Hvor skal vi gå?

 Apostelen Peter hadde gjort seg djupe erfaringer med Herren når han kunne si: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har jo det evige livs ord..." (Joh 6,69)

Vitnesbyrdet du bærer kommer fra strykene, ikke der elven går stille.

Vi som har vokst opp med Marie Monsens bok: 'En hjelp i trengsler', er også vokst opp med den reviderte oversettelsen av Bibelen fra 1930. Selv om jeg leste denne boken på begynnelsen av 1980-tallet har jeg ikke glemt det bibelordet som boken innledes med, hentet fra Salme 46,2: "Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor." Men jeg forsto ikke det siste. Hva betydde: såre stor?"

Så har livet gjort noen bråe svinger og av erfaring forstår jeg at han er alt jeg trenger i liv og død. 

I Pollestads oversettelse av Bibelen heter det i Salme 46,2 og jeg tar med vers 3 og 4 for sammenhengens skyld: "Gud er for oss en tilflukt, en styrke, en hjelper i nøden, alltid å finne. Vi frykter ikke om jorden ryster, om fjellene vakler i havets hjerte, om vannet buldrer og froder av skum, om fjellene bever i opprørt hav."

Marie Monsens spennende misjonærliv blir barnebok

'Tilbake til Jerusalem-visjonen' utgir barnebok om den legendariske norske misjonæren Marie Monsen. Nå bør et norsk forlag kjenne sin besøkelsestid!

Marie Monsen, som var født i Sandviken i Bergen i 1878, og som døde i 1962, var misjonær i Nord- og Sentral-Kina for daværende Kinamisjonsforbundet - nåværende Misjonsambandet - i årene 1901-1932.  Monsen, som fikk stå i mange vekkelser, er blitt kalt for de kinesiske huskirkenes mor. Hun er kanskje den norske kvinnelige misjonæren som er best kjent i inn- og utland.

Barneboken om Marie Monsen, her blanr røvere og med Bibelen i hånden, er nå i ferd med å ferdigredigeres.

Kvinnene i mitt liv

I dag - på kvinnedagen - vil jeg gjerne få uttrykke stor takknemlighet og beundring for alle de kvinnene som på ulike måter har satt sitt preg på mitt liv og som har lært meg så mye.

For min mor - raus, god, snill, omtenksom. For min kone - i år har vi vært kjærester i 40 år. Vi har vært gift i 36. Det samme kan sies om henne. I tillegg er hun min beste venn, mor til våre barn og min aller kjæreste skatt. Hun er vakker, vis, med stor omtanke for andre mennesker. Hun er bare god.

For min datter. Hun er sin mor opp av dage. De samme gode egenskapene.

Min svigermor, Marie. Hun ble som en mor for meg etter at min mor døde. Hun sa aldri et vondt ord om noen. Så snill, så omtenksom.

Men det er andre kvinner som også har hatt stor betydning i mitt liv. Min kone vet om det!

Jesu mor, Maria. Jeg har ofte undret meg på Johannes, apostelen. Han som fikk i oppdrag fra Herren Jesus selv om å ta vare på Hans mor. Hva gjorde det med Johannes? Kanskje noe av svaret på hvorfor evangeliet han skriver er så annerledes enn de tre andre, skyldes at han levde tett på henne som bar Gud under kjolelivet. Johannes, som av Jesus ble kalt en av tordensønnene, kanskje på grunn av sitt oppfarende sinn, er jo så øm, så kjærlig, mot slutten av sitt liv. Jeg er ganske sikker på at Johannes er blitt preget av Maria. Slik også hennes kontemplative liv har fått preget meg. Et år, for noen få år siden, var mitt 'Maria-år'. Det var et år da jeg leste evangelienes tekster om henne, og gjennom dem lærte hun meg til å se Jesus. Maria peker nemlig alltid på Jesus, ikke seg selv.

Så er det Teresa av Avila, henne jeg har brukt som illustrasjon på denne artikkelen. Få har lært meg så mye om bønn, som henne. Det var hun som hjalp meg til å finne den beste definisjonen av bønn noensinne: "Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med den som vi vet elsker oss." Hun sa også: "Når du ber skal du huske at det er Giveren som er Gaven." Hele mitt kristenliv ble snudd opp ned etter å ha lest disse to utsagnene og etter å ha blitt kjent med det liv Teresa av Avila levde.

Nevnes må også Susanna Wesley, mor til Charles og John Wesley, i tillegg til 17 andre barn! Midt oppe i sitt strevsomme hverdagsliv var hun en beder! Det hendte hun dro kjolen opp over ansiktet, og med barna rundt seg på alle kanter, sto der og ba! Det gav henne bittelitt privatliv,

Vår egen Marie Monsen. Av henne har jeg lært mye. Om syndenød, om nåden hos Jesus, om vekkelse og forutsetning for vekkelse, om et overgitt liv.

Og Ingeborg Skjervheim, seterjenta fra Ål i Hallingdal som ble jordmor og misjonær i Nepal. Jeg fikk be sammen med henne noen ganger. Det glemmer jeg aldri. Hun kjente Jesus.

Forkynn både loven og evangeliet

"Det er fortsatt lovens forkynnelse som pløyer opp hjertets harde åker og gjør det klart for evangeliets såkorn," sier pastor for og grunnleggeren av United, Magnus Persson (bildet) i en kommentar til denne søndagens prekentekst om døperen Johannes.

Han legger til: "Derfor er det viktig å skille rett mellom lov og evangelium i forkynnelsen av Guds ord. Enkelte i vår tid oppfatter det som et påbud å bare forkynne evangeliet og nåde uten lov og dom. Andre blir reaksjonære innfor vår tids moralske forfall og møter dette bare med en moralistisk loviskhet uten evangeliet. Men vårt kall er å forkynne både lov og evangelium uten sammenblanding."

Hele artikkelen til Magnus Persson kan du finne her:

http://www.dagen.se/kronikor/magnus-persson-predika-om-bade-lagen-och-naden-1.1071401

Jeg kom til å tenke på noe den legendariske norske misjonæren Marie Monsen skriver i sin like legendariske bok "Vekkelsen som ble en Åndens aksjon". Der forteller hun om at de forkynte loven slik at mennesker skulle se sin fortapte og redningsløse stilling. Så forkynte de evangeliet. Først da forsto de man forkynte for behovet for en Frelser.

Marie Monsen skriver:

"Dessuten kom en uttalelse av Finney i mine tanker: 'Ved loven kommer syndens erkjennelse.' Det var den erkjennelsen vi trenger i vekkelsestider." (Marie Monsen: Vekkelsen som ble en Åndens aksjon. Lunde forlag, 5. opplag 1975, side 36.

Foto: Twitter.

Er dette Guds time for Nord-Korea?

Er dette Guds time for Nord-Korea? I det naturlige er det få ting som tyder på det. Den despotiske statslederen, Kim Jong-un, truer Australia med atomvåpen, og det siste jeg har lest er at han truer med å senke et amerikansk hangarskip.

Men hvordan ser situasjonen ut fra Guds synsvinkel?

La oss se litt nærmere på en annen side av den særdeles spente situasjonen i det østlige Asia.

I år er det ganske nøyaktig 110 år siden Gud rystet det som nå er hovedstaden i Nord-Korea, Pyongyang med en gjennomgripende vekkelse. I januar 1907, etter måneder med utholdende bønn, brøt en vekkelse løs som førte til at 50.000 mennesker til tro i løpet av et eneste år. Dette var starten på en vekkelse som varte frem til 1910, og er kalt Den store vekkelsen i Pyongyang. Vår egen Marie Monsen ble sterkt berørt av denne vekkelsen, og hun sier selv at den var en indirekte årsak til at en vekkelse brøt ut på hennes misjonsfelt noen år etterpå. Da hadde Gud lovet Marie Monsen at det verk Han gjorde i Pyongyang, ville Han også gjøre i Kina.

Det har vært mye bønn for Nord-Korea. Ikke minst har sør-koreanerne bedt og fastet i mange år, og de gjør det fortsatt, sammen med kristne fra mange steder i verden. Skulle ikke Gud høre disse bønner? Jeg tror det. Dette har vært og er ydmyke bønner, ofte bedt av mennesker på sine knær, om at Gud skal gjøre det igjen - ryste Pyongyang med en gjennomgripende vekkelse.

Nøden er stor i dette landet, både materielt - mange sulter - og åndelig. Det er bokstavelig talt et mørkt land. Når man ser satelittbilder så lyser hele Sør-Korea opp av kunstig lys, mens Nord-Korea er helt mørklagt. Despoten som styrer landet blir mer og mer desperat. La oss nå sette inn en siste, stor bønneoffensiv, og be om at Gud gjester dette mørket med evangeliets underfulle lys.

Blir du med?

La oss be om å få se tingene fra Guds synsvinkel! Hvilke planer har Han for Nord-Korea? For Sør-Korea? Jeg tror det ser ganske annerledes ut fra Guds synsvinkel enn fra vår. Jeg vil være med på det spennende Gud gjør, derfor ber jeg og derfor søker jeg Hans råd.

Marie Monsen og vekkelsen i Pyongyang, Nord Korea, 1907, del 1

I dag er det ganske nøyaktig 110 år siden det brøt ut en stor vekkelse i Pyongyang i det nåværende Nord-Korea. En vekkelse som skulle få store ringvirkninger. Det er underlig å tenke på når Nord-Korea nok en gang topper Åpne Dørers liste over de land hvor forfølgelsen mot kristne er kraftigst og mest omseggripende.

En av de som var sterkt berørt av denne vekkelsen er vår egen Marie Monsen. I 1959 utkommer for første gang hennes bok: "Vekkelsen som ble en Åndens aksjon". Der skriver hun om at hun som ny misjonær i Kina drømte om å reise til Korea for å få del i det Den Hellige Ånd gjorde der.                                    

Marie Monsen skriver: "Den var mektig, og hadde begynt med en bønnevekkelse blant misjonærene. Den som kunne reist dit og fått med noen glør nedover til vårt felt! Veien dit var lang og kostbar. Penger til en slik reise hadde jeg ikke. Bønn om og venting på penger endte omsider med den lydelige erklæring gitt: 'Hva du vil oppnå med den reisen, kan du få her du er, som svar på din bønn.' Ordene ble en veldig utfordring. 'Så vil jeg be til vi får den,' ble mitt høytidelige løfte. Dermed ville jeg skrå over gulvet til min bønnekrok for å be den bønnen for første gang etter at løftet var gitt. Men jeg hadde ikke tatt mer enn 2-3 skritt før jeg ble stanset. Det som da hendte, kan jeg kun beskrive med følgende ord:: Det føltes som en kvelerslange snodde seg rundt kroppen for å presse livet av meg. Forferdelse tok meg. Det ble til slutt bare gispen etter luft, og endelig fikk jeg presset frem: 'Jesus, Jesus, Jesus.' Det gikk lettere hver gang det dyrebare navn ble stønnet frem, og så slapp 'slangen' meg. Jeg stod der helt fortumlet. Den første tanken som kom var: Så meget betyr bønn, og så meget betyr det at løftet holdes! Den opplevelsen hjalp meg til å holde ut de ca 20 år før den lille begynnelse til vekkelse ble synlig. Gud arbeider i sannhet på lang sikt." (Marie Monsen: Vekkelsen som ble en Åndens aksjon. Lunde forlag, 5. opplag 1975, side 14-15).

Den gryende begynnelsen til den store vekkelsen i Kina som Marie Monsen fikk Guds nåde til å stå i hadde sin begynnelse i 1927, altså for ganske nøyaktig 90 år siden. Den skal jeg komme tilbake til.

Bildet av Marie Monsen er tatt i Kina.

Bildet øverst er et sjeldent bilde fra vekkelsen som brøt ut i Pyongyang i 1907.

Men for å forstå det som skjer i 1907 må vi et år tilbake i tid, til Wales og den walisiske vekkelsen med Evan Roberts.

Høsten 1906 kommer en presbyteriansk misjonær til Pyongyang. Han kommer fra India som er blitt sterkt berørt av vekkelsen i Wales, og det han har sett Gud gjøre i India har skapt en slik hunger og nød og lengel i denne mannen at det smitter over på presbyterianerne i Pyongyang. I dem skapes det en sterk hunger etter Gud og de får en nød om at noe lignende må skje i det landet hvor de tjener som misjonærer.

Men hva skal de gjøre?

Mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)

Marie Monsen og vekkelsen i Kina - hvilke lærdommer kan vi trekke, del 3

Det som fremfor alt preget Marie Monsen var at hun var en beder i ordets rette og sanne betydning. Hun forstod også betydning av sønderknuselsen og den daglige omvendelsen.

I sin bok 'Vekkelsen ble en Åndens aksjon' forteller hun om en ferie hjemme i Norge:

'Og nå var jeg altså hjemme igjen og følte meg helt uskikket til alt. Jeg gikk jo og bar på en større byrde enn jeg selv var klar over: vårt misjonsarbeids fremtid, dog uten forståelse av at det var et Åndens arbeid som foregikk for å tømme meg for troen på egen dyktighet og utdannelse, og om mulig få dannet en misjonær som i sitt indre var - en av dem Han utvelger seg - som måtte lære kun å regne med Ham, og hva Han formådde'.
(Marie Monsen: Vekkelsen ble en Åndens aksjon', side 19).

Dette Åndens verk er helt avgjørende for en som skal stå i Herrens tjeneste. David beskriver denne prosessen med sønderknuselse innfor Herrens ansikt, slik:

'Offer for Gud er en sønderbrutt ånd'. (Salme 51,19)

T.Austin Sparks skriver om dette i sin bok 'What is man':

'Enten vi for nåværende er i stand til å erkjenne det eller ei, så er det absolutt nødvendig, hvis Gud skal bruke oss, at sjelens energi og evner, både hva kunnskap og viten, følelser og initiativ angår, må bli ferdig med seg selv, og som sådan føler seg rådvill, usikker, følelesløs og udugelig. Først da kan en ny og guddommelig forståelse, drivkraft og energi tas i bestittelse og sette oss i gang. I slike tider må vi si til vår sjel: 'Alene i håp til Gud, vær stille, min sjel, for fra Ham kommer mitt håp'. (Salme 62,6) Hvilken glede og kraft det gir, når sjelen underkaster seg ånden og får adgang til en høyere visdom og herlighet. Først da kan man si: 'Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser'. (Luk 1,46-47) For at sjelen kan oppleve denne gledens fylde, må den dø bort fra sin egen dugelighet og komme inn i de høyere og djupere realiteter, som ånden er bestemt til å være organ for'. (Sitert i Watchman Nee: Den kristnes frigjørelse. Pionerforlaget, Danmark, 1971, side 11-12. Min oversettelse)

Watchman Nee sier det slik i boken 'The release of the Spirit':

'Alle, som tjener Gud, vil før eller senere oppdage, at den største hindring i hans arbeide ikke er de andre, men ham selv. Han oppdager, at hans ytre og indre menneske ikke er i harmoni med hverandre, for begge søker i motsatt retning. Han innser også det ytre menneskes manglende evne til å overgi seg til åndens kontroll og dermed etterlater ham ute av stand til å adlyde Guds høyeste bud. Han vil snart oppdage, at den største vanskelighet ligger i hans ytre menneske, fordi det hindrer ham i å bruke sin ånd.

Mange av Guds tjenere er ikke i stand til å utføre det meste elementære arbeid. Egentlig skulle de ved en oppøvelse av deres ånd kjenne Guds ord, bedømme andres åndelige stilling, forkynne Guds ord under salvelse og motta åpenbaringer fra Gud. Men på grunn av det ytre menneskets distraherende innflytelse, fungerer deres ånd tilsynelatende ikke riktig, overveiende fordi det ytre menneske ikke er blitt satt på plass, og de kjenne rikke til vekkelse, nidkjærhet og vellykket åndelig aktivitet. Og som vi skal se, er det kun et effektivt middel, som gjelder hos Gud: sønderknuselse'. (Watchman Nee: The release of the Spirit. Christian Fellowship Publishers, 1979. Min oversettelse)

Det er tydelig at det er dette Åndens verk som skjer på djupet i Marie Monsens liv under hennes hjemmebesøk i Norge etter den første tiden på misjonsfeltet i Kina. Dette djupe verk av Den Hellige Ånd er helt nødvendig for alle og en hver som vil arbeide for Herren.

(forsettes)

Marie Monsen og vekkelsen i Kina - hvilke lærdommer kan vi trekke, del 2

I sin biografi om Marie Monsen siterer dr.philos Olaf Golf en annen Monsen-biograf, misjonæren Jakob Straume. Straume sa følgende: Marie Monsen 'talte som en domsklokke'.

Det stemmer i grunnen veldig godt. Mange av de som møtte henne og hørte hennes forkynnelse, forteller om en klar og tydelig forkynnelse av Lov og Evangelium. En av dem var misjonær Johannes Karstad, som kom til daværende generalsekretær i Misjonssambandet, Ludvig Hope.

Karstad forteller at Marie Monsen hadde talt ved et årsmøte:

'Hun kom til årsmøtet, og ho la ikkje fingrane imellom. Seinare hadde ho møter for fleire av arbeidarane, og misjonærene skreiv om at evangelistane tok imot tukt. Fleire av dei kom i naud for si sjel som om dei aldri hadde stått o det rette forhold til Gud før. Ho bruker loven og ved den kjem erkjennelse av synd. Gud har gjort store ting ved hennar virke'. (Olaf Golf: Marie Monsen. Kinamisjonær - bønnekjempe - kvinneaktivist. Lunde forlag 2000, side 140)

Jeg merker meg følgende: 'Ho bruker loven og ved den kjem erkjennelse av synd'.

Det er ganske annerledes enn dagens nye nådelære.

Selv siterer hun den legendariske vekkelsesevangelisten Charles Finney i sin egen bok: 'Vekkelsen som ble en Åndens aksjon': 'Dessuten kom to uttalelser av Finney i mine tanker, de hadde før vært til stor hjelp: "Ved loven kommer syndens erkjennelse". Det var den erkjennelse vi trengte i vekkelsestider, og: "Loven er blitt vår tuktemester til Kristus". Og så hadde jeg jo i tro den dyrebare sannhet at "Ånden bruker Ordet". Med disse ord ble det mulig å tale til den store forsamlingen'. (Marie Monsen: Vekkelsen ble en Åndens aksjon. Lunde forlag, side 36)

Olaf Golf nevner en annen svært interessant ting i sin biografi. Han forteller om et brev fra Anna Espeland, skrevet i desember 1931 i Laohekou i Kina, til sin forlovede Tormod Vågen. I brevet forteller hun om sitt møte med Marie Monsen. Anna begynner brevet slik:

'Marie Monsen har vært her en hel uke, og det har vært - forferdelig. Ja, du kan nok bli forskrekket, Kveld etter kveld satt jeg der på utenlandsmøtene og følte meg flengt og pisket. Å, så grusomt det var, Tormod. Men jeg vet at jeg har hatt godt av det. Jeg vet at det er sant det hun sier om misjonærsyndene'. (Olaf Golf: Marie Monsen, side 139)

Marie Monsen var kjent for å forkynne Loven på en slik måte at mennesker så sin synd, og kom i syndenød. Først når de så at de var redningsløst fortapt, forkynte hun evangeliet. Dermed fikk de som lyttet til forkynnelsen forståelsen av hvorfor Jesus kom. Da var det ikke så lett å falle fra troen når den ble satt på prøve. Da hadde man sett hva frelsen virkelig innebar.

(fortsettes)

Marie Monsen og vekkelsen i Kina - hvilke lærdommer kan vi trekke, del 1

Det er forfriskende og utfordrende å lese 'Vekkelsen ble en Åndens aksjon'. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest Marie Monsens gripende skildring av vekkelsen i Kina som fant sted i 1927 og utover. Men jeg lærer noe nytt stadig vekk.

I 1907 får Marie Monsen høre om vekkelsen i Korea:

'Den var mektig, og hadde begynt med en bønnevekkelse hos misjonærene. Den som kunne har reist dit og fått med seg noen glør nedover til vårt felt!'

Men noen reise ble det ikke. Til det var reisen for lang og for kostbar. Gud svarer likevel på den djupe lengselen etter et Åndens vær hos Marie Monsen på denne måten: 'Hva du vil oppnå med den reisen, kan du få her du er, som svar på din bønn'. Til dette svarer Marie Monsen: 'Så vil jeg be til vi får den'.

Da er det at djevelen går til angrep. Marie Monsen beskriver det hele slik:

'Dermed ville jeg skrå over gulvet til min bønnekrok for å be den bønnen for første gang etter at løftet var gitt. Men jeg hadde ikke tatt mer enn to-tre skritt før jeg ble stanset. Det som da hendte, kan kun beskrives med følgende ord: Det føltes som en kvelerslange snodde seg rundt kroppen for å presse livet av meg. Forferdelse tok meg. Det ble til slutt bare gispen etter luft, og endelig fikk jeg presset frem: 'Jesus, Jesus'. Jeg stod der helt fortumlet. Den første tanken som kom, var: Så meget betyr bønn, og så meget betyr det at løftet holdes! Den opplevelsen hjalp meg til å holde ut de ca 20 år før den lille begynnelse til vekkelse ble synlig. Gud arbeider i sannhet på lang sikt'. (Marie Monsen: Vekkelsen ble en Åndens aksjon. Lunde forlag 1975, side 15)

Jeg merker meg tre ting:

1) Vekkelse kommer kun via en vei: bønnens vei.
2) Skal vekkelsen komme trengs det mennesker som er villig til å gi seg til målrettet konkret bønn.
3) Det tar tid å be frem en vekkelse. I Marie Monsen tilfelle 20 år.

Så spør jeg meg: Finnes det forbedere som er villige til å gi seg til dette arbeidet? Det som Ole Hallesby i sin klassiker: Fra bønnens verden, kaller å bore djupt.

'Det er Ånden som kaller oss til det stille, vanskelige, tålmodighetsprøvende arbeid, ved vår daglige og utrettelige bønn å bore hellig sprengstoff inn i de uomvendte sjeler. Og når det vanligvis varer så lenge mellom vekkelsene, så er grunnen ganske enkelt den at Ånden ikke finner noen av de troende som vil ta opp dette tunge mineringsarbeidet. Vekkelse vil alle ha, men å bore hullene i det harde fjellet vil vi helst at andre skal gjøre. Det finnes, Gud skje lov, i bygd og by, enkelte som tar opp dette tålmodighetsprøvede arbeid. Herren glede deg og lønne deg, bror og søster! Men fremfor alt, må han gi deg utholdenhet i din hellige tjeneste'. (Ole Hallesby: Fra bønnens verden. Luther forlag 1978, side 74)

Hva gjør så Marie Monsen mens hun venter på at vekkelsen skal komme? Hun ber. Men hun gir seg også i kast med å studere vekkelsens historie. Om hvordan Gud har grepet inn i andre land og omstendigheter:

'Resultatet av det studium ble til uendelig personlig hjelp i ventetiden, for summen av lesningen var at det gjerne gikk en 25-30 årsperiode i pionerarbeid, før misjonærene forstod at så altfor mange av både medlemmene og lederne i menighetene hadde tatt ved troen intellektuelt uten å ha opplevd frelse og nytt liv. Forandringene i tro og syn på livet i det nye miljø som skaptes, var så store at de ble godtatt som virkelige kristne, inntil den sanne tilstand blant det store antall religiøse, rettroende, men 'døde' medlemmer i menigheten ble følbart. Det ble en tung byrde for misjonærene som disse i sin nød kastet på Gud. Bedere på hjemmefronten ble ofte mobilisert med i den bønnekampen. Og så kom vekkelsene. De måtte komme da - som svar på nødsbønner'. (Vekkelsen ble en Åndens aksjon, side 16-17)

(fortsettes)

Billedtekst: Marie Monsen i unge år i Kina.

Vi må leve i daglig syndsbekjennelse og omvendelse

En underlig lære brer om seg i visse deler av kristenheten. Den handler om at man ikke lenger har synder som skal bekjennes, ei heller trenger man å omvende seg.

Talsmennene for denne nye nådelæren uttrykker seg på en slik måte at det de sier ligner til forveksling den apostoliske troen slik den åpenbares for oss i Det nye testamente, men den avviker også på flere punkter. Ikke minst har denne læren ført til en apati og passivisering av mange kristne.

Interessant nok - denne læren forfektes IKKE i Kina - som opplever kirkehistoriens største vekkelse. En av de mest kjente talsmennene for denne vekkelsen er broder Yun (bildet) eller 'Den himmelske mannen'. Hans historie om den dramatiske flukten fra Kina er kjent for de fleste.

Broder Yun har skrevet en bok hvor mye av den undervisningen han gir rundt omkring på de mange møtene han har, er samlet.

Det er en veldig interessant bok av flere grunner.

Marie Monsen:
Han innleder den med å skrive om omvendelsen - ikke som et engangsfenomen slik enkelte av de nye nådelærerne hevder - men som noe som skjer daglig. Og spesielt interessant for oss nordmenn er at han innleder dette kapitlet med å fortelle om Marie Monsen. Broder Yun kaller henne 'en av de største misjonærene i Kina i det 20.århundre'. Årsaken til at han trekker henne frem i denne boken er hennes radikale forkynnelse.

'Monsen hadde et hovedbudskap som hun forkynte over alt hvor hun kom. Hun lærte at skulle man være en etterfølger av Kristus måtte denne personen først grundig omvende seg fra sine synder. Hun mente ikke med dette at folk folk skulle bekjenne sine synder og be om tilgivelse - og så var det nok i seg selv. Det var bare første steg. Det hun mente var at hele deres liv, ønsker, motiver og planer måtte overgis til Gud. Selvlivet hos hver kristen må dø og ens fortid, nåtid og fremtid må fullstendig overgis til Herren Jesus Kristus'. (Brother Yun: Living Water. Zondervan, side 15-16)

Broder Yun forteller at ved spesielle anledninger kunne 'Guds hellige vrede komme over Marie Monsen og ofte kunne hun overbevise sine medmisjonærer og kinesiske menighetsledere om deres lunkne hengivelse og hemmelige synder. Mange ble fortalt at var hyklere og Monsen var aldri redd for å sette fram Guds hellige standard'. (side 16)

Og slikt blir det overgitte kristne av! Broder Yun forteller at på grunn av denne radikale forkynnelsen til Marie Monsen var de kristne i Henan-provinsen mye bedre forberedt til å kunne bli stående da forfølgelsen kom over de kristne i Kina gjennom 1950, 1960 og 1970-tallet. Han mener også at denne forkynnelsen hvor gudsfrykten så sterkt ble understreket også er årsaken til at Henan-provinsen i dag teller millioner av kristne.

'I det jeg har reist rundt i verden så forstår jeg mer og mer at det budskapet Marie Monsen og andre misjonærer i Kina preket er det stort behov for i dag. Omvendelse er en fundamental nøkkel i det kristne livet, men i mange sammenhenger blir dette fullstendig neglisjert. I utallige kirker utvannes dette budskapet at det ikke lenger bærer i seg det evangeliet vi finner i Skriften. I stedet for å høre at Guds rike er tilgjengelig for alle disse som er villige til å forsake verden helhjertet følge Jesus, blir disse utsatt for tusenvis av prekener som prekes søndag etter søndag hvor Jesus bare presenteres som Frelser, men ikke som Herre og Mester. Folk blir fortalt: 'Jesus vil hjelpe deg, velsigne deg, tilgi deg og gi deg kraft'. Men veldig lite blir sagt om omvendelse, ydmykhet og offer'. (side 17-18)

Nøkkelen
Så slår broder Yun fast: 'Omvendelse er både første steget i vandringen i Guds rike og nøkkelen til å fortsette i lydighet og være underordnet Herren... Uten en djup erfaring av omvendelse i våre liv, så vil vi kontinuerlig måtte kjempe med synd og aldri modnes som kristne ... Vi må akseptere Hans ord og leve av det, og rette vår livsstil og våre valg etter Skriften slik at det kan matche Kongens befalinger'. (side 17 og 18)

Marie Monsen forkynte omvendelse så medmisjonærer ble født på ny!

Jeg nevnte i en bloggartikkel i går at broder Yun (bildet), bedre kjent som Den himmelske mannen, har skrevet ny bok. Og åpningskapitler handler blant annet om den norske misjonæren Marie Monsen (bildet).Broder Yun skriver at Marie Monsen hadde et hovedbudskap, som hun forkynte overalt hvor hun kom. "Hun forkynte at skal man være en etterfølger av Kristus, så må den personen først grundig ha omvendt seg fra sine synder. Med dette mente hun ikke bare at folk må bekjenne sine synder og be om tilgivelse. Det var bare første steg. Hun mente at hele deres liv, ønsker, motiver og planer måtte overgis til Gud. Hver eneste kristen må død selvlivets død og fullstendig overgi deres fortid, nåtid og fremtid til Herren Jesus Kristus. Et av hennes favorittbibelvers var Rom 12,1-2," skriver broder Yun.

"Jeg oppmuntrer dere derfor, søsken, ved Guds barmhjertighet, at dere framstiller deres kropper som et levende offer, hellig og velbehagelig for Gud. Dette er deres åndelige gudstjenste. Og bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er den gode og velbehagelige og fullkomne Guds vilje."

Broder Yun forteller videre: "Ved ulike anledninger kom Guds hellige vrede over Marie Monsen, og ofte overbeviste hun sine medmisjonærer og kinesiske menighetsledere om deres lunkne overgivelse og skjulte synder. Mange ble fortalt at de var hyklere, og Monsen var aldri redd for å sette frem Guds standard. Ofte spurte Monsen misjonærene om de noensinne hadde erfart den nye fødsel i Kristus. og om de hadde overgitt sine liv fullstendig til Ham. Dette må ha kommet som et sjokk på mange misjonærer, som i utgangspunktet hadde forlatt alt for å tjene Kristus på den andre siden av jordkloden. Mange av dem ble likevel overbevist gjennom Helligåndens ransakende lys og kunne ikke si med sikkerhet at de var omvendt. Monsen ledet flere av sine medmisjonærer inn i et personlig forhold til Jesus."

Broder Yun uttrykker i dette kapitlet at Marie Monsen sto for en forkynnelse som dagens menighet sårt trenger. Jeg kunne ikke ha vært mer enig med ham. I en tid hvor nåden er blitt billig, og man kan leve stort sett som man lyster, i strid med Guds ord, trenger vi noen som kan forkynne omvendelsens budskap på ny. "For uten helliggjørelse skal ingen se Gud."

Levende vann fra Den himmelske mannen

Broder Yun - kanskje bedre kjent som Den himmelske mannen -en av de mest sentrale lederne i husmenighetsbevegelsen i Kina kommer med ny bok. Denne gangen er det en oppbyggelsesbok skrevet av Yun selv, og redigert av Paul Hattaway, han som skrev boken om Yuns fantastiske livshistorie. Boken som på engelsk har fått tittelen "Living Water" er spesielt interessant for oss nordmenn. Det første kapitlet handler nemlig om Marie Monsen og hennes omvendelsesforkynnelse! "En av de største misjonærene i Kina i det 20 århundre var en enkel norsk kvinne ved navn Marie Monsen. Selv om jeg ikke engang var født da hun tjenestegjorde i min hjemmeprovins Henan, hørte jeg mange historier fra eldre brødre og søstre som kjente henne og hadde blitt velsignet av hennes tjeneste." Slik begynner broder Yun boken. Jeg har fått første kapitel tilsendt, og det er sterkt å lese broder Yuns sterke understrekning av betydningen av omvendelse i en kristens liv. Dette er ikke på noen måte lettvint nådeforkynnelse, men genuin hellighetsforkynnelse som sjelden høres i Norge! Karakteristisk nok siterer broder Yun Åp 3,19 som det første han gjør: "Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg!" Jeg kommer tilbake med en egen artikkel om Marie Monsen og broder Yun og deres syn på nettopp omvendelsen. I dag må jeg selv konsentrere meg om å skrive ferdig boken om Abraham - Guds venn.