Revolusjon og martyrtid

I dag er det på dagen 100 år siden den russiske revolusjonen og bolsjevikenes maktovertagelse. Tsarens undertrykkende regime falt i grus, men opp av ruinene vokste det frem et skrekkens regime og en svært mørk tid for den kristne kirke. Martyrenes antall de 70 årene dette fryktes regime fikk holde på vet bare Gud alene, men vi snakker om tusener på tusener av våre trossøsken som enten døde av et nakkeskudd, ble torturert til døde eller omkom under grusomme forhold i rene utryddelsesleire.

I tillegg kommer alle barna som mistet sine foreldre, eller som ble frarøvet dem deres utdannelse ene og alene fordi de selv eller deres pårørende var kristne. Kirker ble stengt eller omgjort til lagerlokaler, det samme ble klostre og kirkelige institusjoner. Mange kristne mistet også deres jobber, noen måtte tåle å bli hengt ut og latterliggjort i aviser og på fjernsyn.

Mange kristne måtte gå under jorda. De kom sammen i huler og ute i skogene. Mange ble døpt i djupeste hemmelighet en sen nattetime. Noen ganger måtte man hugge hull på isen for å få døpt de som var kommet til tro. Bibler var mangelvare. Noen skrev dem av for hånd. Mange fikk bibelundervisning takket være radiosendinger fra Vesten. Andre fikk Bibler smuglet inn. Sangbøker var mangelvare. Også sangbøker ble skrevet av.

Det sterke vitnesbyrdet fra Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker er dette: troen på Gud overlevde det ateistiske idealsamfunnet. Man klarte ikke å knekke den.

Det er virkelig det eneste som kan feires denne dagen.