Med hele den verdensvide kirke bekjenner jeg at Jesus er 'sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske ...' (Trosbekjennelsen fra Nikea 325/Konstantinopel 381)
Sann Gud og sant menneske. Likevel er det lett å overse Hans menneskelighet, og kun relatere seg til Jesu guddommelige side. Vi tenker på Hans skaperkraft, alle undergjerningene og helbredelsene.
tilMen her hjelper påsken oss. Jesu lidelseshistorie får frem sannheten om at Jesus også er 100 prosent menneske. Jeg tenker på det vi leser om Ham i Getsemane:
'Han tok med seg de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru'. (Matt 26,37)
'Min sjel er tynget til døden av sorg'. (Mark 14,34)
'Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som blodsdråper ned på jorden'. (Luk 22,44)
' ... overveldet av sorg'. (Luk 22, 45)
Dette viser oss med all tydelighet at Jesus er prøvd i alle ting, som Skriften sier, for stilt overfor all den lidelsen Han går igjennom både i Getsemane, under forhøret og senere i forbindelse med korsfestelsen, viser at Jesus ikke bare var 100 prosent sann Gud, men også 100 prosent sant menneske. For dette er sanne menneskelige reaksjoner. Jesus var ikke et overmenneske. Han var et sant menneske.
For meg er dette til stor hjelp i det jeg selv opplever med egen sykdom. Ikke fordi jeg kan sammenligne meg med Jesus, men fordi jeg har mine menneskelige reaksjoner på det å være syk og leve med sykdom. I dette kan jeg også kjenne på noe av det Jesus gikk igjennom. Det gjør at Jesus kommer meg nærmere, fordi Han selv har vært der jeg er.
