Gjør som Gud - bli menneske!

Gjør som Gud - bli menneske! Åndelighet på avveier er en åndelighet uten menneskelig ansikt. Når det ikke lenger er plass for skrøpelighet, lek, tvil, spørsmål, undring har troen beveget seg over på et sidespor som kan gjøre livet begrensende og destruktivt. Kravene, også de uuttalte, de du stiller til deg selv, og hva andre pålegger deg, kan etter hvert bli kvelende for det liv og den frihet du er kalt til i Kristus. 

Sann åndelighet og sunn åndelighet har plass til hele mennesket! I alle livets faser. For å bli mer hellig må du bli mer menneske. 

Bjørn Olav Hansen (C)

Det går an å bli for åndelig

Det går an å bli for åndelig, akkurat som du kan ta for mye Møllers tran! Vi er skapt av Gud Fader som et helt menneske: ånd, sjel og kropp. Da må vi ta vare på alle tre bestanddelene.

Jeg husker Edin Løvås ved en anledning sa: "Det hender jeg blir sliten og lei, og orker ikke å be. Da pleier jeg å gå inn i mitt lønnkammer, stille meg midt i rommet og si til Gud: 'I dag er jeg sliten og lei. Nå stikker jeg ut en tur. Ha det bra. Gud!' Og så går jeg ut." Dette er sunn åndelighet.

Når alt dreier seg om bønn, bibellesning, faste, møter, evangelisering, så står vi i fare, ikke bare for å brenne ut, men også for å karikere den kristne tro. Det finnes ingen tro som som er så kroppsfokusert som den kristne tro. Du skal ikke lese mye i Det nye testamente før du oppdager det. Vi snakker til og med om kroppens oppstandelse!

Mange kristne går rundt med stadig dårlig samvittighet: det er så mange behov, så mye nød, og så tærer denne dårlige samvittigheten på oss, og noen blir syke. Et ord av Jesus har blitt meg til stor hjelp i denne sammenhengen: "De fattige har dere alltid iblant dere." Med andre ord: behovene vil alltid være der, de tar aldri slutt. Men hvis ikke vi tar vare på oss selv, har vi til slutt ikke noen krefter igjen til å ta oss av andre og deres behov.

Jeg øver derfor på det vakre, men dog så vanskelige og utfordrende ordet:

selvivaretagelse.

Smak på det ordet noen minutter og gjenta for deg selv:

selvivaretagelse

"Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros," skriver apostelen Paulus, og så legger han til: "legg vinn på det!" (Fil 4,8)

Francis Schaeffer, et av det 20.århundres store apologeter, trosforsvarere, forteller at han ble for åndelig en periode, og fikk hjelp til å bli et sunnere menneske, da han oppdaget rikdommen i kunsten, musikken og litteraturen.

Og Grundtvig sa det slik: "Menneske først, kristen så!"

Jeg husker jeg reagerte kraftig på det utsagnet da jeg var ganske ny på troens vei. Nå i mer moden alder, synes jeg det er både sant og godt. Men det burde ikke være noen motsigelse.

I dag har jeg gleden av å brygge meg en god kopp te, ta på meg en genser, kroe meg oppi sofaen og lese en roman. Så skal jeg ta meg en tur ut. Med GOD samvittighet, og så skal jeg takke Gud for at jeg er et MENNESKE.

Om å bli mer menneskelig

Jeg finner stadig gull i bøkene til Jean Vanier.  Her sammen med en av beboerne i bofellesskapet L'Arche, som er psykisk utviklingshemmet. I dag fant jeg dette, og synes det var så godt at jeg måtte oversette det for bloggens lesere:

'Det er fordi vi hører til sammen med andre og ser dem som brødre og søstre i deres menneskelighet, at vi ikke bare aksepterer dem som de er, med ulike gaver og kapasiteter, men ser hver av dem som en person med et sårbart hjerte.

Vi lærer å tilgi dem som sårer eller avviser oss; vi ber om tilgivelse fra dem som vi har såret. Ydmykt lærer vi å akseptere de som peker på våre feil og dumme ting vi gjør og som utfordrer oss til å vokse i sannhet og kjærlighet.

Vi støtter og oppmuntrer hverandre på reisen til indre frihet. Vi lærer hvordan vi kan være nær de som er svakere og mer sårbare, de som kanskje er syke, som går gjennom en krise eller sørger.

Vi aksepterer våre egne begrensninger og svakheter, og vi oppdager at vi trenger og vi lærer å sette pris på andre og takke dem'.

Jean Vanier i boken Becoming Human, side 59.

Jesus - sann Gud og sant menneske

Med hele den verdensvide kirke bekjenner jeg at Jesus er 'sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske ...' (Trosbekjennelsen fra Nikea 325/Konstantinopel 381)

Sann Gud og sant menneske. Likevel er det lett å overse Hans menneskelighet, og kun relatere seg til Jesu guddommelige side. Vi tenker på Hans skaperkraft, alle undergjerningene og helbredelsene.
tilMen her hjelper påsken oss. Jesu lidelseshistorie får frem sannheten om at Jesus også er 100 prosent menneske. Jeg tenker på det vi leser om Ham i Getsemane:

'Han tok med seg de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru'. (Matt 26,37)

'Min sjel er tynget til døden av sorg'. (Mark 14,34)

'Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som blodsdråper ned på jorden'. (Luk 22,44)

' ... overveldet av sorg'. (Luk 22, 45)

Dette viser oss med all tydelighet at Jesus er prøvd i alle ting, som Skriften sier, for stilt overfor all den lidelsen Han går igjennom både i Getsemane, under forhøret og senere i forbindelse med korsfestelsen, viser at Jesus ikke bare var 100 prosent sann Gud, men også 100 prosent sant menneske. For dette er sanne menneskelige reaksjoner. Jesus var ikke et overmenneske. Han var et sant menneske.

For meg er dette til stor hjelp i det jeg selv opplever med egen sykdom. Ikke fordi jeg kan sammenligne meg med Jesus, men fordi jeg har mine menneskelige reaksjoner på det å være syk og leve med sykdom. I dette kan jeg også kjenne på noe av det Jesus gikk igjennom. Det gjør at Jesus kommer meg nærmere, fordi Han selv har vært der jeg er.