Det er opplagt en fare!
Men vi verken imponerer Gud eller lurer Gud. Gud ser nemlig etter noe helt annet. Han er ikke så interessert i våre ord, som Han er i våre hjerter. Han ser heller ikke på det ytre, men på det indre.
I går leste jeg opp igjen noe veldig befriende. Det er skrevet av forbederen Samuel Rees Howells (bildet), sønn av den kanskje mer kjente Rees Howells, grunnleggeren av Wales Bible College. Samuel skriver, her i min oversettelse:
"Det er når et rop slynges ut fra hjertet at Gud hører og svarer på bønn."
Ja, slik er det! Gud ser til hjertet vårt. Ikke til hvor flinke vi er med ordene, ikke etter hvor mye vi har forstått, eller at vi bruker riktige ord. Det gir meg håp når jeg leter etter ordene for å gi uttrykk for hvordan jeg har, eller når jeg roter med begrepene, eller ikke forstår det som skjer rundt meg eller i meg. Gud er mer interessert i barnet i meg, enn at jeg opptrer som en voksen mann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar