Det går an å bli for åndelig

Det går an å bli for åndelig, akkurat som du kan ta for mye Møllers tran! Vi er skapt av Gud Fader som et helt menneske: ånd, sjel og kropp. Da må vi ta vare på alle tre bestanddelene.

Jeg husker Edin Løvås ved en anledning sa: "Det hender jeg blir sliten og lei, og orker ikke å be. Da pleier jeg å gå inn i mitt lønnkammer, stille meg midt i rommet og si til Gud: 'I dag er jeg sliten og lei. Nå stikker jeg ut en tur. Ha det bra. Gud!' Og så går jeg ut." Dette er sunn åndelighet.

Når alt dreier seg om bønn, bibellesning, faste, møter, evangelisering, så står vi i fare, ikke bare for å brenne ut, men også for å karikere den kristne tro. Det finnes ingen tro som som er så kroppsfokusert som den kristne tro. Du skal ikke lese mye i Det nye testamente før du oppdager det. Vi snakker til og med om kroppens oppstandelse!

Mange kristne går rundt med stadig dårlig samvittighet: det er så mange behov, så mye nød, og så tærer denne dårlige samvittigheten på oss, og noen blir syke. Et ord av Jesus har blitt meg til stor hjelp i denne sammenhengen: "De fattige har dere alltid iblant dere." Med andre ord: behovene vil alltid være der, de tar aldri slutt. Men hvis ikke vi tar vare på oss selv, har vi til slutt ikke noen krefter igjen til å ta oss av andre og deres behov.

Jeg øver derfor på det vakre, men dog så vanskelige og utfordrende ordet:

selvivaretagelse.

Smak på det ordet noen minutter og gjenta for deg selv:

selvivaretagelse

"Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros," skriver apostelen Paulus, og så legger han til: "legg vinn på det!" (Fil 4,8)

Francis Schaeffer, et av det 20.århundres store apologeter, trosforsvarere, forteller at han ble for åndelig en periode, og fikk hjelp til å bli et sunnere menneske, da han oppdaget rikdommen i kunsten, musikken og litteraturen.

Og Grundtvig sa det slik: "Menneske først, kristen så!"

Jeg husker jeg reagerte kraftig på det utsagnet da jeg var ganske ny på troens vei. Nå i mer moden alder, synes jeg det er både sant og godt. Men det burde ikke være noen motsigelse.

I dag har jeg gleden av å brygge meg en god kopp te, ta på meg en genser, kroe meg oppi sofaen og lese en roman. Så skal jeg ta meg en tur ut. Med GOD samvittighet, og så skal jeg takke Gud for at jeg er et MENNESKE.

- Om 10 år vil legeassistert selvmord være lovlig i Nord-Europa

For mange år siden leste jeg en bok som gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Originaltittelen var: "Whatever Happened to the Human Race". Når Luther forlag ga den ut i 1982 fikk den tittelen: "Menneske - hva er du verd". Den er skrevet av teologen og filosofen Francis A. Schaeffer, grunnleggeren av L'Abri i Sveits og den anerkjente amerikanske kirurgen C. Everett Koop.

Boken blottla en hel rekke symptomer på den snikende nedvurderingen av menneskeverdet i det sekulariserte samfunnet. I boken beskrev Schaeffer/Koop situasjonen for de ufødte, de nyfødte og de uproduktive/uønskede der konsekvensene er tydelige: fosterdrap og eutanasi - det vil si aktiv dødshjelp.

Boken var aktuell den gangen og kanskje enda mer i dag. Den er hva jeg vil kalle et profetisk forvarsel på det som både har kommet, nemlig fosterdrapet, og som nå kommer for fullt, nemlig aktiv dødshjelp.

Jeg kom til å tenke på denne boken når jeg leste artikkelen til journalist Bjørgulf K. Bjåen i Vårt Land i går. Det var skremmende lesning. En europeisk autoritet på eutanasi, professsor og lege, Georg Bosshard, spår lovendringer i Nord-Europa som vil føre til at man vil tillate aktiv dødshjelp. Dette vil skje i løpet av 10 år, sier Bosshard.

Logikken er enkel og brutal: Å avslutte liv i mors mage er lov. Da bør kan kunne få avslutte sitt eget liv, om man ønsker det, om sykdom blir for tung å bære.

Og journalist Bjåen dokumenterer endringene som er i ferd med å legge grunnen for at eutanasi vil bli tillatt:

* Seks av ti svensker sier ja til aktiv dødshjelp. Bare 14 prosent sier nei.

* Syv av ti dansker vil fjerne forbudet mot aktiv dødshjelp. Bare 11 prosent vil beholde forbudet.

* Syv av ti nordmenn er svært eller litt enige i påstanden: Legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid.

* I Finland har et opprop som krever legalisering av aktiv dødshjelp samlet over 50.000 underskrifter. Kravet er overlevert den finske Riksdagen.

Journalist Bjåen skriver også at en tverrpolitisk gruppe folkevalgte i Sverige forsøker å få saken opp på den politiske dagsorden. Alle svenske partier, bortsett fra Kristdemokraterna, er med.

Artikkelen slår også fast at land med et liberalt syn på abort også har et liberalt syn på dødshjelp. Både i Høyre og i Fremskittspartiet her hjemme er det krefter som ønsker å åpne opp for eutanasi i Norge.

Kallet går nå til alle Gud har kalt til å stå på murene i forbønn for land og folk til å våke og be!

Billedtekst: Foto av framtiden av mitt eksemplar av boken til Schaeffer/Koop.

Evangelikale forbilder, del 2

Jeg har mye å takke Norges kristne student- og skoleungdomslag for - eller Laget - som organisasjonen kalles i dagligtale. Det var i Laget jeg først lærte betydningen av å ha en stille stund hver dag, og det var i Laget jeg lærte å bli glad i Bibelen og forstå at den er Guds evige uforanderlige og autoritative ord.

Og det var i Laget jeg stiftet bekjentskap med Edith og Francis Schaeffer (bildet) for første gang. De to var med på å legge grunnlaget for både Bibelglede og et ønske om Bibeltroskap som har vart frem til denne dag. At Bibelen var eneste autoritet for liv og lære ble en overbevisning allerede tidlig på 1970-tallet - som jeg ikke fra veket fra eller angret på. Sikrere fundament for troen finnes ikke.

Mye falt på plass i 1986 da jeg leste "The Great Evangelical Disaster", som i norsk oversettelse fikk tittelen, "Skjebnetime", utgitt på Ansgar forlag. Denne boken tok et kraftig oppgjør med den snikende liberalteologien innen evangeliske kretser. Boken fortjener å bli lest den dag i dag fordi den er et glitrende forsvar for Bibelens autoritet.

Om Bibelen skriver Francis Schaeffer blant annet:

"I dag er det to grunner til å være streng og ikke inngå kompromisser når det gjelder Bibelens ufeilbarlighet. Først og fremst fordi det er den eneste måten å være tro mot det Bibelen lærer om seg selv, mot det Jesus sier om Bibelen og mot det kirken har trodd gjennom alle tider. Dette alene skulle være god nok grunn, men i dag er det også en annen grunn for å holde strengt på Bibelens ufeilbarlighet: Fordi vi har vanskelige tider fremfor oss, for oss selv og for våre åndelige og kjødelige barn. Og uten et sterkt syn på Bibelen som vårt fundament, vil vi ikke være sterke nok til å stå imot alle vanskelighetene som vil komme. Hvis ikke Bibelen er uten feil, ikke bare når den taler om frelse, men også når den taler om historien og om verden, har vi ikke noe grunnlag for å svare på spørsmål om hvordan universet oppsto og ser ut og hvorfor mennesket er så unikt og verdifullt. Vi vil heller ikke ha moralske absolutter eller sikkerhet om at vi er frelst, og neste generasjon kristne vil ikke ha noenting igjen å stå på. Våre åndelige og kjødelige barn vil få overlevert et sviktende fundament som de ikke ha bygge sin tro eller sitt liv på." (Francis Schaeffer: Skjebnetime. Ansgar forlag 1986, side 32)

Sviket mot Guds ord er et forholdsvis nytt fenomen i kirken. Frem til for 200 år siden trodde hver eneste kristen at Bibelen er ufeilbarlig.

At Schaeffer fremdeles er svært aktuell viser det faktum at den nye nådebevegelsen her i Norge har avskrevet Bibelen som Guds ord til oss. En av dens forkynnere sto nylig frem i Kristiansand og fortalte at han var blitt fri som menneske den dagen han kastet Bibelens autoritet fra seg.

Men dermed kastet han også selve fundamentet for sin tro fra seg, og vil nå være prisgitt seg selv som sin høyeste autoritet. Lykke til med det prosjektet! Det vil vise seg å være som en sumpmyr.

Det var under de omtumlende årene som fulgte 2.verdenskrig at Edith og Francis Schaeffer dro fra USA til Europa som misjonærer. I Sveits - i 1955 - grunnla de L'Abri fellesskapet, et trygt ly i de sveitsiske alper hvor unge mennesker kunne komme for å studere og søke å finne meningen med livet. Hvor mange intellektuelle tvilere som ekteparet Schaeffer har hjulpet til en levende tro på Herren Jesus, vet alene Gud. Men det er mange. Ekteparet Schaffer gav redelige og troverdige svar, fordi ungdommene også så troen kroppsliggjort i deres liv.

(fortsetter)

Hva er den primære trusselen?

'Det sentrale problemet i vår tid er ikke liberalisme eller modernisme, heller ikke den gamle romerske katolisismen eller den nye katolisismen, eller trusselen om kommunisme, ikke en gang trusselen om rasjonalisme og monolittisk konsensus som omgir oss (eller, jeg vil legge til i dag, postmodernisme eller materialistisk forbruk eller sensualisme eller hva).

Alle disse er farlige, men ikke den primære trusselen. Det virkelige problemet er dette: Jesu Kristi kirke, både individuelt og som fellesskap, tenderer til å gjøre Herrens arbeid i kjødelig kraft i stedet for i Ånden. Det sentrale problemet er alltid midt blant Guds folk, ikke i omstendighetene rundt dem.'

Francis A. Schaeffer (bildet): No Little People, Wheaton, 2003, side 66. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen. Schaeffer (1912-1984) var en amerikansk konservativ teolog, evangelikal pastor, filosof og apologet.

Edith Schaeffer er død

Edith Schaeffer døde i dag, 98 år gammel. Hun er kanskje best kjent som kona til Francis Schaeffer, det 20 århundres mest kjente og anerkjente kristne apologet, eller trosforsvarer.

Men Edith Schaeffer levde ikke i skyggen av sin mann. Hun sto på egne bein, både som medgrunnlegger av L'Abri, kurssenteret i de sveitiske alpene, som har hjulpet så mange til å komme frem til en levende tro på Herren Jesus, som forfatter av en rekke bøker og ikke minst som en åndelig mor for mange søkende mennesker.

Begge - både Francis og Edith Schaeffer - viste et betydelig mot i møte med den voksende liberalteologien i kristne kretser i deres samtid. De valgte å stå på Guds ords klippegrunn, selv om det betydde at de måtte forlate det kirkesamfunnet de i mange år hadde tilhørt, og tjente.

Biografien om dem har betydd mye for meg, men så har også flere av Edith Schaeffers bøker. Boken om L'Abri forteller historien om et trosprosjekt, et studiesenter i Sveits, som nettopp har lagt grunnen til å forsvare Bibelens sannheter, har vært viktig for meg, men det har også hennes bok "The life of prayer' som inneholder en ærlighetsteologi vår tids kristenhet er i desperat behov for. Edith Schaffer våget å stille de vanskelige spørsmålene om Gud, om utelatte bønnesvar. En annen bok, som har hatt stor betydning for meg, er boken "Affliction", hvor hun skriver om lidelsens problem.

Edith Schaeffer var virksom til det siste.

Du kan lese sønnens minneord her:

http://www.patheos.com/blogs/frankschaeffer/2013/03/goodbye-mom-edith-schaeffer-1914-2013-rip/

L'Abri fortsetter virksomheten med å nå ungdom med evangeliet

3. november fylte Edith Schaeffer (bildet) 96 år, og er fremdeles ved relativ god helse. Edith Schaffer er kona til filosofen og apologeten Francis Schaffer. Sammen grunnla de L'Abri i Sveits, som har vært et senter for søkende mennesker siden grunnleggelsen i 1955.

Edith er født i Wentzhou i Kina, som fjerde barn av George og Jessie Seville, som har pionermisjonærer for China Inland Mission. Det var mens hun gikk på Beaver College i Glenside i Pennsylvania, at hun traff Francis. De ble gift i 1935. I 1948 dro de til Sveits som utsendinger for Independant Board for Presbyterian Foreign Mission. Her startet de L'Abri syv år senere. Og hit har hundrevis av studenter kommet alle år senere for å snakke om den kristne tro.

Ekteparet Schaeffer klarte å skape et miljø for intelektuelle samtaler og diskusjoner, og utfordret de besøkende med grundige bibelstudier basert på overbevisningen om Bibelens autoritet. Slik har det fortsatt også etter at Francis Schaeffer døde i 1984.

Det finnes en egen nettside for L'Abri som absolutt er verd å kikke innom:

http://www.labri.org/

Teologisk seminar i USA tar vare på upublisert materiale etter Francis Schaeffer

En stor samling med brev og korrespondanse, upublisert materiale og lydopptak etter en av vår tids mest kjente apologeter og største kristne tenkere, Francis Schaeffer (bildet), er donert til Southeastern Baptist Theological Seminary i Wake Forest, North Carolina.

Dette vil gjøre det lettere for alle som vil studere livet og tjenesten til denne bemerkelsesverdige mannen som, mer enn noen annen i det 20 århundre, holdt frem Bibelen som Guds evige, uforanderlige, autoritative ord, mot tidens sterke liberale krefter og på den måten hjalp unge studenter og søkende mennesker til en levende tro på Jesus. Avisen Norge idag har nylig publisert hans fantastiske bok: Skjebnetid. Boken ble første gang utgitt av Ansgar forlag, og bør leses av alle som er opptatt av en sunn og sann kristen tro i en tid av forandring og hvor folk kastes hit og dit av et hvert lærdomsvær.

Svigersønnen til Francis Schaeffer, Udo Middelmann, som er president for Francis Schaeffer Foundation, uttrykker stor glede over at deler av Francis Schaeffers livsverk nå blir tatt vare på.

Arven etter Francis A. Schaeffer ivaretas

Selv om det nå er 24 år siden den amerikanske evangeliske kristne teologen og filosofen, Francis Schaeffer døde, ivaretas den store arven etter ham. En todagers konferanse ved Southeastern Baptist Theological Seminary er nettopp avsluttet. Konferansen handlet om hva man kan lære av Schaeffer's trosforsvar, hans syn på den evangelikale bevegelsen og hans bibeltroskap. Udo Middelmann, som er president for Francis A. Schaeffer Foundation, var en av foredragsholderne. Han sa blant annet dette:

"For å forstå Francis A. Schaeffer, må du først se nærmere på hva som var fokus for hans tenkning og undervisning. Vær oppmerksomme på hva som var selve sentrum for hans tenkning når det gjaldt spørsmål om liv og død, politisk autoritet og moralske krav: Han så alt i lys av Gud og Guds ord og hvordan det relaterte seg til mennesket i en fallen verden."

Middelmann sa at Schaeffer var blant de første til å åpne døren til en filosofisk og moralsk tenkning om livet i det offentlige rom. "Han så ingen grunn for å holde det åndelige atskilt fra det offentlige. For Schaeffer var livet holistisk. Han likte å se på rynkene i et ansikt, arbeide med sine hender, og se folk komme og gå. Han hadde et bibelsk syn på mennesket, som en helhet bestående av ånd, sjel og legeme og levende for Gud."

Francis Schaeffer og hans kone Edit, som fremdeles lever, bygget opp L'Abri i de sveitsiske alper. Et sted for trosforsvar, og hvor unge mennesker fra hele verden kommer for å ta del i forelesninger om filosofi og teologi. Schaeffer døde 15.mai 1984 av kreft. Han var pastor i Bible Presbyterian Church.

På bildet ses Edit og Francis Schaeffer.