Viser innlegg med etiketten helvete. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten helvete. Vis alle innlegg

fredag, november 24, 2017

Den nye nådelæren og fortapelsen

Pål Kristian Helmersen (bildet), utdannet teolog fra Ansgarskolen, pastor og medlem av pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe, er en tydelig evangelikal røst jeg med glede lytter til i en forvirret tid som vår. Han er også redaktør og oversetter av den populære StudentBibelen, og redaksjonell konsulent for Bibelforlaget i forbindelse med produksjonen av Bibelen Guds Ord. Nå har han skrevet en kommentar til de læremessige utglidningene i den nye nådebevegelsen. Med hans tillatelse gjengis kommentaren her. Det er all grunn til å rope et tydelig varsko mot det som nå skjer i denne bevegelsen:

«Sender Gud mennesker til helvete?» spør en av den nye nådelærens profilerte talsmenn på sin blogg. En venn deler stykket på fb og skriver «Gud er bare agape ubetinget kjærlighet!!! Derfor tror jeg ikke på helvete ...» Her er min kommentar:
Dette er en fullstendig liberalteologisk avsporing! Har ingenting med Guds agapé-kjærlighet å gjøre. Gud er IKKE "bare agape ubetinget kjærlighet", slik du skriver i kommentaren din ovenfor. Hvor har du det fra?
Gud er Faderen og Sønnen som elsker hverandre i Den hellige ånd. Den treenige Gud er skaper. Han skapte fordi Han er god og vil dele sitt liv med oss. Siden Han elsker det Han har skapt vil Han også frelse og bevare det og føre det frem til fullendelse. Alt sammen i tråd med sin evige plan og gode vilje. Derfor hater Han nødvendigvis det som ødelegger det Han elsker.
Guds vrede er rett og slett Hans fortærende og uslukkelige kjærlighet som reiser seg mot det som ødelegger det Han elsker. Uten vrede mot det onde, ingen kjærlighet til det gode. Hvis du ikke reagerer med vrede og hat mot den/de som måtte mishandle og ødelegge dine kjære, ja da må man jo lure på hvor kjære de egentlig er for deg.
Problemet med Guds altomfattende og betingelsesløse kjærlighet er at Han ikke bare elsker alle, dvs. til og med de onde og vrange, Han elsker også deres ofre. Guds rettferdige kjærlighet vil alltid, til tross for at Han også elsker synderen, i tiden eller evigheten sørge for å godtgjøre den rettferdiges lidelse og holde den skyldige ansvarlig. Å strippe den skyldige for hans skyld, er å umyndiggjøre og frata ham ansvar. Det vil si å krenke den skyldiges frie vilje. Det vil ikke Gud gjøre.
Gud er rettferdig når Han dømmer. Vi må passe oss så vi ikke i kjærlighetens navn reduserer Gud til en impotent og tannløs snill bestefar. For å si det med C. S. Lewis, om løven Aslan (Kristus): «Han er ikke en tam løve, men han er god!» Gud er ikke tam - men Han er god. Han er vill og farlig men ubeskrivelig god! Og det er forferdelig å falle i Den levende Guds hender! Han elsker oss for høyt til å la synden være siden den ødelegger dem Han elsker.
Guds veier og tanker er annerledes og høyere enn våre. Hans dommer er uransakelige, fullkomne, rettferdige, hellige. Hans kjærlighet er en brennende fortærende ild. Hvem kan tåle den? Hvem kan bo i Hans nærhet annet enn den rettferdige?
Selv om Gud har forlikt verden med seg selv, og Jesus har sonet all verdens synd, og frelsestilbudet og det evige livet er universelt og tilgjengelig for alle, så er det den som vender om og tror og blir født på nytt og kjenner Faderen og Sønnen som får del i det og blir frelst.
De som ikke gjør det, er de som velger sin egen vei, avviser evangeliet og dør i sine synder. De går dessverre ikke over fra døden til livet og fra Satans makt til Gud. De får det som de vil. De velger å være uten Gud. Uten bevisst liv med Ham. De velger i stedet en bevisst evighet borte fra Gud og Hans herlighet, et liv for all evighet adskilt fra alt det gode som Guds evige, fullkomne liv innebærer.
En klassisk, historisk og forsvarlig lesning av Bibelen gjør det helt klart at livet har to utganger - én (Himmelen) som mennesket bør gjøre alt som står i dets makt for å vinne (av nåde ved tro), og én (fortapelsen, ildsjøen, helvete, gehenna, hades osv.) det bør gjøre alt det kan for å unngå. Håper du ser det - og samtidig klarer å holde fast på og fryde deg i Guds ufattelige kjærlighet. Han elsker deg som du er og ikke som du burde være, for ingen av oss er som vi burde være. BlessU"

tirsdag, april 26, 2011

Rob Bell og forførelsen om at Gud ikke dømmer noen til helvete

Det pågår en intens åndelig krig om sannheten i vår tid. Kanskje ikke så underlig, all den stund tiden før Jesu gjenkomst i følge Guds ord er en tid hvor "Ånden sier utrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger." (1.Tim 4,1)

Den heteste debatten handler om en bok skrevet av en amerikaner - det kommer jo som regel derfra - som heter Rob Bell. Som barn av Emerging Church bevegelsen, som kjennetegnes ved at den skal redefinere klassisk kristen tro, har Rob Bell skrevet en bok som heter "Kjærligheten vinner", hvis konlusjon er at Gud ikke vil dømme noen til helvete. Ikke rart at man blir populær av slikt. Rob Bell skal visstnok nå være en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer i følge TIME Magazine, og i følge samme magasin skal Rob Bell være i "forkant av en nytenkning om kristendom i Amerika".

En undersøkelse gjennomført av analysebyrået Barna i forbindelse med bokutgivelsen viser at 25 prosent av «gjenfødte kristne» i USA tror at alle mennesker blir frelst. 26 prosent mener at en persons religion egentlig ikke har noen betydning, fordi alle religioner har samme lære. Analysebyrået Barna definerer «gjenfødte kristne» som mennesker som har forpliktet seg personlig overfor Jesus Kristus som sin frelser, og som tror at de kommer til himmelen etter døden fordi de har bekjent sine synder og tatt i mot Jesus Kristus som sin frelser.

Nå er ikke Rob Bells påstander nye. De dukker opp med jevne mellomrom i kirkens historie. Det "nye" er at det er mer grobunn for denne tenkningen i dag hvor troen er blitt så individualisert, og hvor mennesker plukker litt her og litt der og setter sammen det som er "deres" tro. Det er ikke lenger snakk om å "stride alvorlig for den tro som èn gang for alle ble overgitt til de hellige" (Jud 3), men heller plukke det som passer en selv best. En premissleverandør til denne utvannede kristentroen er Emerging Church Movement.

De fleste av dem liker godt Joh 3,16, men leser man Joh 3,16 - Den lille Bibel - så ser man der klart og tydelig for alle som kan lese at Jesus selv taler om en evig fortapelse. Nå gjør Han det en rekke steder - faktisk taler Jesus veldig mye om fortapelsen - men egentlig holder det å sitere Joh 3,16 for å avvise denne "nye" læren som fullstendig ubibelsk:

"For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Fortapelsens grufulle mulighet eksisterer - men når hørte du sist noen undervise om det i menigheten du tilhører?

Se også:

http://www.vl.no/kristenliv/article126364.zrm

Snart publiseres første artikkel på bloggen med tittelen: "Veien til helvete", hvor jeg gjennomgår Bibelens lære om en evig fortapelse. Følg med!