'Hos et troens menneske finnes to ulike livsholdninger. Den ene: Å få leve for Gud. Den andre: Å leve med Gud.
De motsier ikke hverandre, men det hender at det oppstår en ubalanse mellom dem. Ønsket om å få leve for Gud, i oppofrende tjeneste med de gavene vi har fått, kan føre til utbrenthet. Den som lever med Gud, eier alltid fred, selv når bruset fra omgivelsene er stort.
Vi trenger stadig å bli minnet om det eneste nødvendige: Å gjøre det indre bønnen - stillheten i Gud - til en møteplass. Maria fra Betania er vårt forbilde. Hun vet hvor livet er å finne. Da hun setter seg ved Jesu føtter, vender hun seg ikke bort fra virkeligheten. Hun varmer sin sjel i lyset fra Jesu ansikt. I den stillheten hvor Maria ser på Jesus og Jesus ser på Maria, der oppstår bønnen.
Derfor trengs det tilfluktssteder i tilværelsen, øyeblikk og steder som fører oss tilbake til virkeligheten. De behøver ikke være lange, og de er aldri langt unna. Et blikk på et Kristus-ikon kan være nok til at vi kan komme tilbake til oss og til den kilden i indre som gir evig liv. Et ord til å meditere over kan bli til et brød som gir livsnødvendig næring. Gjentagelsen av Jesu navn kan gjøre oss nærværende for Ham som alltid er hos oss.
Slik får vi tilbake orienteringen som gir livet mening. Den som lever med Gud, bærer frukt for Gud uten selv å vite det, den frukt 'som svarer til omvendelsen'. (Matt 3,8)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar