'Den fremste gave vi kan gi vår familie og venner er takknemlighetens gave. Takknemligheten befrir dem slik at de kan fortsette livet uten bitterhet og selvbebreidelser', skriver han om den som får muligheten til å forberede sin egen død.
Nouwen skriver også om de dødes vennskap, på en måte som også er befriende. Jeg har oversatt følgende fra boken 'Bread for the Journey':
'Når vi blir eldre får vi enda flere å minnes - de som har gått i forveien. Det er svært viktig å minnes dem som har elsket oss og dem vi har elsket.
Å minnes dem er å la deres personlighet inspirere oss i hverdagen. De kan finnes der i bakgrunnen når vi fatter beslutninger langs veien. Foreldre, ektefeller, barn og venner kan være våre medvandrere selv etter døden. Iblant kan de kjennes nærmere etter døden enn mens de levde.
Å minnes de døde er å beholde deres vennskap'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar