Selv mistet han barnetroen under studietiden. 15 år gammel bekjente han åpent at han var ateist. Troen skulle han finne tilbake til gjennom vennskapet med J.R.R Tolkien, Charles Williams og G.K Chestersons. For den spesielt interesserte anbefaler jeg boken "The Inklings", skrevet av Humphrey Carpenter, en bok han vant Sommerset Maugham Award for. Min utgave er fra 1981. Den skildrer det unike vennskapet mellom Lewis, Tolkien og Williams.
Det var kanskje de lange samtalene med Tolkien, som Lewis forsøkte å argumentere imot, at Lewis som den bortkomne vendte tilbake til Gud. Han skildrer det slik: 'motvillig, kjempende, sparkende og speidende i alle retninger for å finne en måte å flykte på.' Dette skjedde i 1931.
Til tross for samtalene med Tolkien, som var katolikk, ble C S Lewis, eller Clive Staples Lewis, anglikaner. Etter hvert skulle han bli svært fascinert av Den ortodokse kirke. Det skjedde i forbindelse med et besøk på Rhodos hvor han fikk del i den ortodokse liturgien for første gang. Etter det foretrakk han den.
Han skrev apologetikk, altså trosforsvar, oppbyggelsesbøker - prøv deg på hans bok om Salmene! - og barnebøker. Jeg har allerede nevnt Narnia-bøkene, som også er blitt filmatisert.
Den innbitte piperøkende ungkaren møtte den store kjærligheten i Joy Gresham, som han giftet seg med i 1956. Hun var en jødisk kvinne som hadde kommet til tro på Jesus. Da de giftet seg hadde hun allerede fått diagnosen kreft i skjelletet. De to fikk fire år sammen.
I 1963 måtte Lewis forlate universitetet i Cambridge. Da hadde han vært professor i litteratur siden 1954. Årsaken var at han hadde pådratt seg et hjerteproblem. Han døde 22. november samme år. Nyheten om hans død ble overskygget av mordet på John F. Kennedy som fant sted samme dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar