Kristi sinnelag

 Det er mange virkelig dyptgripende åpenbaringsinnsikter i Filipperbrevet. Det er en som det er en utfordring for oss fra Ånden som denne generasjonen vil bli kjent med i sin helhet. Passasjen sier: "La dette sinnet være i dere som også var i Kristus Jesus!" (Fil 2:6 NKJV) Det står på denne måten i ESV: "ha dette sinn mellom dere, som er deres i Kristus Jesus." Vi kan ha åndelige tanker og holdninger som også var til stede i personen Yeshua.

Han ydmyket seg selv til døden, men ble så høyt opphøyet over alt. Det bekreftes også på nytt i 1. Korinterbrev 2 at vi har tilgang til «Kristi sinn». Vi kan forstå og nærme oss omstendigheter fra samme perspektiv og forståelse som Herren Jesus gjorde og ville. Det er en unik kvalitet på åndelig liv og individuell opplevelse som Herren forventer skal bo i hans modne rest.

Jeg tror det er en følelse av at det haster i dag for å leve i henhold til det ordinerte mønsteret (la dette sinnet være i deg) som vil diktere og styre våre åndelige liv. Tilgang til Herren er et stort emne. Nærhet til Ham! Han lovet at hvis vi nærmet oss ham, så vil han nærme seg oss. Hvis vi overvinner, får vi lov til å sitte sammen med ham på hans trone. Det er et enda høyere kall enn å stå foran tronen. Denne forskjellen gjøres i dag av de som følger hans råd og kjøper av ham gull lutret ved ild, hvite klær for å dekke skammen over vår nakenhet og øyesalve for å salve øynene våre så vi kan se. (Åpenbaringen 3:18)

- Paul Keith Davis (bildet)/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

- 

Kristi sinnelag

"De forfølger oss gjennom undertrykkelse, og vi konfronterer dem gjennom tilgivelse. De styrer oss ved dominans, og vi viser ydmykhet. Vår tro vet at undertrykkelse forsvinner, men tilgivelse varer evig. Den første er en illusjon og den andre er livet, og dør aldri."

- Metropolitt Paul (Yazigi), kidnappet og fortsatt savnet i Syria siden 2013 (bildet)/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
 

Kontemplasjon: Omvendelsen stanser ikke opp

"En vedvarende praktisering av kontemplativ bønn er avgjørende for gjenoppbyggingen av den kristne tro fra bunnen av. Over tid vil en gjentagende, trofast praksis, få oss til å bli sittende på et nytt fundament.

Objektivt sett var dette fundamentet alltid der, men vi er ikke våkne nok til å se det og aktivt trekke veksler på det. Kontemplasjon hjelper oss til på en naturlig måte komme i berøring av "Kristi sinn": "en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst." (1.Kor 2,16). Dette nye perspektivet og fundamentet tillater oss å se ting for hva de egentlig er - og for hva de ikke er. Det er faktisk en radikal endring av sinnet, metanonia, eller omvendelse.  For de fleste av oss er omvendelsen ikke noen engangshendelse; den skjer igjen og igjen gjennom hele livet på stadig nye nivåer - etter hvert som vi får innsikt. Jeg er snart 74 år, og fortsatt er dette en daglig hendelse.

Kontemplasjon hjelper meg til å nyte alle tingene i seg selv i stedet for i form av sin nytteverdi, betydning eller trussel mot meg. "Jeg" slutter å være det betydelige referansepunktet for alt - eller for noe som helst. Denne bevisstheten utdjupes gradvis på cellenivå, påvirker min pust og alle mine sanser. Tankevirksomheten min vil normalt være den siste skansen som "faller" fordi den overdriver sin egen betydning og undertrykker de andre kunnskapskildene. Det er derfor den sterkeste motstanden mot Gud, den mest ideologiske agnostisisme og ateisme, kommer til uttrykk i et veldig sterkt og svært teoretisk språk.

Fra denne modne og brede bevisstheten, kan jeg senere gjøre hva som må gjøres, men min tilfredshet er ikke avhengig av mine handlinger eller deres utfall. Det er mindre og mindre rom for tvang, fanatisme, oppdiktet spenning eller håpløshet. Hvis jeg personlig identifiserer meg med min egen utkikksplattform, har hver hendelse makt til å bli en snublestein for meg, som kan gripe og kontrollere meg. Dette kunne kalles ubevissthet eller blindhet. Gjennom ettertanke, stopper jeg å sette merkelapper, rangere og kategorisere mennesker og ting og bare se dem uten å la dem eie meg.

Dette er nærvær eller tilstedeværelse, eller hva Simone Weil (1909-1943) ville kalle "helt ublandet oppmerksomhet." Et slikt enkelt syn bringer stille glede og tilfredshet. Likevekt er selve sjelens natur. Jesus kalte det å ha en fred i verden som ingen kan ta fra oss: "Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet." (Joh 14,27)

Jeg befinner meg nå på en solid plattform, over det lave selvets nivå av begeistring - positiv eller negativ. Nå kan jeg begynne å se ting i sin uendelige karakter. Dette er begynnelsen på en ikke-dualistisk tenkning - Kristi sinn. Som Paulus sier: "Bli fornyet av en åndelig revolusjon, slik at du kan ta på seg ditt nye selv som er skapt på Guds måte i godhet og sannhetens hellighet." (Ef 4,24. Jerusalem Bible)

Heretter er jeg et levende paradoks; på en og samme tid helt koblet til andre, på en medfølende, omsorgsfull måte og helt fri til å være meg selv. Min identitet kommer innenfra. 

Jeg ønsker å elske og tjene andre, men jeg kan ikke bruke dem eller trenge dem for å definere meg selv, enten positivt eller negativt. Dette er virkelig friheten til et Guds barn.

"...for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten." (Rom 8,21)

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen." (Gal 5,1)

- Richard Rohr. Daily Meditation for 10.feb 2017. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Hvordan skal vi møte vår fiende?

'Vi er kalt til å møte mennesker akkurat slik de er, og vite at hver og en av oss er like dyrebare og viktige ... Vi kan bære mange sår i våre hjerter. Men det virkelige spørsmålet handler om hvordan vi kan oppdage vår fundamentale identitet som Guds barn som er forent med alle andre som har akkurat den samme identiteten.

Når vi oppdager dette, så vil vi finne veier for å møte hverandre og ha en dialog sammen'.

Jean Vanier i Living Gently in a Violent World, side 73
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.