Å vite noe om et annet menneskes synder, og ikke åpenbare det, og ikke dra fordel av det en vet, det er å vise barmhjertighet.
Dette skulle særprege en kristen.
Vi som til vanlig feirer gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet er blitt veldig utfordret av månedens ord for september, og på årets siste septemberdag, er det godt å minne om dette radikale ordet: 'Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds ære'.
Flere av oss er blitt prøvd på en veldig praktisk måte denne måneden på dette ordet. Hvordan møter vi mennesker - alle slags mennesker - på samme måte som Kristus har møtt oss?
I forbindelse med 'Månedens ord' har jeg tenkt mye på lignelsen som Jesus forteller om den ubarmhjertige tjeneren. Dere husker sikkert lignelsen, men oss likevel minne hverandre på den:
'Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju! Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»' (Matt 18,21-20.
Jesus sier at annet sted: 'Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite'. (Luk 7,47)
Den som vet at han eller henne er en synder, som synder, viser man også barmhjertighet med andre syndere, som synder.
Salige er de barmhjertige, sier Jesus, og så legger han til: 'for de skal få barmhjertighet (Matt 5,7).
Trenger man noe mer enn det? Etter hvert som man blir eldre - og modnes som kristen - forstår en mer om mer behovet for at Gud skal vise sin nåde mot oss. Vi blir bedre kjent med oss selv, og våre syndetilbøyeligheter. I Den Hellige Ånds lys ser vi vår egen synd.
Vi gjør oss samme erfaring som kong David. I sin store botssalme, Salme 51, kan vi lese i vers 5b: 'min synd ...' Ikke andres synd, men 'min'. Bakgrunnen for denne botssalmen er jo at kongen er blitt avslørt av profeten Natan, hvor Natan peker på David og sier: Du er mannen! - etter å ha avslørt hans synd.
Slik også for oss: Den Hellige Ånd avslører min synd for meg.
Derfor kjennes det så veldig meningsfullt ut for meg å be Jesusbønnen hver eneste dag:
'Herre, Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder'.
Det jeg trenger mest - hver dag - er dette: Forbarm Deg over meg!
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar