisgitt seg selv som sin høyeste autoritet. Lykke til med det prosjektet! Det vil vise seg å være som en sumpmyr.

Det var under de omtumlende årene som fulgte 2.verdenskrig at Edith og Francis Schaeffer dro fra USA til Europa som misjonærer. I Sveits - i 1955 - grunnla de L'Abri fellesskapet, et trygt ly i de sveitsiske alper hvor unge mennesker kunne komme for å studere og søke å finne meningen med livet. Hvor mange intellektuelle tvilere som ekteparet Schaeffer har hjulpet til en levende tro på Herren Jesus, vet alene Gud. Men det er mange. Ekteparet Schaffer gav redelige og troverdige svar, fordi ungdommene også så troen kroppsliggjort i deres liv.

(fortsetter)

Trender som kommer og trender som går - bare Bibelen består!

Ulike trender har ridd den protestantiske kirke både i det 20. og har fulgt med inn i det 21.århundre. Spøkefullt er det blitt sagt at den eneste gangen vi holder oss midt på veien er på vei fra den ene grøften til den andre.

En ny trend som har dukket opp nå handler egentlig om den eldste løgnen av dem alle: Har Gud virkelig sagt?

Nå gjelder det Bibelen. Det er interessant å se at pastorer og forkynnere innen den nye nådebevegelsen skriver side opp og side ned om at Bibelen ikke er Guds ord,  at den er full av selvmotsigelser, og gjentar det liberalteologene har sagt hele tiden. Nå er liberalteologien bare pakket inn i glanset papir for at den skal bli mer spiselig. Og de som sier imot den nye læren, dømmes raskt nord og ned som motstandere av det nye Gud gjør. Har vi hørt det før? Det er blitt gjentatt som selve mantraet ved alle de nye trendene som har oppstått de senere årene. De som stiller spørsmål er fariseere og skriftlærde!

Men som med alle andre trender: det varer en stund og så er det noe annet.

Og alltids er det noen som kaster seg på den nye trenden - og blir etter hvert skuffet og desillusjonerte, for også denne gangen vil det vise seg at det ikke holder.

Hvorfor ikke satse på noe som har holdt siden urkirkens dager? Den overleverte apostoliske troen slik den finnes nedfelt i de kanoniske skriftene som utgjør vår Bibel. Guddommelig inspirert, evig gyldig til alle tider, autoritativ for liv og lære. Den Hellige Skrift kommer aldri til å gå ut på dato. Gud Herren selv våker over sitt ord og fullbyrder det. Bibelen er full av evige løfter og den som leser og studerer Guds ord slik det er gitt oss i vår Bibel erklæres for salig.

For Bibelens sannhet har tusener på tusener av martyrer gitt sine liv. Bare det burde få oss til å bestemme oss for at vi vil stå opp for Guds ord - Bibelen. Billy Graham forteller at han tidlig i sin tjeneste bestemte seg for at han ville tro at Gud hadde gitt oss sitt ord slik det er nedfelt i Bibelen, og bygge sitt liv og tjeneste på Bibelens autoritet - så har da også Gud velsignet hans tjeneste.

Med Bibelen kan vi navigere trygt - også i det opprørte farvannet som vår tid representerer. Når disse lærerne oppkaster seg til å være dommere over Guds ord, så er det sine egne menneskeord de setter høyere. Er det noe underlig at man da kan gå seg bort? Man påberoper seg Åndens ledelse, men Den Hellige Ånd taler aldri noensinne på tvers av Bibelen. Han er jo forfatteren!

Så er det ikke alt vi leser som vi forstår, men det betyr ikke at det er noe galt med det vi leser!

Å tro på Bibelen som Guds evige gyldige ord kommer aldri til å bli en trend. De som sier at Bibelen ikke er Guds ord kommer snart til å bli glemt.

Så galt kan det gå

Det er når du leser følgende setning fra en av de fremste talsmennene for den nye nådelæren her i Norge, at man forstår at dette er en lære på spinnville veier:

"Bibelen er ikke ferdig skrevet, men Jesus snakker fremdeles til deg i ditt hjerte. Han har mer å si enn det som står i boka Bibelen, tenk det."

Nådebevegelsen: Når Loven forstås som en løgn fra Satan

Det er mye som sporer av i den nye nådebevegelsen for tiden. En norsk pastor, som er en av de fremste lederne for denne bevegelsen her til lands snakker nå om en ny reformasjon, "om bølger av åpenbaringer", men at bevegelsens sympatisører må regne med forfølgelser på grunn av disse åpenbaringene. Han klager over at de ikke slipper til der de gjerne skulle ha sluppet til.

I en tale holdt denne måneden vi nå er inne i kommer denne pastoren med en slik "åpenbaring":

"Loven kommer i praksis, eller bygger i praksis på løgnen fra Satan i Edens hage. Selve plattformen som loven hviler på er rett og slett en løgn i fra Satan... Loven som kom etter syndefallet bygger videre på denne løgnen. Den er med på å forsterke løgnen fra djevelen, rett og slett."

Det er nesten så jeg ikke tror det jeg hører. For dette stemmer jo ikke med Bibelen i det hele tatt! Men slik blir det vel når Bibelen devalueres som den gjør i disse sammenhengene.

Det er jo ikke djevelen som gav Loven, men Gud.

I Rom 7,12 kan vi lese: "Så er da loven HELLIG, og budet HELLIG og rettferdig OG GODT." Uthevelsene er mine. Bare dette verset viser hvor absurd denne pastorens og bibellærerens påstand er. Til sin medarbeider skriver apostelen Paulus: "Vi vet jo at LOVEN ER GOD dersom en bruker den på lovlig vis." (1.Tim 1,8)

Når Moses gav De ti bud leser vi om Guds herlighet som hvilte over fjellet - Gud steg ned - leser vi. Herligheten hvilte også over Moses. Og så gir Herren Moses alle forskriftene, alle lovene, til sitt utvalgte folk.

Dette skal altså i følge denne forkynneren hvile på en djevelsk løgn!

I Galaterbrevet underviser apostelen om hvordan Loven forstås i den nytestamentlige pakt. Der sier han rett ut - og helt annerledes enn denne pastoren: "Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra!" (Gal 3,21)

Og videre skriver han: "Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren." (v.23-25)

Guds vrede er ikke en forestilling i vårt sinn - den er en realitet

Når man har valgt å devaluere Guds ord som deler av den nye nådebevegelsen i Norge med all tydelighet gjør, ved å innta den stillingen som liberal teologi har vært den fremste premissleverandøren av, nemlig at Bibelen ikke er Guds ord, men inneholder Guds ord så kan man jo gjøre med det skrevne ord som man vil - alt ettersom 'ånden' leder. For de påberoper seg gjerne at Guds Ånd har vist dem både det ene og det andre.

En av de fremst eksponentene for den nye nådelæren i Norge hevder nå at Guds vrede er et menneskelig konsept. Gud er på ingen måte vred. Vreden er kun en forestilling i vårt sinn.

Han sier det slik: "Jesus på korset, ble ikke vårt offer for å behage en sint Gud... Jesus var Guds offer for å frelse og endre oss, og våre sinte sinn."

En side ved Guds karakter er Hans vrede. Vi kan like det eller ikke, men ingen av oss kan endre Guds karakter, selv ikke med et pennestrøk. Guds vrede er en del av Hans rettferdighet. Han er hellig, og tåler ikke synd. Vi ser dette allerede på Bibelens første blader. Når mennesket hadde syndet leser vi: "Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage plasserte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre." (1.Mos 3,24)

"I Det gamle testamente er vrede den hellige Guds reaksjon mot alt som er i strid med hans majestet og hans vilje. Om Gud ikke ble vred, sa var han heller ikke fullkomment rettferdig, og hans kjærlighet var da en slapp sentimentalitet," skriver David Hedegård og Appeli Saarisalo, begge med sine doktorgrader i teologi, i Bibelsk oppslagsbok, side 1015. (Lunde forlag 1975).

Men Guds vrede er ikke bare forbeholdt Det gamle testamente og en slags gammeltestamentlig forestilling. Deler av den nye nådebevegelsen er klart influert av heretikeren Markion som forsøkte å fremstille en vred og utilregnelig Gud i Den gamle pakt, og en annen slags Gud i Det nye testamente.

Selv etter korset møter vi Guds vrede:

"For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet." (Rom 1,18)

"Med din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du deg opp vrede til vredens dag, den dag når Guds rettferdige dom skal bli åpenbart. For han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger." (Rom 2,5)

"Men dersom vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er kanskje Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss?" (Rom 3,5)

"Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden." (Rom 5,9)

"Mn om nå Gud - enda han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent - likevel i stor langmodighet bar over med vredens kar, som var gjort ferdige til undergang." (Rom 9,22)

"Vi var av naturen vredens barn likesom de andre." (Ef 2,3b)

"La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn." (Ef 5,6)

"På grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn..." (Kol 3,6)

"... og vente på hans Sønn fra himlene - han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer." (1.Tess 1,10)

"For de hindrer oss i å forkynne for hedningene, så de kan bli frelst. Slik fyller de alltid sine synders mål. Men nå har vreden til sist nådd dem." (1.Tess 2,16)

"For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus." (1.Tess 5,9)

"Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående?" (Åp 6,16-17)

"... men nå er din vrede kommet ..." (Åp 11,18)

"... og han kastet frukten i Guds vredes vinpresse ..." (Åp 14,19)

".... for med dem er Guds vrede fullbyrdet." (Åp 15,1)

"... fylt med Guds vrede ..." (Åp 15,7)

"... tøm Guds vredesskåler ut på jorden." (Åp 16,1)

"... begeret med hans strenge vredes vin." (Åp 16,19)

Guds vrede er nok noe helt annet enn en forestilling i vårt sinn. Men en ting er klart, man blir ikke populær ved å ta frem denne sannheten. Dette er ikke noe vi vil høre om i dag.