Dessverre er det ikke mer de dyktige kardiologene og kirurgene på Feiring kan gjøre for meg. Tre kranglete årer vil fortsette å gi smerter og angina, så dette må jeg nok leve med resten av livet - om ikke Gud helbreder meg. Denne gangen var inngrepet også smertefullt. Etter 10 inngrep så har arrvevet gjort det vanskelig å gjøre det kirurgiske snittet, for å komme inn i hjertet.
Nå venter jeg på hva som spesialistene vil gjøre med den store cysten jeg har i venstre lunge. Jeg venter fremdeles på å få denne undersøkt.
Det er slitsomme dager. 100 meter så er smertene så intense at jeg bare må sette meg ned. Dermed må jeg tilpasse meg den nye virkeligheten. Det er utfordrende, og jeg må gå noen runder med meg selv. Rullestolen jeg er blitt tildelt er jeg ikke blitt fortrolig med, og blir nok neppe det heller.
Jeg kommer til å fortsette med møtevirksomheten, og seminarene i den utstrekning jeg har krefter til det. Takk til alle dere som inviterer meg. Jeg kommer til å ta alle henvendelser på alvor, og ber over dem. Livet må gå videre. Jeg er i Herrens hender - det er det absolutt tryggeste stedet å være. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for gudstjenestene og gudstjenestefellesskapet i Kristi himmelfartskapellet, og ser fram til hver gudstjeneste vi feirer der. Det er godt å be sammen med gode venner, og stifte bekjentskap med nye som finner veien til bønnekapellet inne i skogen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar