Azuza-Street 110 år: Hva hadde de som møttes der og som vi trenger så desperat? Del 3

3. En forpliktelse på Guds ord
De første pinsevennene i Azuza-Street hadde en forpliktelse og overgivelse til Bibelen. Det var sterke opplevelser med Den Hellige Ånd, men lederskapet var seg bevisst at alt skulle prøves på Guds ord og de erfaringene man gjøre seg skulle være innenfor de grensene Guds ord setter. De var overbevist om at Ånden ikke gjør noe som Ordet ikke tillater.

Djervt proklamerte de at sannheten fantes i Guds åpenbarte og skrevne ord. Det skammet de seg ikke over. 

William J. Seymour (bildet), som hadde bakgrunn som baptist, var en ivrig student av Guds ord og både ham og andre innen den gryende pinsevekkelsen ble skarpt kritisert for at de 'sjekket alt med Guds ord'. 

Det er noe vi kan lære av i vår tid. Ikke kaste oss på den siste trenden, men hele tiden sjekke hva som står skrevet i Guds ord og føye oss etter det. Det vil spare oss for uendelige mye. Er du forpliktet på Guds ord, eller setter du dine egne erfaringer og følelser over Guds ord og lar dette være bestemmende for ditt liv?

"Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti." (Salme 119,105)

"De tok imot Ordet med all godvilje og gransket i Skriftene hver dag for å finne ut om det var slik." (Apg 17,11)

4. En forpliktelse når det gjelder misjon
Allerede fra dag en var pinsevekkelsen en misjonsbevegelse. Erfaringen man gjorde seg av dåpen i Den Hellige Ånd handlet ikke først og fremst om en personlig velsignelse. Det sentrale var at man skulle ikles kraften fra det høye for å være vitner.

Dette begrunnet de igjen med Guds ord:

"Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg ...' (Apg 1,8)

Den første utgaven av 'The Apostolic Faith', som skulle bli hovedorganet for den gryende pinsevekkelsen hadde misjon som tema på første side! Dette bladet kom med sitt første nr i september 1906. Den første kollekten ble også gitt til misjon, og fra Azuza Street skulle det komme en strøm av misjonærer. 

Hvor er dagens misjonsglød i pinsevekkelsen? Har misjonens sak samme lidenskap som den hadde det begynnelsen? Har misjonsarbeidet første prioritet?

(fortsettes)

Azuza-Street 110 år: Hva hadde de som møttes der og som vi trenger så desperat? Del 2

Her er andre del av artikkelen om kjennetegnene ved vekkelsen i Azuza Street:

2. Stor kjærlighet for hverandre
I vekkelsen i Azuza-Street var man vitne til at det som vanligvis skiller mennesker fra hverandre: etnisk opprinnelse, klasseskiller, kjønn, rikdom, språk, utdannelse, kirketilhørighet og kultur, ble brutt ned. 

Den ledende skikkelsen i vekkelsen - en svart forkynner, blind på et øye - ved navn William J. Seymour tjener som et godt eksempel på dette. Misjonen som holdt til i Azuza-street var et integrert lederskap og forsamlingen - og dette var årtider før den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen - var på en forunderlig måte fri fra diskriminering. 

Med røtter i dette Guds verk som foregikk i Azuza Street har ulike pinsebevegelser spredt seg jorda rundt med samme kjennetegn: en stor kjærlighet preger de som er med til alle mennesker uansett etnisk opprinnelse. Kjenningsmelodien fra Azuza-Street er denne: Hvor blodet skyller vekk fargen!

Vekkelsen var også preget av en sterk samhørighet mellom de som var en del av den. Man hørte sammen og man sto sammen. De opplevde sannheten i ordene fra 1.Kor 12,13:

"For med én Ånd ble vi alle døpt inn i én kropp - enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie - og vi har alle fått én Ånd å drikke." 

I dag er situasjonen på mange måter ganske annerledes: vi lever i en veldig individualistisk tid - selv i vår hunger etter Gud. Det handler mest om hvordan jeg kan bli velsignet, hva jeg kan 'få ut av det', om meg-mitt-og-mine. Slik var det ikke i Azuza. Der handlet det om en felles opplevelse og erfaring av Den Hellige Ånd, om enhet mellom de troende. Om en erfaring av pinsen som førte mennesker sammen.

Pinse er ikke et kirkesamfunn men en erfaring av Den Hellige Ånds dåp.

(fortsettes)

Azuza Street 110 år: Hva hadde de som møttes der og som vi trenger så desperat? Del 1

I dag er det ganske nøyaktig 110 år siden det mektige Åndens stormvær brøt løs over Azuza Street i Los Angeles. Det som skjedde i Azuza Street var på mange måter katalysatoren for pinsevekkelsen som skulle berøre en hel verden. Det mektige Åndens stormvær har berørt 700 millioner mennesker.

Hva var det disse troende i Azuza Street hadde som vi trenger i dag?

1) En mektig hunger etter Gud.
Mennene og kvinnene som møttes i Azuza Street ble drevet av en hunger - ikke for å få kunnskap om Gud, men for å kjenne Gud, ikke til å høre om Ham, men for å høre Ham. De ønsket å kjenne Herren i hele Hans fylde, derfor brukte de benevnelsen: det fulle evangelium.

De rørte ved selve kjernen i det Jesus uttalte om Ånden:

"Den som tørster, skal komme til meg og drikke. Den som tror på meg tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham skulle få..." (Joh 7,38-39)

Dette ordet: 'elver av levende vann' representerer en betydelig mengde vann, bølgende kraft, som strømmer ut av livets indre kjerne.

I Azuza, som på Pinsefestens dag, erfarte de troende denne mektige fylden ved å motta dåpen i Den Hellige Ånd:

"Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale." (Apg 2,4/Bibelforlaget).

De som kom til Azuza Street kom med en forventning om å møte Gud. Den forventningen og realiteten i Guds nærvær var ganske annerledes enn det som synes å være så viktig i dag: velutstyrte helligdommer, pent innpakkede møter, topp-stjerne talere og sangere, ensartet og oppegående mobilitet blant medlemmene, sosial anerkjennelse og kirkelig makt.

Gud gjør ikke forskjell på folk. Han har ikke mer respekt for Azuza Mission enn den fineste katedral i verden. Det er ikke stedene som imponerer Ham, men hjertet til de som kommer.

Så lenge vi anser oss selv for å ha det vi trenger, og ikke har behov for noe, så vil vi blokkere Gud fra å arbeide i og gjennom oss. Han sender de som er rike - og ikke har behov for noe - vekk. Men de fattige - de som hungrer etter Ham, som ønsker å se Gud ansikt-til-ansikt - til dem gir Han en demonstrasjon av Hans nærvær.

(fortsettes)