Spurgeon og kampen for den overleverte troen, del 1

Kontroversen Charles Haddon Spurgeon hadde med den britiske baptistunionen har for lengst gått i glemmeboken - dessverre! Den er nemlig hyperaktuell. Den gang som nå står striden om Bibelen er Guds evige, uforanderlige, autoritative ord og eneste rettesnor for liv og lære.

Det går mot slutten av den legendariske pastoren for Metropolitan Tabernacle i London's liv. Sterkt svekket av kronisk sykdom - leddgikt, nyrebetennelse og depresjon - kjemper han sitt siste store slag. En strid som skulle få navnet 'Downgrade', på norsk: 'Nedgradering'. Og det var da også et passende ord: Striden handlet om en nedgradering av Guds ord.

Det hele begynte ganske forsiktig. Uværet kom ikke plutselig. Det tok tid før skyene samlet seg. Tre små leserbrev dukket opp i det tidsskriftet Spurgeon var redaktør og utgiver for, 'The Sword and Trowel Magazine'. I mars, april og juni utgavene for 1887. De tre anonyme leserbrevene, som senere skulle vise seg å være skrevet av Spurgeons venn, Robert Shidler, advarte mot å være slepphendte når det gjaldt læremessige spørsmål, da det kunne medføre at man havnet i en skikkelig utforbakke.

Selv om leserbrevene vakte en viss oppsikt, braket det ikke løs før Spurgeon selv kom på banen. Det skjedde først noen måneder senere, i august nummeret av Sword and Trowel. Da skrev Spurgeon en seks siders leder md tittelen: 'Another word on the Downgrade'.

På dette tidspunktet hadde Spurgeon bare ett år igjen før han døde. Han var på høyden av sin popularitet både i Den britiske baptistunionen og viden kjent også utenfor Storbritannias grenser. Men han var en merket mann, ikke minst på grunn av kronisk sykdom og lidelse. Det siste han nå trengte var en teologisk strid. Han hadde få krefter til å kjempe en slik kamp. Å trekke menigheten han var pastor for  ut av Den britiske baptistunionen ville få vidtrekkende konsekvenser, men Spurgeon var forberedt på at det ville kunne bli utfallet.

I neste artikkel skal vi se nærmere på noe av det Spurgeon skrev.

(fortsettes)

Trender som kommer og trender som går - bare Bibelen består!

Ulike trender har ridd den protestantiske kirke både i det 20. og har fulgt med inn i det 21.århundre. Spøkefullt er det blitt sagt at den eneste gangen vi holder oss midt på veien er på vei fra den ene grøften til den andre.

En ny trend som har dukket opp nå handler egentlig om den eldste løgnen av dem alle: Har Gud virkelig sagt?

Nå gjelder det Bibelen. Det er interessant å se at pastorer og forkynnere innen den nye nådebevegelsen skriver side opp og side ned om at Bibelen ikke er Guds ord,  at den er full av selvmotsigelser, og gjentar det liberalteologene har sagt hele tiden. Nå er liberalteologien bare pakket inn i glanset papir for at den skal bli mer spiselig. Og de som sier imot den nye læren, dømmes raskt nord og ned som motstandere av det nye Gud gjør. Har vi hørt det før? Det er blitt gjentatt som selve mantraet ved alle de nye trendene som har oppstått de senere årene. De som stiller spørsmål er fariseere og skriftlærde!

Men som med alle andre trender: det varer en stund og så er det noe annet.

Og alltids er det noen som kaster seg på den nye trenden - og blir etter hvert skuffet og desillusjonerte, for også denne gangen vil det vise seg at det ikke holder.

Hvorfor ikke satse på noe som har holdt siden urkirkens dager? Den overleverte apostoliske troen slik den finnes nedfelt i de kanoniske skriftene som utgjør vår Bibel. Guddommelig inspirert, evig gyldig til alle tider, autoritativ for liv og lære. Den Hellige Skrift kommer aldri til å gå ut på dato. Gud Herren selv våker over sitt ord og fullbyrder det. Bibelen er full av evige løfter og den som leser og studerer Guds ord slik det er gitt oss i vår Bibel erklæres for salig.

For Bibelens sannhet har tusener på tusener av martyrer gitt sine liv. Bare det burde få oss til å bestemme oss for at vi vil stå opp for Guds ord - Bibelen. Billy Graham forteller at han tidlig i sin tjeneste bestemte seg for at han ville tro at Gud hadde gitt oss sitt ord slik det er nedfelt i Bibelen, og bygge sitt liv og tjeneste på Bibelens autoritet - så har da også Gud velsignet hans tjeneste.

Med Bibelen kan vi navigere trygt - også i det opprørte farvannet som vår tid representerer. Når disse lærerne oppkaster seg til å være dommere over Guds ord, så er det sine egne menneskeord de setter høyere. Er det noe underlig at man da kan gå seg bort? Man påberoper seg Åndens ledelse, men Den Hellige Ånd taler aldri noensinne på tvers av Bibelen. Han er jo forfatteren!

Så er det ikke alt vi leser som vi forstår, men det betyr ikke at det er noe galt med det vi leser!

Å tro på Bibelen som Guds evige gyldige ord kommer aldri til å bli en trend. De som sier at Bibelen ikke er Guds ord kommer snart til å bli glemt.

Azuza-Street 110 år: Hva hadde de som møttes der og som vi trenger så desperat? Del 3

3. En forpliktelse på Guds ord
De første pinsevennene i Azuza-Street hadde en forpliktelse og overgivelse til Bibelen. Det var sterke opplevelser med Den Hellige Ånd, men lederskapet var seg bevisst at alt skulle prøves på Guds ord og de erfaringene man gjøre seg skulle være innenfor de grensene Guds ord setter. De var overbevist om at Ånden ikke gjør noe som Ordet ikke tillater.

Djervt proklamerte de at sannheten fantes i Guds åpenbarte og skrevne ord. Det skammet de seg ikke over. 

William J. Seymour (bildet), som hadde bakgrunn som baptist, var en ivrig student av Guds ord og både ham og andre innen den gryende pinsevekkelsen ble skarpt kritisert for at de 'sjekket alt med Guds ord'. 

Det er noe vi kan lære av i vår tid. Ikke kaste oss på den siste trenden, men hele tiden sjekke hva som står skrevet i Guds ord og føye oss etter det. Det vil spare oss for uendelige mye. Er du forpliktet på Guds ord, eller setter du dine egne erfaringer og følelser over Guds ord og lar dette være bestemmende for ditt liv?

"Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti." (Salme 119,105)

"De tok imot Ordet med all godvilje og gransket i Skriftene hver dag for å finne ut om det var slik." (Apg 17,11)

4. En forpliktelse når det gjelder misjon
Allerede fra dag en var pinsevekkelsen en misjonsbevegelse. Erfaringen man gjorde seg av dåpen i Den Hellige Ånd handlet ikke først og fremst om en personlig velsignelse. Det sentrale var at man skulle ikles kraften fra det høye for å være vitner.

Dette begrunnet de igjen med Guds ord:

"Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg ...' (Apg 1,8)

Den første utgaven av 'The Apostolic Faith', som skulle bli hovedorganet for den gryende pinsevekkelsen hadde misjon som tema på første side! Dette bladet kom med sitt første nr i september 1906. Den første kollekten ble også gitt til misjon, og fra Azuza Street skulle det komme en strøm av misjonærer. 

Hvor er dagens misjonsglød i pinsevekkelsen? Har misjonens sak samme lidenskap som den hadde det begynnelsen? Har misjonsarbeidet første prioritet?

(fortsettes)

Guds ord - et anker i en skiftende verden

'Jeg tror at dette er det sanne, evige, uforanderlige Guds ord.

Det eneste anker vi har
i en skiftende, stormende verden:
sannheten, 
den evige sannheten 
som er Guds ord.'

Derek Prince (bildet), internasjonalt anerkjent bibellærer, født 1915 i India, død i Jerusalem i 2003.

George Müller - en troshelt

I dag er det 124 år siden troskjempen George Müller (bildet) døde. Denne mannen alene hadde ansvaret for at så mange som 10.024 foreldreløse barn fikk mat og husrom og kjærlighet hver dag. Han startet også 117 og skoler og sørget for at 120.000 barn fikk utdannelse!

Og alt var basert på tro. Tro på en Gud som gjør under. George Müller ba aldri mennesker om penger. Han gjorde heller ikke behovene sine kjent. Ikke for andre enn Gud.

Om George Müller er det det å si at han kjente Gud. Ikke som en teoretisk kunnskap. Han gjorde seg levende erfaringer med Gud. Og slik har han inspirert andre til å troens vei. Mange er de som har startet trosmisjoner etter å ha lest om George Müller. Vår egen Marie Monsen hører med blant dem.

Han startet arbeidet for å nå jøder i England evangeliet. I 1832 begynte han tjenesten ved Bethesda Chapel i Bristol, et arbeid som etter hvert skulle bli legendarisk. Her preket han frem til sin død i 1834. Alt han gjorde var bygget på Guds ord. Det er det som gjør at han fremdeles blir husket. En bønnens mann. En mann helt overgitt til Gud - i alle ting.

Billy Graham: Bibelen er Guds gave til oss - les den!

97 år gamle Billy Graham (bildet) er krystallklar: Bibelen er den 'viktigste boken og kristne trenger å forstå det'!

Graham ble nylig spurt om tips til hvordan man kan forstå Bibelen bedre. Til dette svarte verdensevangelisten:

'Det er svært viktig at vi forstår at Bibelen er den aller viktigste teksten å forstå i hele verden fordi den er Guds ord - Guds budskap - til deg, og til hele menneskeheten'.

Han anbefaler den som vil lese den for første gang til ikke å starte med begynnelsen, men lese et av evangeliene først, for eksempel Evangeliet etter Johannes'.

Den gamle mannen er evangelist tvers igjennom! Heldigvis! Hør bare:

'Det gamle testamente peker mot Jesus Kristus, og hele Det nye testamente handler om Ham. Han steg ned fra himmelen for å tilgi oss og gjøre oss til en del av sin familie for evig - og ved å lese Bibelen oppdager vi denne store sannheten'.

I svaret sitt henviser Billy Graham til det som står skrevet i Joh 20,31:

'Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn'.

Billy Graham anbefaler også at den som skal lese Bibelen første gang bør finne en oversettelse som er lett å forstå, og at man ber om at Gud skal hjelpe en til å forstå det en leser.

Billy Graham, som er baptist, legger til:

'På denne måten vil du lære hvem Jesus er og hva Han har gjort. Men mer enn det: du vil oppdage at Gud elsker deg. Bibelen er en stor gave til oss, men det finnes en enda større gave: Jesus Kristus. Inviter Ham til å komme inn i ditt liv i dag'.

Bibelen - ufeilbarlig, tilstrekkelig og klar, alene guddommelig autoritet

Hvordan er det mulig å navigere i det urene farvannet vi seiler i? Ved å bruke den eneste sikre kompasset som er gitt for alle tider - også vår - Den Hellige Skrift.

De kanoniske skriftene som utgjør vår Bibel er:

Ufeilbarlige. Det kan ikke sies om noe annet. Når den siste av de 12 apostlene døde - Johannes - ble også punktum satt for De hellige skriftene som utgjør vår Bibel. Til Bibelen kan ikke noe legges til eller trekkes fra. Det er interessant at vi helt mot slutten av Åpenbaringen kan lese om Det nye Jerusalem: 'Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler'. (21,13) Det viser den enorme betydningen de 12 har hva angår det som er blitt hetende: 'apostlenes lære' (Apg 2,42) Apostlenes lære er 'den tro som en gang for alle er blitt overgitt (eller overlevert) de hellige' (Jud v.3) Denne overleverte troen er 'bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.' (Ef 2,20) Ingen kirkemøter, ingen åndelig veileder, ingen av de såkalte kirkefedrene, ingen pave eller kirkeleder, kan stilles over Bibelen.

Bibelen er tilstrekkelig og klar. Vi trenger ikke noe i tillegg til Den Hellige Skrift - Bibelen. Den er i seg selv tilstrekkelig og klar. Den inneholder alt vi trenger for dette liv og det kommende, for liv og for salighet, alt vi trenger å vite om frelse og evig liv, om fortapelsen og dommen, alt vi trenger å vite om Evangeliet om Guds rike, og om forsamlingen, Kristi kropp. Alt vi trenger å vite om bønn, faste og Herrens måltid. Så kan vi gjøre oss erfaringer på troens vei, som kan hjelpe oss til å forstå, men alle disse erfaringene må prøves på Guds ord og vil aldri kunne likestilles eller sidestilles med Guds ord, kun være med på å forstå noe av det som allerede finnes nedfelt i Bibelen. Bibelen er selve skattkammeret for livet i Den Hellige Ånd.

Bibelen er alene guddommelig autoritet. Jeg har allerede vært inne på dette, men la meg understreke at Bibelen er eneste autoritet for liv og lære. Profetiske budskap må alltid prøves på Skriften, og fremkommer det ting i disse profetiske budskapene som strider mot Guds ord, så er det de profetiske budskapene det er noe galt med - ikke Guds ord. 'Forakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode'. (1.Tess 520-21) 'Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt'. (Apg 17,11) I og med at Skriften alene er guddommelig autoritet står den også over den kirkelige tradisjonen. Det er mye godt å hente hos ørken- og kirkefedrene, eller hos ulike åndelige forfattere og veiledere opp gjennom kirkens historie, fra mange ulike kirkelige tradisjoner, men ingen av dem har guddommelig autoritet. Det har kun Bibelen.

Bibelen er helt alene om å være innblest av Den Hellige Ånd. Bibelen er helt unik. Ikke noe annet skrift kan påberope seg dette: 'Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning'. (2.Tim 3,16-17)

Kan vi stole på Bibelen?

Jeg vil gjerne gjøre norske seere oppmerksomme på denne svært aktuelle undervisningen av Anders Gerdmar (bildet) om Bibelen som eneste autoritet for lære og liv. Kan vi stole på Bibelen, og hva med Bibelen og den kirkelige tradisjonen? Anders Gerdmar, er utdannet utdannet cand theol fra Lund Universitet og har doktorgrad fra og er dosent ved Uppsala universitet  og er i dag rektor for Skandinavisk teologisk høgskole. Han er en av de fremste talsmennene for evangelkal tro i Sverige og har de beste forutsetningene for å undervise i dette emnet. Dette er en serie med TV programmer, og vel verd å bruke tid på.

Jeg håper mange av bloggens lesere tar seg tid til å se dette! Må Herrens velsignelse hvile over dere når dere lytter til Gerdmars undervisning om Bibelen:

http://www.himlentv7.se/vod/player/48164/

Dette er hva Bibelen er for meg

'Bibelen inneholder Guds sinn, beskriver menneskets stilling, frelsens vei, synderes dom, og de troendes lykke. Dens lære er hellig, dens rettesnor bindende, dens historie sann, dens beslutninger uforanderlige. Les og bli vis, tro og vær trygg og praktiser dens innhold så blir du hellig. Den inneholder lys til å veilede deg, mat til å gi deg næring, og trøst til å muntre deg.

Den er den reisendes kart, pilegrimens stav, pilotens kompass, soldatens sverd, den kristnes autoritet. Her blir paradiset gjenopprettet, himmelen åpnet og helvetes porter avslørt. 

Kristus er dens hovedemne, vårt bestes design, og Guds ære dens slutt. 

Den skulle fylle våre tanker, bestemme over vårt hjerte, og veilede våre føtter. Les den langsomt, ofte, og under bønn. Den er en grube av velstand, et paradis av herlighet, en elv av glede. Den er gitt til deg i dette liv, og vil bli åpnet ved Dommen, og vil bli husket i evigheters evighet. Den involverer oss i det høyeste ansvar, vil belønne det største arbeid og vil fordømme alle som gjør dens hellige innhold til en bagatell.'

Oversatt fra forordet til Det nye testamentet med Salmene og Ordspråkene, utgitt av National Bible Press. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.