Takk til jødene for Guds ord

Noen uker nå har jeg gått rundt med en slik glede og takknemlighet for de mange jødene som har sørget for at Guds ord ble bevart. Det er ingen selvfølge. Jeg takker Gud for Loven, Profetene og Skriftene og jeg ønsker å tilkjennegi min djupe respekt og ærbødighet overfor de bøkene som utgjør det vi kaller Det gamle testamente. Jeg ønsker også å tilkjennegi at jeg anser dem for å være Guds ubetingede ord - evig og uforanderlig.

En av årsakene til at jeg sier det jeg gjør at det i den siste tiden har stått frem bibellærere og pastorer innen "Den nye nådebevegelsen" som avviser at de skriftene som utgjør Det gamle testamente er Guds ord. De påstår frekt at disse skriftene inneholder feil, motsigelser, ja, sågar et falskt Gudsbilde.

Den Gud jeg tror på er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, det er Han som er Jesu Kristi Far.

Han talte gjennom Loven, Profetene og Skriftene. De skriftene som utgjør Det gamle testamente ble helt og fullt anerkjent av vår Frelser og Herre, Jesus Kristus, og Hans apostler og er et lys som skinner på et mørkt sted.

"Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter!" (2.Tim 1,19)

I en tid hvor mange påstår at alt er relativt, finnes det noe som er fast, som aldri endres, som er evig og urokkelig - det skrevne ordet, gitt oss av Gud. Alltid til å stole på. Helt annerledes enn alt annet. Et kompass som viser rett vei.

Selv om andre nå tråkker dette ned i søla, og påstår at de har fått nye åpenbaringer, og står for en ny reformasjon, har jeg - og mange med meg - valgt å holde fast ved at de skriftene som utgjør vår Bibel - både Det gamle og Det nye testamente - er Guds evige, autoritative ord, gyldig for alle tider, og eneste faste norm for liv og lære.

Takk for de skriftlærde, for fariseerne, for alle de som tok vare på det Gud hadde gitt befaling om skulle skrives ned. Vi er jødene evig takknemlige.

Dagen da nazistene banket på døra og spurte etter skjulte jøder

Denne historien grep meg så sterkt etter at jeg leste den sent i går kveld, at jeg måtte oversette den til norsk:

'Julen nærmet seg, når en gruppe nazister kom hjem til en tysk familie i deres jakt på jøder som skjulte seg for dem. Den tyske familien skalv der de sto på kjøkkenet uten å gi en lyd fra seg. I kjelleren, rett under der de sto, skjulte det seg en gruppe jøder. 

De hørte hvordan nazistene spurte den foreldrene og barna, den ene etter den andre, uten å lykkes. Når turen var kommet til den yngste gutten, spurte de ham også: 'Finnes det noen jøder her i huset?'

Den lille gutten var først litt nølende, før han svarte:

'Ja!'

Foreldrene ble grepet av stor frykt og holdt nesten på å få et hjerteinfarkt. Nazistene spurte ham høflig om han kunne vise dem hvor disse jødene befant seg. Den lille gutten gikk foran dem og førte dem inn i stua. Der sto det et vakkert pyntet juletre. Han bøyde seg under treet hvor det var en stall, og så tok han frem Jesusbarnet og viste dem'.

Tar oppgjør med forestillingen om den universelle Jesus

Den amerikanske forfatteren og bloggeren Susan Sparks har vakt oppsikt i hjemlandet. Hun tar nemlig et kraftig - og berettiget - oppgjør med forestillingen om 'den liljehvite-Jesus', og mener at både kirker og Hollywood har gjort stor skade når de har fremstilt Jesus som hvit og ikke som jøde.

Hun tar også avstand fra forestillingen om at Jesus blir omskapt til en person som kommer fra ulike nasjonaliteter, og fremstilles som indianer, svart, eskimo, kineser, eller med nordiske eller bysantinske trekk.

Det river Ham nemlig ut av den bibelske konteksten, og det faktum at Guds Sønn ble født av en jødisk kvinne, i et jødisk land, som jøde, og dermed som en del av Guds frelsesplan med hele verden.

Så avsluttes da også vår Bibel med disse ordene, sagt av Jesus selv: 'Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare Morgenstjerne'. (Åp 22,16)

Om Jesus fremstilles med annen nasjonalitet blir for eksempel ordene i Gal 4,4-5 meningsløse:

'Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.

Jesus er hele verdens frelser, men vi kan ikke ta Ham ut av den historiske konteksten, for da tar vi Han samtidig ut av Guds forløsningsplan med verden.

Dette oppgjøret trenger nok ikke bare amerikanske kirker å ta. Dette oppgjøret trenger vi alle å ta. Verdens frelser - Jesus Kristus - var, er og blir jøde.

Jøden Jesus sa til den samaritanske kvinnen: 'Dere tilbe det dere ikke kjenner, for frelsen kommer fra jødene. (Joh 4,22)

Det jødiske folk og endetidens profetier, del 3

Den andre oppfylte profetien jeg vil nevne er jødehatet, som Israelsfolket ble utsatt for etter at de ble spredt blant alle jordens folkeslag:

2. Hatet av alle

I 5.Mos 28,65-67 leser vi: 'Blant disse folkeslagene skal aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal Herren gi deg et urolig hjerte, et sviktende syn og et motløst sinn. Livet ditt skal henge i en tynn tråd. Dag og natt skal du leve i frykt og aldri være trygg for ditt liv. Om morgenen skal du si: Bare det var kveld, og om natten, bare det var morgen. Slik frykt skal du kjenne i ditt hjerte, og så redselsfullt er det du får se'.

De profetiske ordene har sannelig gått i oppfyllelse gjennom mange kirkers jødehat, pogromer, Islam, nazistenes grusomme utryddelsesleire, og antisemittiske og antisionistiske krefter helt opp til vår tid.

3. Landet ble lagt øde

Guds ord forutsier også at Israels land skal legges øde etter adspredelsen:

'Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere. Landet deres skal bli til en ødemark og byene til ruiner'. (3.Mos 26,33)

Dette ordet har også gått bokstavelig talt i oppfyllelse.

4. Bevart
Men det samme profetiske ordet som skal om jødenes adspredelse, forfølgelse og ødeleggelse av deres land, forsikrer også om at det jødiske folket skal bli bevart gjennom alt dette som skjer. Allerede Moses taler om dette:

'Men til tross for alt dette, mens de er der er i sine fienders land, skal jeg ikke forkaste dem og ikke ha avsky for dem, så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem. For jeg er Herren deres Gud. Men for deres skyld skal jeg minnes pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av landet Egypt rett foran øynene på hedningefolkene, for at jeg skulle være deres Gud. Jeg er Herren'. (3.Mos 26,44-45)

Vi finner det samme hos profeten Jeremia:

'For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Når jeg fullstendig utsletter alle folkeslagene som jeg har spredt deg i blant, da skal jeg likevel ikke utslette deg. Men jeg skal tukte deg etter den rette dom, og ikke la deg slippe ustraffet'. (Jer 30,11)

Også profeten Esekiel snakker om dette:

'Så sier Herren Gud: Selv om jeg driver dem blant bort blant hedningefolkene, og selv om jeg spredte dem blant landene, var det bare en kort tid jeg var en helligdom for dem i de landene de kom til'. (Esek 11,16)

Og det finnes mange flere slike profetier i Det gamle testamente. Men til tross for at jødene ble spredt blant folkeslagene, og er blitt utsatt for forfølgelser og forsøk på utryddelse, overlevde de som folk, takket være Guds evige løfter til dem.  Han svikter ikke sitt ord.

Den prøysiske kongen, Fredrik den store, stilte en gang dette spørsmålet: 'Finnes det noe bevis for Guds eksistens?' Abbed Steimetz gav han dette udødelige svaret: 'Jøden, Deres Majestet'.

I neste del av denne serien skal vi se nærmere på profetier om Israels land og folk som ennå ikke har gått i oppfyllelse.

(fortsettes)

Det jødiske folk og endetidens profetier, del 2

Vi fortsetter her å dokumentere de profetiske ordene om jødefolkets adspredelse til jordens fire hjørner:

Profeten Daniel, som levde under jødefolkets fangenskapsperiode i Babylon, fikk en åpenbaring som gjelder Israels og Jerusalems framtid. I denne åpenbaringen lå også forutsigelsen om en ny adspredelse av jødefolket etter at de hadde kommet tilbake fra det babylonske eksilet.

Leser vi det niende kapitlet hos profeten Daniel forteller Daniel at han hadde merket seg tallet på de årene som Herren hadde talt om til en annen profet, nemlig Jeremia. Det skulle gå 70 år, og i de årene skulle Jerusalem ligge i ruiner. Så får Daniel en ny åpenbaring, som viste at det ville gå ennå omkring et halvt tusen år før Messias ville komme. Videre får profeten Daniel åpenbart at Messias ville bli forkastet og utryddet. Og etter at alt dette hadde skjedd ville Jerusalem og tempelet nok en gang bli ødelagt.

Jesus henviser til profeten Daniel
Det har stått strid om profeten Daniel i moderne tid, men Jesus satte sitt godkjenningsstempel på boken som bærer hans navn. Han henviser til Daniels profetier når Han sier:

'For dager skal komme over deg da dine fiender bygger en voll rundt deg, omringer deg og trenger seg på deg fra alle kanter. De skal jevne deg og dine barn som er i deg, med jorden. Og de skal ikke la det bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid'. (Luk 19,43-44)

'De skal falle for sverds egg og bli bortført som fanger til mange folkeslag. Og Jerusalem skal være nedtrampet av hedninger inntil hedningenes tider er oppfylt'. (Luk 21,24)

Alle disse profetiene, som er nevnt både i den forrige, og i denne artikkelen, har gått i oppfyllelse. År 70 e.Kr ble Jerusalem inntatt og ødelagt. Man regner med at så mange som omlag en million jøder omkom under Jerusalems beleiring og ettervirkningene av denne. Av de overlevende skal over 10.000 ha endt sine liv som slaver.

(fortsettes)

Det jødiske folk og endetidens profetier, del 1

Det viktigste av alle tegn på Jesu snarlige gjenkomst, er de tegn som er relatert til Israel. Det jødiske folket er den profetiske tidsklokka. I forbindelse med staten Israels 65 års jubileum 16.april har jeg skrevet denne nye artikkelserien for bloggen.

Gud selv sier i sitt ord at det jødiske folk, er utvalgt som Hans eiendomsfolk, og de er Hans øyenstein: 'For den som rører ved dere, rører ved Guds øyenstein'. (Sak 2,12) Hos profeten Sakarja heter det videre: 'Juble og gled deg, du Sions datter! For se, Jeg kommer og Jeg skal bo midt iblant deg, sier Herren. Mange folkeslag skal slutte seg til Herren på den dagen, og de skal bli Mitt folk. Jeg skal bo midt iblant dem. Da skal du kjenne at hærskarenes Herre har sendt Meg til deg. Herren skal ta Juda i eie som sin arvedel i Det hellige land, og Han skal igjen utvelge Jerusalem'. (Sak 2,14-16)

Jerusalem blir i Bibelen beskrevet som verdens sentrum: 'Så sier Herren Gud: Dette er Jerusalem. Jeg har satt henne midt iblant folkeslagene, og landene er overalt rundt henne'. (Esek 5,5)

Bibelen beskriver også at Israel både er et objekt for Guds vrede i endens tid: 'For stor er den vreden og harmen som Herren har uttalt over dette folket'. (Esek 36,7), men Israel er også objekt for Guds nåde: 'På den dagen skal en kilde bli åpnet for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, skal Jeg utøse nådens og bønnens Ånd'. (Sak 12,10)

Oppfylte og uoppfylte profetier
I denne artikkelserien skal vi se nærmere på profetier vi finner i Guds ord relatert til Israel, både de profetiene som er oppfylt allerede og de som går i oppfyllelse rett foran våre øyne. Vårt forhold til Israel og det jødiske folk, må baseres på Bibelen, og ikke på de til enhver sittende israelske regjeringer. Guds ord står fast. Gud har aldri på noe tidspunkt endret sine planer med hensyn til Israel og det jødiske folk, og det er heller ikke slik at Menigheten eller Kirken har overtatt dem. Gud har spesielle løfter gitt til Israel, som Han har det til menigheten.

Oppfylte profetier
La oss først se litt nærmere på profetier som allerede er oppfylt når det gjelder Israel:

1. Adspredelsen
Gjentatte ganger ble jødene advart om at de kom til å bli spredt blant folkeslagene om de ikke var trofaste mot den pakten som fantes mellom dem og Gud:

"Så skal Herren spre dere blant alle folkene, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder, som verken du eller dine fedre har kjent, tre og stein. Blant disse folkeslagene skal du ikke få ro, og du skal ikke finne noe hvilested for din fot. Men der skal Herren gi deg et skjelvende hjerte, øyne som svikter og en sjel som tynes ut. Ditt liv skal henge i en tynn tråd foran deg. Du skal være redd både dag og natt, og aldri være trygg for ditt liv. Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! Og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! Slik skal redselen fylle hjertet, og slik er synet dine øyne ser.". (5.Mos 28,64-67)

Helt fra begynnelsen av hviler denne veldige domsprofetien over Herrens utvalgte folk.

Profeten Jesaja taler om det samme:

"Til byene ligger øde, og det ikke er noen som bor der, og det ikke finnes et menneske i husene, og landet ligger øde og dødt. Til Herren har ført menneskene langt bort, og det er blitt mange steder som er forlatt midt i landet". (Jes 6,11-12)                                                        

Vi finner de samme profetiene hos Jeremia, Esekiel og Daniel. Profeten Daniel er spesielt interessant fordi Jesus selv henviser til Daniel når Han taler om de siste tider. I neste artikkel skal vi se nærmere på dette.

(fortsettes)