Hvordan vi praktisk kan leve ut et synlig fellesskap med alle som elsker Kristus, del 1

Jeg er opptatt av hvordan troen kan og skal leves ut i hverdagene. Hvordan kan det vi leser i Bibelen bli 'ord til liv', ord som får bein å gå på, som omsettes til levende tro.

Det ordet som den økumeniske kommuniteten i Taize lever etter i 2014 er dette:

'På vei mot synlig fellesskap med alle som elsker Kristus'.

For å realisere innholdet i dette årsordet har bror Alois (bildet), som er prior for kommuniteten, kommet med fire forslag til hvordan man kan leve ut årsordet i hverdagene:

1) Bli en del av lokalt bedende fellesskap
'Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre'. (Joh 13,34-25)

Ved enkelte anledninger, slik som ved internasjonale møter, blir dette vennskapsfellesskapet synlig. Men disse sammenkomstene skjer nå og da. Men på hvert sted, kan en del av et slikt stort fellesskap, bli funnet, selv om det er bare en fattig etterligning. Det er ikke mulig å leve troen ut alene. Troen fødes når man gjør seg en erfaring av fellesskap, når vi oppdager Kristus som kilden til en ubegrenset enhet.

Lokale fellesskap og grupper skulle i økende grad bli steder for vennskap. Varme steder, hvor man kjenner seg velkommen og hvor vi støtter hverandre, hvor vi er et alternativ til de som er svake, de fremmede, for mennesker som ikke deler våre ideer.

Et forslag til alle: Ville det å ta del i en søndagsgudstjeneste, eller noen andre aktiviteter, med mennesker du ikke har valgt, føre til at du fikk en erfaring av fellesskap?

Et forslag til lokale pastorer og ledere: lytt til unge mennesker, prøv og ønsk velkommen det som de kan gi det lokale fellesskapet; og gjør de eldre oppmerksom på dette.

2) Utvid vennskapet utenfor de grensene som begrenser oss
'Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg'. (Matt 25,40)

Jesus var oppmerksom på alle Han møtte, spesielt de fattige, barna, de som synes uviktige. Følger vi Ham, så kan vi krysse grenser og slå oss i lag med de trengende. Vi kan ta del i solidaritetshandlinger, sammen med kristne fra ulike sammenhenger, ja, også med mennesker som ikke deler vår tro.

Enten fattigdommen er materiell eller åndelig, innebærer solidaritet toveis deling: i det vi sørger for å assistere, er vi ofte de som mottar.

Et forslag til alle: hvorfor ikke velge, for et år, en situasjon i nabolaget og blant mennesker hvor vi kan tilby vårt vennskap, solidaritet som kan bli vist de marginaliserte, de fattige, de syke, de som lider av funksjonshemminger, barn som er overgitt, flyktninger, arbeidsløse?

Et forslag til lokale pastorer og ledere: hjelp unge mennesker til å finne situasjoner hvor solidaritet er nødvendig og mulig.

(fortsettes)