Til minne om C.S Lewis

Det er mye som kunne skrives på minnedagen for C.S Lewis i dag. Forfatteren av bøkene om Narnia er jo så mangefasettert. Vi kunne bruke ord som lærd, apologet, filosof. Alt passer. Personlig er det hans ærlighetsteologi etter sin kones død, som har betydd mest for meg. I boken "En sorg som min", som Luther forlag ga ut i 2010, skildrer han hudløst, så utildekket, sin sorg at når den utkom første gang valgte Lewis å utgi den under pseudonym.

Selv mistet han barnetroen under studietiden. 15 år gammel bekjente han åpent at han var ateist. Troen skulle han finne tilbake til gjennom vennskapet med J.R.R Tolkien, Charles Williams og G.K Chestersons. For den spesielt interesserte anbefaler jeg boken "The Inklings", skrevet av Humphrey Carpenter, en bok han vant Sommerset Maugham Award for. Min utgave er fra 1981. Den skildrer det unike vennskapet mellom Lewis, Tolkien og Williams.

Det var kanskje de lange samtalene med Tolkien, som Lewis forsøkte å argumentere imot, at Lewis som den bortkomne vendte tilbake til Gud. Han skildrer det slik: 'motvillig, kjempende, sparkende og speidende i alle retninger for å finne en måte å flykte på.' Dette skjedde i 1931.

Til tross for samtalene med Tolkien, som var katolikk, ble C S Lewis, eller Clive Staples Lewis, anglikaner. Etter hvert skulle han bli svært fascinert av Den ortodokse kirke. Det skjedde i forbindelse med et besøk på Rhodos hvor han fikk del i den ortodokse liturgien for første gang. Etter det foretrakk han den.

Han skrev apologetikk, altså trosforsvar, oppbyggelsesbøker - prøv deg på hans bok om Salmene! - og barnebøker. Jeg har allerede nevnt Narnia-bøkene, som også er blitt filmatisert.

Den innbitte piperøkende ungkaren møtte den store kjærligheten i Joy Gresham, som han giftet seg med i 1956. Hun var en jødisk kvinne som hadde kommet til tro på Jesus. Da de giftet seg hadde hun allerede fått diagnosen kreft i skjelletet. De to fikk fire år sammen.

I 1963 måtte Lewis forlate universitetet i Cambridge. Da hadde han vært professor i litteratur siden 1954. Årsaken var at han hadde pådratt seg et hjerteproblem. Han døde 22. november samme år. Nyheten om hans død ble overskygget av mordet på John F. Kennedy som fant sted samme dag.

50 år siden trosforsvareren og eventyrfortelleren C.S Lewis døde

Jeg husker fremdeles den rystende følelsen jeg satt igjen med etter å ha lest 'Djevelen dypper pennen'. Det begynner å bli mange høstmørke kvelder siden. Men følelsen gjenkalles uten noe problem når jeg skriver disse linjene i anledning av at det i dag er 50 år siden C.S Lewis døde.

På samme dag som president J.F Kennedy. Dermed kom hans død noe i skyggen av mordet på den amerikanske presidenten.

'Vi blir fortalt at Kristus ble drept for oss, at hans død har vasket bort våre synder, og at ved å dø gjorde han døden funksjonshemmet ... Det er kristen tro. Det er hva vi må tro'.

Sa han. Og mer til. Få har vel vært tydeligere med sin kristen tro enn denne professoren. En intellektuell. Briljant med ord og ikke minst med allegoriens kunst. Hvem har vel ikke latt seg fascinere av Narnia og hele den verden som Lewis skapte, ikke bare for barn, men for alle aldre. Han gav seg eventyret i vold, og hjalp oss til å finne bilder og uttrykk for tilværelsens store spørsmål.

Hadde det noe med at han var ire? Vokst opp med den keltiske tradisjonens fortellerglede?

Clive Staples Lewis ble født i Belfast i Irland 29.november 1898. Hjemmet var fylt av bøker. Allerede som barn elsket han å lese. Men oppveksten var ikke bare god. Moren dør i kreft når C.S Lewis er 12 år gammel. Under studietiden mister han sin barnetro, og bekjenner seg etter hvert som ateist.

Det er blant annet gjennom vennen, J.R.R Tolkien, at han finner tilbake til sin kristne tro. Til å begynne med for å imøtegå Tolkien som var katolikk, men det var noe med det Tolkien sa som dro i han. Han har sagt det selv slik: 'motvillig kjempende, sparkende, jeg så meg om i alle retninger etter en fluktrute'.

Omvendelsen til Kristus finner sted i 1931. Han slutter seg til den anglikanske kirke. Men han er økumen. Han tiltrekkes både av den katolske kirken, men også av den ortodokse. I forbindelse med et besøk på Rhodos, tar han del i den ortodokse påskeliturgien, og blir så fascinert av den, at han senere holder foredrag om det han har opplevd.

C.S Lewis skulle blir en av vår tids fremste trosforsvarere. Det skjer gjennom en rekke bøker. Han blir professor i  litteratur ved universitetet i Cambridge.

Etter en tids brevveksling gifter han seg med den amerikanske forfatterinnen Joy Gresham, Hun har jødisk bakgrunn, og har som Lewis blitt en kristen. Det skulle vise seg at hun hadde kreft i skjelettet. Tilstanden bedrer seg, og de får noen gode år sammen, til hun dør i 1960.

C.S Lewis er knust. I den sjelekamp og sorg han nå går igjennom skriver han en bok som han utgir med pseudonym: A grief Observed. En venn av Lewis skulle komme til å anbefale den for Lewis som hjelp til å komme igjennom sin sorg! Først etter hans død skulle det bli kjent at det var han som hadde skrevet denne boken.

22.november 1963 dør han etter en tids problemer med hjertet.

Her kan du finne en oversikt over et program fra BBC som er laget om Lewis og dette jubileet, sammen med flere avisartikler, blant annet fra New York Times:

https://www.cslewis.com/blog/remembering-c-s-lewis-50-years-later-2/