Døden og det evige liv

Vi lever i en tid hvor det meste er jordvendt. Livet vårt dreier seg om det dennesidige. Men i dag - om noen dag - er mange av oss himmelvendte. På Allehelgensdag får vi et litt annet perspektiv. Vi blir minnet om at det finnes noe hinsides død og grav - et evig liv.

Før snakket man mye om himmelen, så mye at man kunne bli livsfjerne. I dag er det motsatt. Det snakkes ikke mye om himmelen. Vi lever her og nå, og det er noe som en gang kommer. Helst lenge til.

Dessverre.

For da går vi glipp av himmelgleden og perspektiv over livet.

For det evige liv begynner nå!

I Joh 17,3 sier Jesus: "Dette er det evige livet, at de kjenner Deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt."

Det gir mening. Det evige livet er å kjenne Faderen, og Sønnen og Den Hellige Ånd.

Jeg er blitt så glad i ordene fra Peters pinsepreken i Apg 2,24: "Men Gud løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast."

Tenk det! Dødens makt er brutt. Jesus vant og jeg har vunnet.

For å si det med våre ortodokse venner: Med døden trampet Han ned døden!

Døden er ikke den samme etter Kristi seierrike oppstandelse fra de døde. Hver dag burde vi leve i oppstandelsens lys.