En flodbølge av synd og urenhet skyller over oss. I land etter land står kvinner og menn frem og snakker om seksuell trakassering. Det er bra at mørkets handlinger avsløres av lyset. Det som nå avdekkes, har skjedd og skjer i alle sammenhenger. Kristne er ikke unntatt.
Samtidig som dette skjer pågår det en stor forførelse innen mange kristne sammenhenger. Forkynnere og bibellærere, noen av dem toneangivende, står frem og hevder at kristne ikke har synd å bekjenne. Dette er kanskje en av de aller største forførelser kristenheten noensinne har sett.
Franklin Graham snakket om synd under Håpets festival i Oslo Spektrum. Han konkretiserte også hva han mente med det. Det er sjelden vare i dag. Ikke mange norske forkynnere ville gjort det samme. Ordet 'synd' nevnes nesten ikke mer. Derfor snakker vi heller ikke om samboerskap, sex utenfor ekteskap, urenhet på andre områder - det er så utbredt og vi vil ikke bli upopulære.
Vi har senket den bibelske standarden. Ja, i dag finnes det retninger i Norge som hevder at Bibelen ikke er Guds ord, og at fortapelsen er et sted man kan komme seg ut av etter døden - om man vil. Gud er bare god, sier de og det får ingen som helst følger hva du gjør.
Og sier du noe annet - ja, da er du en skriftlærd og en fariseer.
Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige. For Ham, og Ham alene, må vi alle en dag bøye kne.
Det er befriende å få se sin synd og bekjenne den. Syndsbekjennelsen er god sjelehygiene. I stedet for å bære på den - bekjenn den!
"Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet." (Jak 5,16)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar